Nå blogger jeg direkte fra kingsize beden i suiten min. Tv-en står på og surrer i bakgrunnen. Godisposen er godt plassert ved siden av meg. Håret er plassert i en dott på toppen av hode, og sminken er tatt av for lengs. Jeg begynner alltid å tenke på kveldstid. Det er da alle tanker kommer på løpende bånd og jeg kjenner meg.. sentimental? Det er så merkelig å tenke på hvor jeg er i livet akkurat nå. I forhold til hvor jeg var for noen få år tilbake. Jeg tror det har mye med at jeg flyttet å gjøre. Det at jeg flyttet fra Undheim/Bryne (småplasser i Stavanger) til store, fine Oslo. Her er alt liksom så anderledes. Her finnes ikke småstedsyndromet. Jepp, syndromet. For det er et syndrom. Nå er det nok noen som blir irriterte, men jeg tror mange kommer til å kjenner seg igjen. Som kommer til å forstå akkurat hva jeg mener. Bor man i en liten by blir man ofte dømt med en gang man ikke følger saueflokken. Man vokser opp med at resten av den lille byen forventer seg at du oppfører deg på et visst sett. At du kler deg på en spesiel måte. Hvilke verdier du skal ha. At du ikke skal skille deg ut. For med en gang du gjør det, skiller deg ut fra resten, blir du dømt. Kritisert. For “hvem tror du at du er”? Det opplevde jeg. Det er også en av hovedgrunnene for at jeg valgte å flytte. Jeg var lei av å bli fortalt hva som er akseptabelt og ikke. Hvem f*en er de til å bestemme hva som er innafor? Hvem er de til å komme her å sjefe over meg? Hvem er de til å dømme meg for at jeg ikke vil være en av dem? Jeg vil ikke være en av sauene i flokken din. Jeg har alltid vært anderledes. På skolen var jeg den som alltid ville ha oppmerksomheten. Jeg kledde meg i det jeg selv syntes var fint. Jeg sminket meg slik jeg selv ville. Jeg sa meningene mine rett ut, mens jeg visste at de fleste rundt meg var for feige til å innrømme at de egentlig var enig. Med en gang jeg begynte å stå opp for meg selv og please meg selv fikk jeg alltid slengt at “jeg tror meg for mye”. “Jævla selvdigger, land på jorda”. Men vet dere hva? Det går ikke an å tro NOK på seg selv! Man SKAL tro på seg selv! Man skal tenke at man er bra nok. Hvorfor skal man gå rundt å fortelle seg selv at man ikke er bra? Jeg er for å løfte meg selv opp, i steden for å trykke meg selv ned. Det er det nok av, folk rundt oss alle sammen som prøver på hver eneste dag. Haterne finnes det nok av. Vi trenger vel ikke være vår egen fiende, vi også?

I bunn og grunn ville jeg være meg selv, og jeg ville skille meg ut. For vet du hva? De som er så jævlig mainstreem og ikke tørr å stå opp for seg selv, de kommer ingen vei her i livet. De kommer til å stå på det samme, kjedelige punktet resten av deres levetid. Er det virkelig verdt det? Vil du ikke vokse? Vil du ikke oppleve ting du vil, selv om de rundt deg synes at det er teit? Hvorfor skal du høre på de? Hva hjelper det deg? Ingenting. Absolut ingenting. Drit i dem! Gi de fingen, be de dra til et viss sted og gå videre med livet ditt. Gjør det du vil! Kle deg som du vil. Opplev det du vil, og sist men ikke minst oppfør deg AKKURAT som du selv vil. Så lenge du tillater at andre bosser over deg, vil det forme deg deretter. Du vil ikke bli lykkelig, tro meg. Det var ikke jeg, frem til jeg endelig tok valget å flyttet langt, langt bort. Jeg ville mer. Jeg ville bli noe, jeg ville bli et kjent ansikt. Jeg ville bo en plass hvor man blir lagt merke til, i steden for å bli dømt og snakket bak ryggen om. Derfor flyttet jeg. Jeg drømte om noe større. Bryne gjorde meg ikke lykkelig. Tvert i mot, det ga meg absolutt ingenting positivt. Uten om mine næreste venner selvsagt. Hadde det ikke vært for dem hadde jeg flyttet for lenge siden. Jeg mener at så lenge man er snill, trivelig og vennlig er alt annet ubetydelig. For det er det som får deg videre i livet. Å være snill mot andre. 

Så til alle dere som kjenner dere igjen og som kanskje er i samme situasjon som jeg var i tidligere? Fokuser på deg selv. På dine egne mål og drømmer. Fokuser på din egen suksess. Drit i resten! Du er for bra for sånt! For vet du hva? De som forsøker å trykke deg ned, de er allerede langt under ditt nivå. Med deres tankegang kommer de aldri til å vokse. Vær alltid ydmyk, men det å tro på seg selv for mye? Det finnes ikke. Janteloven finnes ikke.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse