Livet etter Paradise Hotel

18.03.2015 - 19:49 5 kommentarer

Hei!

Jeg vet at det er mange som sitter med spørsmål angående oppholdet i Mexico. I dette innlegget tenkte jeg å fortelle litt om hvordan det er å faktisk komme hjem igjen etter et så fantastisk eventyr. 

Vi som fikk bli med på årets Paradise Hotel sesong er utrolig heldige. Bare det å bli plukket ut blant mange tusen er en ære i seg selv. Hele opplegget har vært en helt fantastisk opplevelse som jeg ikke ville byttet ut mot noe som helst. Om det hadde vært mulig, så hadde jeg gjort det hele om igjen og om igjen! bra har det faktisk vært. Vi levde som konger og dronninger, hvor alt ble servert på et gullfat. Maten var digg, vi bodde på et fantastisk fint luksushotell, festet, koste oss i hverandres selskap og nøt livet. Ah, som jeg savner det! Jeg sitter igjen med venner for livet som jeg aldri hadde møtt hvis det ikke hadde vært for deltakelsen. Jeg er så glad i menneskene jeg har tilbringt masse tid med inne på hotellet.  Man blir kjent på en helt annerledes måte, og knytter tette bånd utrolig fort. Det er kanskje vanskelig for dere seere å forstå akkurat det - og det skjønner jeg utrolig godt. Man kan ikke sette seg inn i den situasjonen med mindre du har vært med på det samme. Før vi sjekket inn husker jeg at jeg sa at jeg aldri skulle gråte på TV, og at jeg ikke skjønte hvordan folk kunne bli sååå gode venner på en uke liksom... NÅ skjønner jeg. Jeg skjønner det veldig godt. Man har bare hverandre og er rundt hverandre 24/7 på et lite hotell. Det er klart at man blir fort kjent med hverandre. I tillegg lever vi i en "boble" hvor alt vi tenker på er livet inne på hotellet. I løpet av en dag hadde jeg som regel ingen bekymringer eller tanker som jeg vanligvis har når jeg er hjemme. Man får et helt annet mindset og lever i en annen "verden". Et eksempel på det er at vi ikke hadde tilgang til klokke. Vi visste så og si aldri hva klokken var, og ukene våre bestod av fire dager. Mandag, tirsdag, onsdag, torsdag - mandag, tirsdag, onsdag, torsdag. Fredag, lørdag og søndag "ekstisterte" ikke. Måltidene var satt til bestemte tider på døgnet, og da fikk vi beskjed om at "nå er det middag". Når vi la oss klappet vi bare i hendene, så ble lyset slukket for oss. 

Den største omvendingen etter jeg kom hjem er vel det at jeg plutselig må passe på å få i meg mat. Vi var jo så vandt med å få servert mat til hvert måltid, og da var det bare til å sette seg ved bordet. Når jeg kom hjem kunne jeg seriøst gå i to døgn uten å "huske" å spise. Det gikk faktisk helt i glemmeboksen. Jeg fikk jo ikke beskjed om at det var mat! Haha. Ellers var det veldig rart å plutselig ha mobil, klokke og helg igjen. Ellers hender det veldig ofte at jeg legger meg ned i sengen og venter på at lyset skal bli slukt. Haha! Nå må jeg faktisk gå bort til lysbryteren og slå av lyset selv. 

Nå skal jeg ikke legge skjul på at det har vært ganske tøft også til tider. Man er i et land på andre siden av jordkloden, helt alene - borte fra både familie og venner. Bare det i seg selv er faktisk ganske hardt. Savnet blir ganske jævlig etterhvert, det kan jeg skrive under på. Vi får ikke ha noe form for kontakt med omverdenen, så det blir en del tanker om hvordan de hjemme har det og hva de driver med. De gangene jeg kjente ekstra på kjipheten med å ikke ha mulighet til å bare kunne ta opp iphonen og ringe til venninene mine, var når det skjedde ting inne på hotellet som jeg så gjerne ville dele med dem. Jeg er den vennina som ringer og maser om alt, så det var ganske dritt! Haha. Det var kanskje det eneste som var kjedelig med hele oppholdet. Jeg kan love dere at det var deilig å komme hjem igjen og klemme mine nærmeste halvt i hjel! Den følelsen kan ikke beskrives. Det skjedde selvsagt kjedelige ting på hotellet også som gikk veldig inn på oss. Alt blir tusen ganger verre, for man lever seg sånn inn i "bobla" og spillet at det blir jo helt kriiiise om noe går i mot deg. Noen ganger er man bekymra for seg selv, men det verste er når man er redd for å miste de som står deg nærest der inne. Det er jo selvsagt ikke slik at en person dør om han/hun blir sendt hjem, men oppholdet blir jo sinnsykt mye kjipere om den du omgås mest med blir sendt ut. Vi var alltid på vakt, både for oss selv og for hverandre! Ellers blir man veldig sliten i huet av all tenkinga og grublinga, for det blir det sykt mye av. Det kan jeg love dere. Som jeg sier i en episode: "dette er faktisk braincamp". Og det er det faen meg og! Haha. Når jeg kom hjem var jeg og alle deltakerne sinnsykt slitne, faktisk. Det skulle man ikke trodd, etter et opphold på et luksushotell. Hehe! Det tar på. 

Håper dere koser dere med episodene så langt! Jeg kan love dere at denne sesongen er helt sykt. Masse drama, sex, intriger, humor og ekstremt morsomme hendelser! Pssst... Husk at det er TV og ting blir klippet til. Ikke alt kommer ut slik som det faktisk var i realiteten, men det er en del av gamet. 

Jeg er utrolig takknemlig for hele opplevelsen. Jeg har hatt the time of my life med mine fantastiske venner! I love you guys 

5 kommentarer

N.

18.03.2015 kl.20:30

SÅ bra skrevet. Lurte på om du kunne skrevet litt om ditt forhold til de ulike deltagerne den dag i dag? :)

18.03.2015 kl.22:27

Slo du og eksen din opp fordi du meldte deg på paradise hotel, eller slo dere opp forlengst?

19.03.2015 kl.00:01

Ser du skrive at dokk kje hadde klokke åsånn, elle jaffal kje visste ka klokkå va.

Men fleire av deltakerane he jo klokka på seg? Koss blei det gjort?

Blei dokk liksom bare enige om kor møye klokkå "va" ein dag åsså gjekk alle ud ifrå d?

Øyvind

19.03.2015 kl.12:59

Du glemte å spise på 2 dager fordi du fikk alt servert? Gratulerer.

hei

20.03.2015 kl.18:52

hvem fra paradise er sammen idag?

Skriv en ny kommentar

hits