Jeg blir veldig urolig over denne følelsen jeg sitter inne med konstant. Jeg klarer aldri slå meg til ro et sted, føles det ut som. Jeg får en så ekstremt urolig og rastløs følelse i kroppen så fort jeg har tilbrakt nok tid på et og samme sted. Det går ikke å overse disse følelsene lengre.
I går pratet jeg med en gammel venn fra Stavanger som jeg har kjent i mange år. Jeg husker hvor forskjellige vi var, til og med på den tiden. Jeg drømte alltid om å flytte til utlandet. Reise masse. Det å bo på Jæren skremte meg. Jeg fikk angst bare av tanken. Jeg føler at jeg hele tiden gikk glipp av noe. At jeg til stadighet “waster” tid, så fort jeg bare er på samme plass over en lengre periode. Jeg får oppriktig panikk i kroppen. Vennen min er helt omvendt. Han slår seg til ro i en liten by, med sine nærmeste, sin vanlige jobb.. Det får meg til å føle meg litt annerledes? Jeg vet ikke. Ingen av vennene mine føler på det samme som meg. Alle de jeg omgås med er tilfreds med livssituasjonen sin. De vil bo der de bor for alltid.
Jeg vet ikke hva greia er, annet enn at dette virkelig er noe som plager meg på et daglig basis. Jeg har aldri klart å overskygge denne følelsen. Det var mye på grunn av det at jeg tok valget å flyttet til Oslo også. Jeg fikk panikk. Jeg måtte komme meg til et nytt sted. Nå føles det på en måte likt. Bare at nå føles det ut som om at hele Norge er for lite. Jeg vil reise, utforske og oppleve verden.
Jeg tror nok at det har mye med min oppvekst å gjøre. Jeg har bodd hos tre forskjellige familier, inkludert en instutisjon i løpet av barndommen. Jeg ble til stadighet flyttet rundt, enten jeg ville eller ei. Jeg fikk aldri føle meg hjemme, før det var på tide å flytte bort enda en gang.
Jeg vet at jeg er vanvittig heldig som har den jobben jeg har, som gir meg muligheten til å kunne jobbe fra hvor som helst i verden så lenge jeg har Wifi og mac-en med meg. Og det er jeg fullt klar over! Problemet mitt er bare det at tanken på å reise ut i den store verden helt alene skremmer meg. Jeg vil jo ikke gjøre det på egenhånd. Alle vennene mine jobber/studerer her hjemme, og kan derfor ikke bare gi slipp på alt og fly avgårde på samme måte som meg. Det er noe jeg selvfølgelig har forståelse for, selv om det er kjedelig. Skulle så inderlig ønske at jeg bare kunne tatt med meg alle mine nærmeste og bare booket oss på et fly til et eksotisk land hvor vi kunne dratt ut på x antall utflukter, opplevd og kost oss.
Kanskje jeg tørr en gang i fremtiden. Kanskje jeg finner meg en sjelevenn som føler det på samme måte som meg. Jeg håper så inderlig det.
Hvorfor melder du deg ikke på språkreise eller tar noe kort studie et sted? da blir du kjent med folk også
Jeg er med å reiser! Hehe 🙂
Du har økonomien til å reise rundt og være rastløs. Det er ikke alle som har muligheten til det. Pengene gjør deg rastløs
Herregud, føler det er jeg som har skrevet innlegget, føler akkurat det samme! :S
Skal på min første gruppereise i sommer og det tror jeg du bør prøve ut. Bli kjent med nye folk og reise på steder ut i verden med en trygg gruppe.
Se link; https://www.adventureno.no/
Som h*n over her kommenterer; du har økonomi til det. En “vanlig” person med et A4-liv som består av jobb (kanskje til og med overtidsjobbing) ++ vil ikke ha muligheten til å kunne reise verden rundt uten å måtte spare til det. Du derimot kan egentlig ta deg en slik reise hver måned.. Kanskje ikke verdensreise, men luksusreise – mest sannsynlig ja.
