Det en et spesifikt spørsmål som er en gjenganger i kommentarfeltet mitt, og det er spørsmålet om hvorfor jeg bodde i fosterhjem. Jeg vet at dere er nysgjerrige, og jeg vet at det kanskje kan være spennende for dere. Jeg angrer litt på at jeg nevnte det i første omgang i et innlegg, for helt ærlig er det et tema som er veldig, veldig sårt for meg.
Samtidig tenker litt sånn her… Jeg vet med sikkerhet at det er er mange barn og ungdommer som er i barnevernet per dags dato, i fosterfamilie eller på instutisjon. Og det gjør vondt for meg å tenke på, for jeg vet hvor forjævlig det er. Jeg vet hvor vondt det er, og jeg vet hva dere gjennomgår. Tro meg, min barndom er blant de verste historiene. Jeg vil være en dere kan vende dere til og få motivasjon fra. Jeg vil at dere skal kunne ta lærdom fra meg, og viktigst av alt, forstå at dere kan bli noe og komme dere ut av møkka. Selv om man er et såkalt “barnevernsbarn”, er man ikke et problembarn slik som samfunnet stempler oss til å være.
Jeg har lyst til å fortelle, åpne meg og vise dere at uansett hvilken fortid man har, så kan man oppnå hva faen man vil! Og selvsagt, at det går bra til slutt. Jeg lover! Jeg vil fortelle, men samtidig føler jeg at det blir for privat. Jeg har ikke kontakt med min fosterfamilie, og kontakten med min biologiske mamma er bedre enn noen sinne. Det er flere som reagerer på det, men mammaen min har aldri gjort oss noe vondt. Aldri. Hun var aldri problemet. Jeg føler at ved å blottlegge alt ved min barndom, blir jeg å tråkke på andres tær. Noen fortjener det (som faen), men igjen, det er ikke fair når jeg har en såpass stor blogg. Jeg kan ikke utgi informasjon om andre som ikke har muligheten til å eventuelt snakke for seg selv, og derfor blir det vanskelig og feil.
Kanskje dere en dag får lese om det i en eventuelt fremtidig bok? Hvem vet.
Jeg håper at dere har forståelse for at jeg synes at det er vanskelig å brette ut om en helt forferdelig barndom til 40.000 personer jeg ikke kjenner. Det er ganske sårt for meg fortsatt, og ingen ting jeg prater høyt om. Derfor angrer jeg som sagt over at jeg i det hele tatt har nevnt det her, men samtidig er det naturlig da det har spilt en stor rolle i livet mitt. Men en ting jeg vil få frem er at hvis akkurat du som leser dette nå, er i en slik vond situasjon, kontakt meg! Jeg vil gjerne gi deg tips og hjelp, dette er noe jeg virkelig kan og har forståelse for. Så please, ikke nøl! 🙂 Jeg er her for deg!
Du er så bra!!❤️❤️ Ønsker deg alt godt, virkelig
Du er sterk du Isabell, du burde være stolt❤️
Du er så flott🙏🏻 tøft å dele sånt med flere tusen☺️ Stå på videre Isabel!!
Prøvde å sende snap, men gikk ikke. Du burde brette det ut slik at andre som er i en vanskelig situasjon for en forståelse og kan kanskje gjøre endringer som kan påvirke fremtiden. Har hatt en vanskelig barndom og har det jævlig nå også, så føler hadde hjulpet masse å få vite at andre har sikkert hatt noe av det samme problemet som meg også.. Så ja..
Jente på 19.. :/ pleier aldri å lese kommentarer eller skrive, men følte jeg måtte gjøre det nå. Kommer ikke til å lese kommentaren du svarer meg heller, men uansett så håper jeg du gjør det du føler er riktig. Du kan jo fortelle hva som skjedde uten å nevne navn også.. Pass godt på deg selv! 🙂
Kjempe bra innlegg Isabel!❤️ Du er utrolig modig😊 Det er fint å vite at selvom om man har et helt forferdelig periode i livet sitt, så blir det bedre! Og det er du levende bevis av!!❤️
Du er en sterk person Isabel. Og jeg skjønner godt hvorfor du ikke vil fortelle det til så mange. Det er jo et kjempe sårt tema og du er tøff som tørr å skrive om det.
