Hvem er Isabel?

Tror dere vi kommer til å finne oss selv noen gang? Sånn på ekte? Jeg tror at jeg gjør det, hele tiden.

Jeg trodde jeg var fotballjenta som var en av guttaboys. Hun der som ikke brukte sminke, som hadde håret oppsatt i en kjedelig hale hver eneste dag. Hun der som sparket ball på gressbanen fra klokken 14:00 hver eneste ettermiddag.

Jeg trodde jeg var den jenta som kun brydde seg om oppmerksomhet fra guttene. Jeg trodde at dersom jeg gikk idrettslinja ville jeg få det bra og ha the time of my life. Jeg kunne jo gjøre det jeg likte best; trene. Istedenfor fikk jeg anoreksia.

Jeg trodde aldri at jeg kom til å oppnå noe stort. Jeg trodde jeg kom til å bo på lille Bryne i mange, mange år. Jeg trodde at jeg skulle fortsette på utdanningen til å bli vernepleier, og jeg trodde jeg skulle bli barnevernspedagog. Jeg trodde det var min drøm, og jeg trodde det var mitt kall i livet. For da kunne jeg jo hjelpe barn i samme situasjon som jeg en gang var i.

Men det viste seg at, Isabel? Hun er ingen av de hun en gang trodde hun var. Og hun? Hun vet fortsatt ikke hvem hun er. Ikke på ordentlig.

 

18 kommentarer
    1. Jeg synes du er pen som du er og jeg synes det er litt dumt at du fikser på så mye, men det er ditt valg og du er pen uansett😊❤️

    2. Liker slike type innlegg der du kan skrive om litt dypere ting. Der du kan reflekter litt og sånn at det blir personlig. Du som har bygget opp en stor blogg nå, bruk makten din fornuftig. Skriv om ting som er viktig for deg, og vil at andre skal bli mer oppmerksom på.
      Syns du blir en bedre blogger for hver dag! Bildene du tar blir bare bedre og bedre, innholdet har begynt å bli mer fyldig. Men jeg er interessert i å vite mer om deg og dine tanker, ikke bare overfladiske ting, selv om det også er greit av og til. Stå på Isabell, ikke la andre mennesker knekke deg. Klem

    3. Har akkurat gått gjennom et brudd, så lurte på om du kunne skrive et innlegg om hvordan du kom deg over bruddet med din ex kjæreste? 🙂

    4. Holy moly, der er den Isabel jeg begynte å lese bloggen til tilbake! Og Gud, så deilig det er å se deg tilbake til slike innlegg du alltid skrev før du var med i PH.
      Vet du Isabel selv om du er kjent og selv om du vet hva det virkelige livet er, så er du fortsatt den Isabel du alltid har vært for de som står deg nært og har kjent deg hele livet <3 Og tro meg, du er nydelig sånn som du er med eller uten operasjoner. Men du skal huske på det at du er et forbilde for lillesøsteren din også, hun ser opp til deg. Vil du også det at hun skal operere seg for å bli mer lik deg? (unnskyld at jeg spør på denne måten, men har villet spørre lenge uten å ha våget.) Du skal vite det at jeg støtter deg uansett hva og det har jeg gjort fra dag èn, men jeg bare lurer. Håper du forstår hva jeg mener og ikke tar dette som en negativ kommentar, for som jeg har sagt før jeg digger deg for den du er! Og du er den kjendisen jeg vil møte av alle kjendiser og jeg leser bloggen din hver eneste dag, din blogg er en av mine hverdagsgleder og det vil den være så lenge du blogger her på blogg.no <3 Love you, babe! Klem <3

    5. Ikke fokuser så mye på å finne deg selv, bare gjør de tingene du vil og liker! Man finner aldri seg selv, man kan være selviskker, derimot. Stå på ditt og vær den du føler du er, kanskje verdiene du har idag er noe helt annet om 10 år? Vi er stadig i forandring, psykisk.
      Klem<3<3 (fantastisk innlegg)

    6. Er det ikke å oppnå noe stort å bli barnevernspedagog og hjelpe unge mennesker som har det vanskelig og trenger hjelp?? Er det “større” å leve av å blogge om botox, silikon, klær og sminke?

    7. Nyt det livet du har nå, det har du all rett til å gjøre. Du er ung og har god tid til å finne mening med livet osv. Men jeg tror at du kunne blitt en fantastisk barnevernspedagog, jeg ser mye omsorg i deg og jeg ser på deg som en inspirasjonskilde for barn i en vanskelig situasjon, jeg mener; SE hva du har fått til! Du har greid å snu flere vanskelige situasjoner i livet ditt til noe godt for deg selv, og det skal du være stolt av ☺ Ønsker dere en riktig god ferie, klem ❤

    8. Kjære Isabel
      Fint innlegg. Et jeg på en måte ventet på uten å vite det. Endelig ser du litt inn i deg selv.
      Jeg nærmer meg slutten av tjueårene og det er rart med perspektiv. Ikke glem at du fortsatt er i utvikling og at veldig mye skjer mentalt i den livsfasen du er i nå.
      Om du ender opp med å ta hundre plastiske operasjoner er ikke min sak. Men jeg vil allikevel gi deg noen tanker.
      Jeg liker å tenke på det som et slags røntgenbilde. Masse unaturlige flekker der man har operert, justert, stappet inn og flyttet på. I fremtiden kan man sikkert regne ut hvor mange prosent av din kropp som er din. 67% liksom. Satt på spissen er det ikke hele deg folk kjenner, ser eller elsker.
      Klart de nærmeste liker deg for den du ER og ikke ser ut som. Eller? Har du stilt deg selv spørsmålet om Isabel er bra nok uoperert? Antagelig vil du jo svare nei. Hva sier det om din selvfølelse?
      For det er det det hele dreier seg om. Selvfølelse. Noe grunnleggende. Det handler om en stor sårbarhet og redsel for å bli forlatt eller ikke akseptert. Alle mennesker kjenner på dette fra tid til annen. Det forsvinner ikke ved flukt.
      Du er vakker, Isabel, bare husk at den autentiske deg er vanskelig å få tilbake. Plastiske operasjoner sier én ting (bortsett fra “jeg gjør som jeg vil med egen kropp”) til den tilfeldig forbipasserende og det er: “Jeg er forferdelig usikker, aner ikke hvem jeg er og hva jeg står for, og legger all min verdi i utseende.”
      Bare noen tanker til deg. Ikke ment som hets, bare refleksjoner fra en kvinne til en annen. Lykke til
      Klem Mathilde

    9. Kjære prinsesså mi💟💛❤ det var fint å lese disse refleksjonene dine…så godt nedpå,så oppriktig og så emosjonelt. Du er ung,og har god tid til å finne den ekte Isabell…og du vil – som alle mennesker – gjøre feil, si noe feil,ta feil valg som får feil konsekvenser…men innimellom alt dette vil du gjøre d som er isabell…det som Gjør deg til den du er-med den livserfaringen du har.Det vil gå bra jenta mi..hvil deg nå,..slå i hodeputa…skrik og gråt litt…kom tilbake hjem og velg dine kamper med omhu….det vil gå bra☺

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg