Har dere tenkt på hvor mye innflytelse mennesker i livet ditt har på deg? Hvilken rolle de har? Hvordan ting hadde blitt om du feks ikke hadde møtt bestevenninnen din? Eller om du ikke hadde hatt den familien du har? Ville du fortsatt vært den du er i dag?
Jeg hadde vært en helt annen. Og for å være helt ærlig, tror jeg at jeg hadde vært langt, langt nede i et svart hull hadde det ikke vært for enkelte som har kommet inn i mitt liv i løpet av mine 21 år. Det har så ufattelig mye å si for enkelte. Vi trenger alle en eller annen person som stepper up og virkelig får deg ut av det svarte, jævla, deprimerende kaoset du har endt opp i. For vi har vel alle vært der en gang? Lei av livet, og egentlig bare har villet ligge i senga og sove frem til årskifte?
Jeg hadde en helt jævlig periode i livet mitt. Da jeg var 17 år var alt på det verste, og jeg var helt sikker på at jeg? Jeg var useless. Det kom ikke til å bli jack shit utav meg. Jeg var dum i hodet, jeg var stygg og jeg var ingen noen ville være venn med. For jeg var jo så forbanna deprimert, og ikke noe gøy å ha med å gjøre overhodet. Ikke ville jeg omgås med folk heller – jeg ville være alene. Deppe og synes synd på meg selv. Det var mange faktorer som spilte inn, blant annet at jeg hadde blitt plassert på en innstutisjon i 7 uker, når jeg i grunn egentlig bare skulle være der i èn. Etter det raste alt rundt meg – jeg flyttet ut fra fosterfamilien jeg hadde bodd i 6 år, og ut i egen leilighet. Nå skulle anorektikeren Isabel, på 38 kilo, klare seg på egenhånd. Da kom en av de viktigste personene inn i mitt liv. Jeg tror helt ærlig at hun er en engel, på ordentlig. Hun heter Aida. Aida jobber med ungdom som blir plassert i egen bolig etter fosterhjem. Jeg takker Gud for henne. For hadde det ikke vært for henne, vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag. Med hånden på hjertet, og uten å overdrive.
Aida er et av de menneskene jeg prater om. Hadde jeg vært den samme om det ikke hadde vært for henne? Jeg kan sverge på alt at jeg ikke hadde klart å være så sterk og stå på egne ben i dag, om det ikke hadde vært for hun. Hun reddet mitt liv. Og en dag? En dag skal jeg prøve å takke henne for alt hun gjorde for meg, på ordentlig. Jeg tror ikke du vet hvor mye du betyr for meg, Aida. Du er min helt. Du er den jeg ser opp til.
Dette innlegget, det er dedikert til deg, Aida. Til deg, og til alle andre der ute som har hatt samme rolle som du har hatt for meg, i mitt liv.
Du reddet mitt liv.
Jeg tror med hele mitt hjerte at du aldri har vært i nærheten av ordet ‘stygg’. Du er så utrolig heldig som har mennesker som tar godt vare på deg. Jeg leser hvert eneste ord du skriver! Så åpen og ærlig også så full av omsorg, det har jeg fått med meg.
Du fortjener all lykke som kommer til deg 🙂
Så fint 🙂
Et personlig spørsmål: hva skjedde med forstefamilien? Trivdes du ikke?
heldigvis finnes det sånne genuint snille mennesker<3 hvor mye veier du idag?
Hvorfor bodde du i fosterhjem? Bare lurer siden du har kontakt med mamma og søsken idag 🙂
Leit at du har hatt det sånn. Men også veldig fint at du skriver om det! Fint å se et fokus på noe annet. Hvordan man har det på innsiden er så mye viktigere enn utsiden.
Har ikke fulgt bloggen din fast, men har tittet innom nå og da, og det jeg har sett er overfladiske innlegg om injeksjoner, operasjoner og god mat. Det har fått meg til å mislike deg. Det er desverre veldig lett å mislike en jente! I tillegg så er alt jeg har forbundet med deg PH, det du gjorde mot Martine, plastiske operasjoner ++ Selv om jeg sikkert har visst innerst inne at du er et menneske med følelser og egne problemer, så tror jeg det er veldig lett å glemme når alt “det synlige” forbundet med deg har vært så negativt.
Du er en flott jente, og jeg er lei meg for alt drittet du har fått overalt. Du er sterk. Jeg hadde ikke hatt sjans til å takle 10% av det! Jeg tror at om du fortsetter å vise en mer ydmyk side av deg selv, så vil flere innse at du er akkurat som oss andre. (Men det må ikke bli en depressiv blogg da, lol) Tenk så mye driiiitt sophie elise fikk, men når man lærte å “kjenne” henne ble hun supergodt likt av alle under 40 🙂 Jeg tror du er en like fin person som Sophie, det gjelder bare å få vist det.
Ha en fin dag! 💕
For en fint innlegg Isabell. Ønsker å se mer av dette på bloggen din videre, for du viser mer av deg som person. Det virker som om du ikke har hatt de beste ungdomsårene, så det er godt å se at du har lykkest med noe du elsker. Et stort pluss er den gode kjæresten du har. Har selv slitt med depresjon i mange mange år etter et dødsfall, og depresjon er ikke noe man skal ta lett på. Heldigvis fant jeg drømmemannen som klarte å snu om tankene mine og få meg til å ha det bedre med meg selv. Sånne personer er gull verdt, de som kun vil ditt beste. Det er godt du har Pierre!