<3 Ha en fin kveld videre!
Glemte å si at det er utrolig tøft av deg å skrive om et såpass sårt tema!! Det krever guts å åpne seg over så mange mennesker.. ❤️
Syns dette var skuffende da jeg trodde jeg skulle få lese din fosterhjems historie, når jeg selv har vært igjennom det. Unødvendig ledende overskrift…
Nydelige, nydelige Isabel!!! <3
Du er utrolig pen, men det aller vakreste med deg er det gode hjertet ditt! 🙂
Alle som har deg i livet ditt er utrolig heldige, og du må aldri noen sinne la noen trykke deg ned!
Mange klemmer til deg!! <3
Synes det var riktig av deg å ikke dele alt! Alt handler ikke om å tilfredstille leserenes behov:-) Her er det, som du sier, viktigere ting å ta hensyn til. Men synes uansett det er bra at du er åpen om at du har vokst opp i fosterhjem. Bare det tror jeg kan være litt til hjelp for andre. Men hvorfor og alle sånne private detaljer, skjønner jeg godt at du verner om:-)
Har samme bakgrunn. Støtter deg i beslutningen om ikke å dele. Syns bloggen din har utviklet seg i en rasende fart til det bedre, språklig og innholdsmessig. Lykke til videre, klem
Du kan ikkje ha den overskriften også ikke fortelle om det. Jeg har såklart forståelse men dette er bare en overskrift for å få klikk
Har selv vært barnevernsbarn, kanskje det jævligste systemet i verden! Jeg var et sikkerlig problembarn også, og det var f ikke lett! Spesielt ikke når BV var helt jævlige mot meg og jeg bodde i et jævlig fosterhjem i tillegg! Så ja… Egentlig er det ganske godt at det er noen som har følt og hatt det på samme måten liksom, man føler seg ikke så alene <3
Har så mye respekt for deg, jøsses for en dame du er!
Beste innlegget jeg har lest fra deg på lenge, utrolig flott og voksent skrevet 🙂 du er flink<3
Hei 🙂 jeg leste bloggen din , jeg har selv også vært i fosterhjem og barneinstitusjoner , jeg havnet ut på rus ,men har kommet meg ut av det no. Idag har jeg er kjempe snill og god kjæreste, fått kontakt me familien min igjen, og det jeg ville si er at jeg står i stor respekt for deg som vil dele dette, og som du sier , det kan vær motivasjon til flere der ut i sammen situasjon, jeg synes du virker som ei veldig sterk og god jente. Lykke til videre 🙂 mvh nathalie
Har sendt deg en mld på Facebook❤️
Kanskje bytte overskrift?
Har sendt deg en mail å meld på facebook men får ikke noe svar på noen av delene..
Skjønner godt dette ikke er noe “gøy” for deg å verken snakke eller skrive om. Spesielt til så mange mennesker som du ikke kjenner eller har møtt før. Jeg syns fordi om, at det er veldig fint gjort av deg å tilby andre som har vært eller er i lignende situasjon, hjelp og råd. Du er en stor motivasjon for andre, Isabel 🙂
Kan hende jeg tar feil, men mener å huske at du en gang skrev at det var ett eller annet med at faren din visst nok skulle ha drept eller prøvd å drepe moren din, men at dette ikke stemte i det hele tatt, det var bare noe du ble fortalt tidligere?
Mener at du skrev noe lignende tidligere, men er ikke sikker.
Uansett, fin tekst du har skrevet:) Vil gi deg litt ros på det fordi du ofte får kommentarer om at du skriver dårlig. Dene teksten var i hvert fall bra!
Skjønner at du skriver sånne innlegg for å prøve å oppnå respekt, men siden du har hatt så dårlig oppvekst, bør du kanskje prøve å bevise at du faktisk ble til noe allikevel. Det ville hvertfall jeg gjort. Du har jo tidligere sagt at du var både skoleflink og jobbet, hvorfor sluttet du med det, og startet dette livet du har nå? Hvis du hadde fortsatt hadde du kanskje blitt til noe, men for hele Norge beviser du at du ikke ble til en dritt!