Skriver det ikke av sjalusi eller misunnelse. Det er jo bare slik situasjonen er, og det respekterer jeg. Noen tjener mye, noen tjener lite og så har man de som tjener midt i mellom som er det jeg vil kalle for en “vanlig” person som lever et A4-liv. Man tjener til livets opphold + litt ekstra, som man må disponere på en relativt gjennomtenkt måte. Da nytter det ikke å kaste penger hit og dit uten at man har en plan 🙂
Håper du har en fin fredagskveld!! 🙂
Foreslår at du drar noen måneder på språkreise. Kanskje til usa? Da er det mange som reiser alene, og du kan bli kjent med de! Men hvis du ikke er interressert i å sitte litt på skolebenken, så får du nesten bare hoppe i det selv! Har du noen bekjente i usa (hvis det er der du vil reise), så ta kontakt og dra dit! Eventuelt spør noen som er litt mer i situasjon som deg, om de kunne tenke seg å dra vekk noen måneder med deg 🙂 Er nok mange bloggere som kunne tenke seg noen måneder i utlandet! Og hvis ikke så kan du jo bestille en enveis billet alene, også se om du kan trives alene og bli kjent med noen – og hvis ikke er det bare å reise hjem 🙂 Men anbefaler språkkurs/gruppereiser, letteste måten å bli kjent med folk 🙂
Hvis du ikke klarer å overse det lengre, så må du jo bare gjøre noe med det?
Ta en sjans! Vær litt gæren, du blir alltids kjent med nye folk. Og hvis det ikke blir som forventet, så bare gå tilbake til det gamle. Er ikke verre enn det, spesielt for deg, som har en så fleksibel jobb og god økonomi.
Føler helt likt som deg! Ble singel for et år siden, har virkelig ikke lyst til å forplikte meg til noen nye på en god stund og samtidig har nesten alle i vennegjengen kjærester som de vil tilbringe tid med i sommerferien. Jeg derimot har lyst til å reise til et annet kontinent for å oppleve verden, men samtidig tørr jeg ikke å dra alene… Tenker faktisk på det hver eneste dag hvordan jeg skal få gjort dette, for om jeg ikke får reist litt snart tror jeg seriøst jeg blir gal 🙁
Vet du, det er skremmende hvor likt jeg føler det. Det er liksom kanskje ikke nokk for alle mennesker og være på en plass hele tiden. Uansett hvor jeg er og hva jeg gjør så er det liksom det tomrommet? Det er ikke helt for meg det samme hele tiden, og tror vi er like der. Vi trenger spenning, noe nytt til tider. Ofte handler vi ting for å føle på lykken og den følelsen av noe nytt. Du kommer til og kjenne på at ” her er hjemme” den dagen du finner den du vil dele livet ditt med. Men nå er du ung og ønsker og utforske og leeeeve!
Flyttet fra en liten plass og til en litt større en, men tok ikke lange tiden før jeg ble rastløs, har reist flere ganger iløpet et år men det blir aldri nokk… finner liksom aldri ut hva det er som mangler.. Tror vi er veldig like vi to på mange måter.
Skjønner så ufattelig godt hva du mener! Norge ER fryktelig lite. Jeg syns du skal gjøre akkurat det du har lyst til! Skulle gjerne reist rundt med deg, haha! 😀 Du finner nok ut av det.
