Da var jeg brått hjemme i Oslo igjen. Tilbake til hverdagen, tilbake til alt jeg flyktet fra. Det er godt å være hjemme, men samtidig ønsker jeg å befinne meg langt, langt borte. Jeg er rastløs. Hvorfor? Jeg vet ikke. Det eneste jeg vet er at jeg har en klump i magen konstant. Jeg vil få den til å forsvinne. Det er det eneste jeg ønsker akkurat nå. Den forbanna klumpen.
I går kveld overrasket jeg meg selv. Og det på en ikke positiv måte. Jeg surfet på mobilen etter utallige forsøk på å sovne. Inn på instagram. Søk “depressing quotes”. Virkelig? Jeg skjemtes. Og slik lå jeg – scrollet nedover disse deprimerende quotene samtidig som jeg kjente meg igjen i flere av dem. Det føltes egentlig litt godt. Det er jo flere som føler det som meg. Det står jo svart på hvitt. Det er akkurat som om noen setter ord på det jeg føler. Det den klumpen i magen min prøver å fortelle meg.
Jeg trodde aldri at jeg skulle bli slik. Ligge å synse synd på meg selv. Så stakkarslig.
Hva skjer med deg og Pierre ?
Ååå kjære du, vi er mange! Går igjennom kjørlighetssorg selv. Ufattelig vondt. Og det å måtte se hverandre på palmesus, på et lite område som VIP gjore at jeg konstant gikk rundt med en kul i magen. Det var vondt å se han, samtidig som jeg vet han også føler det slik. God bedring, kjære deg ❤️
Hei! Jeg lurer på, hvilken lebestift bruker du på dette bildet?
Utrolig fin!:D
Det er så sykt bra at du forteller så detaljert hva du søker på ogsånn, tror vi alle egentlig til tider søker på sånne quotes, men at vi skammer oss for det innerst inne. Fint å vite at jeg ikke er den eneste ihvertfall 🙂
Vet ikke helt hva poenget mitt er, men håper bare du vet at du ikke er den eneste som tenker at ‘alt BØR i hovedsak være perfekt nå’, men at du likevel blir slukt opp av det negative. Det er en ekkel ond sirkel, og det er vanskelig å bryte ut. Verste er når folk ikke forstår og tror du bare overdriver og er oppmerksomhetssøkende.
Husk da: at ting ikke alltid kommer til å være sånn som de virker nå. Leser bloggen din innimellom og du virker som en veldig positiv person med masse livsglede, så jeg ønsker deg det beste, og håper du klarer å komme deg ut av denne perioden med hodet hevet høyt 🙂 lykke til
Er ikke Pierre der for deg når du sliter??
Kanskje dumt å si, men hvis du trenger noen å snakke med som har gått og går igjennom mye selv.. send gjerne mail <3 Kanskje det går an å være der for hverandre.
Du virker som en flott person, som det går an å snakke med.
Ingen trøst, men det er slik jeg også føler det. Lenge hatt den klumpen som aldri vil forsvinne. Det er frustrende. Vet ikke hvor jeg slal gjøre av meg. Vil bare dra langt bort herfra. Noen ganger forsvinne helt. Har også vært der at jeg søker på depresjon qutoes på nettet. Også tenkt herregud så tåpelig jeg er som sitter å søker på dette. Jeg vil bare si at jeg forstår hvordan du har det.
Gå til lege eller psykolog da faen, heier på deg!
Käraste Isabel!
Det gör mig illa och orolig att höra att du har det så ont och inte vet vad du skall ta dig till. Eftersom Uppenbarligen Pierre inte finns där för att hjälpa dig måste du söka stöd och hjälp på annat sätt. Du brukar ju ofta åka hem till din mamma när det är jobbigt. Varför gör du inte det? Annars är det nog läge att uppsöka läkare för att få slut på denna kraftiga nedtur.
Hade jag befunnit mig på vettigt avstånd från Oslo hade jag erbjudit mig att komma och försöka stötta dig i din situation.
Jag skulle uppskatta om du vill svara på detta meddelande.