Jeg syntest det er helt sykt at man i dette landet skal kunne være redd for at “barnevernet kan komme og ta barna dine” det er en utrolig vond følelse for JA barnevernet tat maaange barn de ikke skulle tatt. Og når det kommer til de som er “foster-foreldre” så er det nok mye av den grunn at staten gir disse menneskene ufattelig mye PENGER for og være foster-foreldre.
Uff jeg huske min barndoms venninne som bodde i et sånt hjem og hu “fostermoren” var så stygg mot henne, hun sa en gang til hun når hun børstet håret at det kunne hun bare slutte med for hun kom aldri til og bli pen uansett. Jenta var 10 år da. Blir så sint på vegene av de som sliter i sånne hjem. Ikke engang hun har sagt hvorfor hun havnet i dette systemet så jeg tenker som så at da har man opplevd noe som er så vondt at man ikke vil åpne den mappen og bli minnet på det i form av og fortelle det.
Jeg har full forståelse for at du ikke vil gå i detaljer om hva som har skjedd, Du har fortalt at det hadde ikke noe med mammaen din og gjøre og da kan man selv tenke seg til at du kan ha opplevd utrolig vonde ting som ikke akkurat er så lett og fortelle på en sånn offentlig plass. Det er riktig og jeg syntest alle skal respektere det. det er også veldig snilt av deg og tilby de unge leserne dine hjelp og støtte. Jeg får i hvertfall et helt annet inntrykk av deg som person da du noen ganger kan virke litt overfladisk 😉 Men nå viste du velig bra at du er en god og snill jente som faktisk bryr seg om andre <3
Selv om man er en blogger så er det ting man ikke børr ta opp på en blogg! Jeg skjønner at du ikke legger ut alt info om dette. Det er tøft å være i barnevernet dem har også skremt meg men det er historie nå. Men du overdriver med overskriftene dine det skal du ha 😉 folk leser det jo 🙂
Alt trenger ikke deles 🙂 Ser noen over her prøver å gi deg dårlig samvittighet for å ikke ha delt alt. Ikke hør på dem. Å skrive om noe så sårt for mange ukjente kan by på problemer, og det henger igjen på Internett i laaang tid. Jeg synes dette innlegget var mer enn bra nok, og det er bra av deg å ikke henge ut noen selv om de muligens fortjener det. Ha en fin dag! 🙂
Syns du er så sterk Isabel! ❤️
Selv så har jeg vært i fosterhjem.. Det kan jeg bare enkelt si var på grunn av min mors samboer, at han over hodet ikke var noe grei, men jeg er jo bare en person som skriver i kommentarfeltet her og det er jo ingen som vet hvem jeg er utenom at jeg heter Marte 🙂 Det å fortelle noen om hvorfor man har vært i fosterhjem, det er noe man velger helt selv om man ønsker å dele eller holde privat.. Og ofte så vil man helst ikke gå å snakke om det til enhver tid til hvem som helst..! Det er kun mine nærmeste venner og familie som jeg har fortalt ting til, hadde jeg hatt en blogg så hadde jeg ikke ønsket å “legge ut” alt, selv om da visse folk hadde like greit fortjent det.. Jeg kom i fosterhjem veldig sent, gikk i tiende klasse på ungdomsskolen. De jeg kjente godt viste hva som var årsaken, mens andre på skolen tenkte vel både det ene og det andre, men jeg kunne ikke gitt mer F 🙂 Jeg er den jeg er, og jeg skal ikke la noe og noen som har ødelagt min oppvekst få lov å ta “kontroll” over livet mitt på den måten at jeg må gå å fortelle om min fortid til hver eneste person jeg møter.. Heier på deg Iselin! ❤️ Klem.
Her viser du god refleksjon og vurderingsevne! Sympatisk! Og overskriften passer fint.
Jeg har bodd i fosterhjem selv. Ble tatt fra familien min som tolvåring og har ingen kontakt med min biologiske familie eller fosterfamilier. Nå, som voksen, har jeg møtt en flott mann og har blitt godt ivaretatt av hans familie. Min historie er vond og påvirker meg enda, men. Jeg klarer meg bra. Jeg velger å se på min historie som en styrke. Min personlighet er så flott som den er pga dette. Mon empatiske evne er så godt utviklet pga dette. Min uendelige ståpåvilje for å hjelpe andre Oh å gjøre en forskjell kommer av dette. Jeg bruker halvparten av pengene jeg tjener på andre. Jeg har fadderbarn i alle land og mitt brennende engasjement for romfolk og jeg jobber aktivt mot rasisme og er dedikert til feminismen og jobber mot kvinnediskriminering. Alt dette pga urettferdighet jeg har blitt utsatt for. Håper å se deg videre i annet enn denne bloggen. Stå på.