Jeg og sikkert mange av leseren dine setter stor pris på at du er så åpen. Dette håper jeg du fortsetter med, for det er ofte en trøst å vite at det ikke bare er du selv som har det vondt. Du virker som en tøff jente, samtidig som du er sårbar, men du lar ikke andre knekke deg. Dette er din blogg og du styrer den. Det er en grunn til at du ligger på topplisten, du gjør dette riktig og på din måte. Du skiller deg ut fra de andre bloggerne og det er alltid positiv.
Stå på videre Isabell, jeg leser bloggen din, du er dyktig og legger mye arbeid ned i den. Det er tydelig å se. Mange klemmer! God påske til deg
så fint du skriver om det, at du er åpen. Beundrer deg! Ønsker deg en kjempe fin påske og kos deg masse <3 stor klem til deg <3
<333
Ha en fin dag vakre😚
Hei! Syns det er kjempe flott at du forteller om at du har blitt frisk fra anoreksi og spesielt at du har hhatt bra utbytte av å snakke med noen som jobber med barn. Men jeg håper VIRKERLIG du redigerer vekk vekten din og aldri nevner den igjen!!! Selv om du kanskje ikke tror at det er noe stress kan jeg personlig si at det kommer til å være minst en jente der ute som er syk og vil sette dette som sin “goal weight”. Det hadde i hvertfall jeg gjort når jeg var syk. Vet ikke om du følte noen som helt konkurranse når du var syk, men det gjorde i hvert fall jeg. På et tidspunkt i min syktdom ville jeg være tynneste, jeg ville være best i noe og det jeg ville være best i var å være tynn.
Håper du redigerer innlegget ditt selv om du gjerne føler at det er viktig å dele, men akkurat vekt er spesielt sårt for mange andre. Selv om MANGE vil vite hva du veier så er det ikke alltid at de personene som lurer hat godt av det. Jeg innser hvertfall nå at det var bra at bloggerne jeg følgte med på når jeg var syk ikke nevnte vekten sin.
Syns du er kul og tøff som viser en sårbar side. Bare håper du tenker litt mer igjenom akkurat hva du deler av “sensitiv” informasjon
Det var et nydelig innlegg Isabel, det var litt oppklarende for alt det overflatiske om du skjønner! Du er vannvittig pen , både før og etter det du har forandret på. Unner deg alt det gode du har i livet ditt nå ❤
Jeg er 18 og har det sånn nå! Kjemper hver dag for å i det hele tatt komme meg opp av sengen. Det er så håpløst når det er sånn..
Leit at du også har hatt det så fælt. Det må være ekstra tungt når man ikke har familien rundt seg. Men til gjengjeld er det de som starter fra bunnen som når lengst, som regel – og det er jo du et bevis på 🙂 Ønsker deg god påske, fina
Det var sterke ord og vakkert skrevet❤️ Stå på
Isabel💕❤️
Har du bilder av deg selv fra den tiden som du vil dele? Utrolig trist og høre..😔❤️
Isabel, du er så vakker!
Både i utseende og personlighet.
Takk for dette innlegget! Dette fikk meg virkelig til å tenke!Det får meg til å ha tro på at livet KAN bli bedre, at vi alle har en sjangs i livet til å skape det vi vil uanset hvor jævelig vi har hatt der tidligere i livet! Bite tenna sammen og kjempe for det man ønsker! Det er faen ikke lett men du har greid det og det står det så sinnssykt respekt av dit du har kommet idag!!!! 🙂 Du er en STOR inspirasjon! Du er rett og slett en KickAss Queen!!! <3
Dette er det beste jeg kom over i feeden min i dag. Du vet vel at talentet ditt med ord er stort? Uten tvil. Fantastisk er du .
Jeg hadde også en “Aida” i livet mitt. Da jeg var 16, var også på en institusjon. Så forstår deg godt.
Hallo Isabel, Aida er ei super dame, hun har hjulpet meg og, ikke på samme måte som deg men alikevel. Lurer bare på om du har spurt henne om det er greit at du publiserer navnet hennes?
beklager at jeg spørr og du trenger ikke å svare,men hvorfor måtte du ut av fosterfamilien og over på institusjon? vi har hørt om moren din og at du ble oppdratt i fosterfamilie ,men aldri hørt et ord om fosterfamilien…? håper de var snille mot deg! jeg også hadde en “aida” i mitt liv….<3
du har vært flink som har klart deg så fint,kjære Isabel! håper du får en strålende dag.
stor klem fra meg <3
Rørende å lese 💜💛❤ heldigvis finnes det mange “Aida’er” der ute… Både i barnevernet og ellers i verden. De blir også kalt “The significant other”, den signifikante andre. Jeg er sikker på at din Aida er stolt av deg.
<3
Så fint innlegg!
Hihi jeg vet hvem Aida er, jeg var også i hybelringe når jeg var 17:) Jeg hadde Kjersti, mn traff Aida et par ganger.
Så fint innlegg Isabel <3 Håper alt er bra med deg! Jeg lurte på om du ville dele mer av din historie, og kanskje ting som har hjulpet deg med spiseforstyrrelsene dine, og hvordan du ble bedre? om du føler deg bedre da <3 Tror du kan hjelpe mange! Du er et så fint menneske, og du må ikke bry deg om negative kommentarer! Lev ditt liv sånn som du vil leve det, så får du drite i hva alle andre mener! you go girl
jeg lurer veldig på hvorfor du bodde i forsterhjem i 6 år, når du i dag har så god kontakt med din mor og familien?