Stor kram,
Henrik
Lær deg å skriv norsk! “Synse” really? “Og det på en ikke positiv måte” Reaallyyy? Du skriver innleggene dine fort uten å lese gjennom, så tydelig.
Så kom deg avgårde til psykolog og få hjelp til å endre på ting! Hvis du fortsetter i løypa du er i nå, er jeg redd du ikke får det så bra. Jeg heier også på deg, og håper du slutter å velge minste motstands vei!
Du er alltid enten veldig høyt oppe eller langt nede, det finnes ingen in between! Kanskje du skal prøve å jobbe litt med deg selv, sette mer pris på de små tingene i livet. Det fungerte med meg værtfall.
Det er helt lov å synes litt synd på seg selv <3 Håper du søker hjelp om dette fortsetter og at du blir den blide og livsglade Bella igjen!
Trøsteklem <3
Så utrolig leit! Håper du kommer deg opp fra den tunge perioden snart.. Stå på, du er rå! Og det er lov og være lei seg vet du❤️
Bloggen din handler veldig mye om at du ‘detter så ned i kjelleren’ Isabel, så tror du gjør mange av leserne dine bekymret for deg. Og vi som leser bloggen din, kan jo se når ting ikke er så bra mellom deg og Pierre. Jeg tror du reiser mye, for å komme deg vekk fra alt og alle. Har du noen gang vurdert å faktisk flytte til utlandet? Du kunne jo fått med en venninne eller noen på det 🙂 Så kunne du heler bare reist til Norge på ‘ferie’…
<3
Haha kjenner meg så igjen. Du er ikke den eneste ❤
Henrik!
Kjenner du Isabell? Hvis ikke så er du litt creepy:/ og det pga måten du skriver innleggene dine på(“,)
Stakkars deg.
Du er jo oppskriften på å bli deprimert. Kun opptatt av å ha trynet i mobilen for å få bekreftelse fra andre, og kun opptatt av overfladiske ting og at du liksom skal framstå som rik, pen og suksessfull. Alle som er noenlunde oppegående har sett hvilken vei det går med deg for lenge siden. Kanskje det endelig begynner å gå opp et lys for deg selv også nå! Synes ikke det minste synd på deg, du kan takke deg selv for at du har vært så stormannsgal og storkjeftet oppå den lille bloggskyen din som sakte men sikkert smuldrer opp.
Beklager hvis jeg er litt hard nå, men nå må du faktisk slutte med alt dette her. Jo, vi VET du har det vondt,men dette blir for dumt! Å sitte å si at du søker på deprimerende quotes Gjør alle, du er ikke den eneste. Når du som av og til ligger ut innlegg der du har det perfekt, og andre ganger at du er så trist Gjør SINNSSYKT vondt for meg, for jeg har ikke et eneste bra øyeblikk. Du har kjærlighetssorg, jeg vil ta livet mitt. Uansett, dette blir for drøyt å klage slik, for du har ikke fått en diagnose enda. Jeg blir faktisk såret når du sitter å kan klage sånn, få så mye støtte, mens jeg sitter her med høreapparat og selvmordstanker, ALENE, uten noen å klage til. så Vær så snill, ikke skriv slik at folk skal syntes synd på deg, skriv slik at du kan hjelpe andre som er i samme situasjon som deg, og som trenger hjelp. Denne kommentaren var forresten ALDRI ment negativt, heller mer konstruktiv kritikk.
-Hilsen en 14 år gammel jente med sterk depresjon.
(Skriver anonymt btw, for jeg er redd for at noen vil kjenne meg igjen.
Kjære anonym som sliter med depresjon. Du trenger ikke å være alene! Nå vet jeg ikke hvor i landet du befinner deg, men det skal være helsetilbud de fleste steder som f.eks helsestasjon for unge. Jeg har også hatt noen svært tunge år i oppveksten, men jeg lover deg at det ikke trenger å forbli sånn. Det er utrolig hva tid kan gjøre. Du modnes, utvikler deg og forhåpentligvis treffer du mange forskjellige mennesker i livet. Helsestasjonen og helsesøster skal kunne hjelpe deg å finne en psykolog. Det kan være veldig godt å ha en fagperson å snakke med. Jeg heier på deg!!!
Hilsen Silje, 24<3