Syns det er helt greit å ikke brette frem hele livet til mange man ikke kjenner!
Du er sterk! Kjempe bra at du tenker på andre og i deres situasjon. Stå på! ❤️
Det et absolutt lov å holde historien for seg selv, synes virkelig du er en fin person!! Lillesøstera mi er i forsterhjem, da mamma kontaktet dem fordi hun var skikkelig vanskelig når det gjaldt alt.. Å gjøre leksene, pusse tennene, legge seg, spise mat, komme hjem til rett tidspunkt osvosv ble et virkelig stort problem for moren min da det slet henne skikkelig ut og hun fikk henne aldri på plass og kunne bli skikkelig uskikkelig. Selvfølgelig ønsket ikke jeg eller moren min at fosterhjem var det som skulle bli løsningen siden vi elsket(og elsker enda) hun over alt på jord, men det måtte bli slik. Vi har et siinnnssykt godt forhold til fosterforeldrene og de tar meg med på reiser hver sommer til fiiine plasser. Kunne aldri bedt om et bedre fosterhjem når det først var dette som skulle skje. Lillesøstera mi ble heller ikke “tatt” av barnevernet, men nå er ikke vår situasjon den verste heller, det finnes jo helt syke saker når det gjelder hvorfor man blir “tatt” av barnevernet og i fosterhjem. Skulle virkelig ønske alle hadde en positiv opplevelse av barnevernet slik som vi har, men jeg forstår at ulike situasjoner er vanskeligere og myemye verre. Det virker som det går veldig bra med deg nå, jeg håper det ihvertfall er slik!
Bytte overskrift?
Vi fikk ikke akkurat vite hvorfor du bodde i et fosterhjem du har egenklig overskrifter/titler som lurer oss men du har uansett en fantastisk blogg❤️
Tøft at du i det hele tatt vil dele med oss at du har hatt en tøff barndom! Du er flink Isabell 🙂
Så utrolig bra innlegg! Den informasjonen om din barndom trenger ikke alle andre i verden å vite om, jeg er enig med deg! Du er et flott forbilde! Du fortjener alt godt livet har å tilby ❤️ Hilsen meg som har en liten utenforstående forståelse ❤️
Hei! Det er veldig trist at du har hatt det fælt som fosterhjemsbarn🙁 men synes ikke du skal ta alle under en kam og skrive at alle som bor i fosterhjem har det fælt! Jeg foreksempel har bodd i fosterhjem og har hatt det helt fantastisk! 😊 Barneværnet får vanligvis litt for mye pepper..det er fordi man bare hører om de dårlige historiene og ikke solskinnshistoriene!
Jeg må faktisk si meg enig med Ida-Sofie her. Det er trist å høre at du ikke hadde det bra i fosterhjem. Ingen barn burde noensinne være i en situasjon hvor fosterhjem er eneste alternativ.
Jeg synes det er viktig å påpeke her at for mange så er fosterhjem det beste som kan skje. At jeg ble flyttet i fosterhjem som 12-åring er nok det som har gjort at jeg klarer meg så bra som jeg gjør i dag. Det er mange faktorer inne i bildet når det er snakk om omsorgsovertakelse, men det er i størstedelen av tilfellene nødvendig uansett hvor ufattelig vondt det kan være for alle parter.
Vi har besøk av barnevernet. og nå tenker du sikkert samme tanke som alle andre som hører det. Nei, jeg har fantastiske foreldre, og nei barnevernet var ikke de onde folka som kom for å ødelegge familien vår. De er her fordi jeg har hatt fostersøsken oppgjennom åra.
Det gjør meg frustert hvordan folk snakker om barnevernet. Hvordan de kun ser på det fra sin side og egentlig oppfører seg som en dumpet eller sjalu person. JA barnevrnet kan så absolutt gjøre feil, til og med gjøre kjempefeil, men fordi noen saker blir gjort feil ? betyr det ikke at du kan ta hele barnevernet under en kam. Alle systemer kan briste, men de vil tross alt barna det beste. Folk som har tatt denne utdanningen har som regel et stort ønske om å hjelpe, gjøre en forskjell !
Vet du hvor mange ganger jeg har snakket med ?barn? som har det vondt hjemme? Som har det så vondt, men at barnetvernet ikke er en tanke en gang, fordi de har hørt så mye fælt? Fordi de tror de er onde og skal ødelegge dem, foreldrene og forholde dems? Bare fordi folk ikke kan svelge stoltheten og innse at de kanskje gjorde noe feil.Det er så jævla trist.
La nå dine problemer med dem være mellom dere, er det en feil; for all del gå til avisen, men å si at de er onde og demonstrere mot dem fordi de gjorde det riktige og du ikke synes det? Eller å få barna dine til å hate dem, fordi de ?ødelegger? forholde deres, når det egentlig var noe du gjorde i det sekunde du gjorde feilene? Alle kan gjøre feil. Ikke alle feil skal man gjøre, men kan det bli ordnet opp i det så vil de jo det. Jeg har venner som har snakket med dem, de har hatt samtaler med foreldrene og thats it, det var alt som trengtes.
det finnes mange barneverns historier, ikke alle er om barn som blir tatt fra ? men også foreldre som innser at de trenger hjelp eller ikke egner seg. Noen kan kanskje si du da er en dårlig mor, men jeg vil nok si at du gjør ett av de beste valga som en mor. En mor vil sitt barn det beste, og det må være vondt og vanskelig å innse at det ikke er deg akkurat nå.
Når jeg ser fosterbarn som har vært i de beste hjem, som ikke har fått annet enn hjelp, støtte, familie, latter og glede ? gå i demonstrasjon mot barnevernet og se dem er onde? da greier jeg ikke helt å la være å tenke at du er påvirket av samfunnet. At hvordan andre snakker om dem, også får deg til å tenke at sånn må det jo ha vært med meg å.
her i huste har de alltid vært velkommene med både kake og te.
Jeg håper virkelig det var en grunn til at du mistet kontakten med fosterfamilien din, og at du ikke bare hater dem forgitt. Har selv hatt fostersøsken og en siden han nesten var født. og hvis han hadde snudd ryggen så fort han flyttet? etter at vi har brukt hele hans liv på å gjøre det bra, hjulpet ham, grått og ledd, og rett og slett tatt for gitt all kjærigheten vi har gitt. At absolutt blodfamilie skal være mer viktig, når det eneste de egentlig har gjort for deg – er å ha sex? Ja jeg hadde blitt litt forbanna..
Anonym: Hei kjære anonym. Vet du, du har misforstått grovt. Jeg har aldri skrevet nedlatende om barnevern, ei heller fosterhjem. Tvert i mot. Jeg har tidligere skrevet innlegg hvor jeg skriver blant annet noe av det samme som deg, for jeg hater all kritikken BV får! De er fantastiske. Så med det du skriver til meg forstår jeg ingenting av. Det har ingen sammenheng med meg?
Og det er klart det er en grunn for jeg ikke har kontakt med fosterfamilien min. Kanskje noen bare “snur ryggen til så fort de flytter”, men andre kan faktisk også oppleve det motsatte, at fosterfamilien snur fosterbarnet ryggen.
Anonym: Absolutt 🙂 Det var det beste som kunne skjedd meg også på den tiden 🙂
Ida: Hei Ida!! Det skrev jeg da aldri? 🙂
Mathilde K: Åh, takk Mathilde <3 Søt du er!
Nadia: <3
Jeg er selv i en liknende situasjon. om noen dager skal barnevernet komme hjem til meg, noe jeg gruer meg veldig til.
Æ bor i fosterhjem å har gjort dt i 3år no, har kjent fosterfamilien sidn æ va 6år å no e æ 15, å idag så fortalte fosterfarn min at dem ikke vil ha mæ mer å vil sende mæ på institusjon.. Så æ kunne virkeli trengt å prate me nån no som kjenne til en sånn følelse
Forsåt deg godt, det er ikke bare bare å brette ut alt når man det er så mange mennesker som leser bloggen din. Enkelte ting kan/må man ha privat, uansett om man er en offentlig person eller ikke. 🙂