Stort sett hjelper det å stenge av hjernen litt og heller lytte til hjertet. Hvis det sier faen heller, vi drar!! Så skal du gjøre nettopp det! 🙂
Kanskje uroligheten og rastløsheten er egentlig er en følelse du ennå ikke takler. En skremmende og ukjent følelse som får deg deg til å rømme. En vanskelig barndom kan sette dype spor. Min erfaring var at jeg rømte fra en ukjent følelse. Jobbet hardt, oppnådde masse. Materielle ting, og overfladisk luksus. Jeg som deg tok plastiske operasjoner, enda det var ingenting galt med meg. En dag møtte jeg veggen. Hardt. Jeg falt dypere ned i et mørke. For å komme meg opp av grøfta måtte jeg være ærlig med meg selv. Jeg måtte se følelsen jeg hadde rømt fra, og bli kjent med den. Det var ubehagelig. At min vanskelige barndom vil prege meg resten av livet må jeg akseptere. At de som har hatt en lykkelig barndom kan bruke livet sitt på å ha det bra, må vi med en vanskelig barndom ofte bruke livet vårt til å finne mening med det. Når du blir urolig og rastløs og vil videre, sett deg ned og kjenn på det. Bare observer hva som skjer i kroppen din. Litt etter litt. Bli venn med følelsen, og ikke la den styre deg. Denne kommentaren ble kanskje teit, men skriver den da jeg ønsker deg alt godt:)
Trur vi e ganske lik, har veldig løst og bi kjent med deg du verk såm ei super jenta ei som e blid, snill og kan prat med alt om sia du har opplevd en del og eg også! Har aldri kommertert før men har læst bloggen din kvær dag sia du starta på ph, men har handlet en del klær fra deg, som eg e veldig fornøyd med. Klem fra meg:-)
Som du sier så tror jeg denne følelsen kommer av dine opplevelser i oppveksten. Barn er veldig avhengig av trygge rammer og stabilitet for å kunne slå rot og føle tilhørighet. Du vokste opp i et bilde uten mønster og rammer, og du måtte blomstre uten å aldri få sjansen til å sette dine røtter i god jord. En slik følelse vil forfølge en person til det øyeblikket man velger å konfrontere den og jobbe med den. Det finnes en rot i deg, du må rett og slett bare finne den. Den finner du ikke i å lete etter en annen rotløs person å leve rotløst med, den finner du ene og alene i deg selv. Jeg syns det er oppriktig trist å høre om oppveksten din, og det er så viktig at du ikke undervurderer konsekvensene av den. Ditt liv er preget av å være rotløs, men det betyr ikke at du er det.
Anbefaler å ta deg en språkreise i minst 2 uker. Du kan få det til lengre også om dy liker det, og da “studerer” du med jevnaldrende fra forskjellige steder i hele verden. Virker som om det er noe som kunne ha passet deg. For da får du en ny start hos mennesker og slipper hele den fordomsfulle greia som du får her i Norge siden mange kjenner til deg og bloggen din.
Lykke til Isabel, du er ei fantastisk god jente. Ønsker deg det beste for framtiden. Klem.
Elsker bloggen din, og følger den hver dag!
Jeg vil bare si en liten ting, og det er at det er litt vondt når du slenger rundt med ord som angst og depressjon når du egentlig bare mener ubehag og tristhet. Jeg vet du ikke mener noe vondt med det, men det er litt sårt for folk som sliter med diagnosene. For det er helt jævelig å ha angst. Du rister, du svetter, du har ikke konrtoll over kroppen, det kjennes ut som at du skal kaste opp og du får ikke puste, og det er ikke det samme som å være redd eller å kjenne på et ubehag.
Håper det gir mening!
Love love <3
Føler det helt likt, er i tillegg lei alle jeg kjenner så skulle gjerne dratt alene for den del.. hadde jeg bare hatt så mye penger som deg ass, u lucky bitch :’D<3 skjønner det hadde vært morsommere å dratt med venner for deg da, når du faktisk trives med de du kjenner! Håper du finner ut av det! Enig i at språkreise kan være kult da?? Blir alltids kjent med noen <3 kisses fra meg!
Kom også på, hva med en annen blogger?? Helt sikkert noen som blir med, trenger jo ikke kjenne hverandre kjempegodt fra før? Hadde vært kult å følgt med på også 😀 <33
Tegn på at du ikke har det bra
Jeg hadde det som deg i mange år, for lenge siden. Det er en fæl følelse, som faktisk var opphavet til at jeg nesten utviklet noe jeg tror kan ha vært nært depresjon. Følte meg alltid så utrolig, utrolig mislykka når jeg satt inne og visste at andre, for eksempel venner, var ute og hadde det gøy. Jeg var veldig ensom i denne perioden. Heldigvis klarte jeg å komme meg over det. Nå kan jeg sitte hjemme omså hele helga uten å føle meg verken mislykka eller ensom. Og det verste med å ha det sånn er nettopp det at det fører til en voldsom følelse av ensomhet.
Jeg tror helt ærlig du må prøve å jobbe med deg selv for å bli kvitt denne “angsten” for å ikke gjøre noe hvis det har blitt et problem i hverdagen (noe som er helt forståelig). Jeg tror alle må komme seg over det på ulike måter. For meg hjalp det faktisk å møte, og snakke med andre mennesker som hadde følt det likt som meg, og som jeg så lett kunne tilbringe feks en hel helg inne uten noen som helst baktanker. Det er normalt (!) å ikke være på farten hele tiden.
Lykke til 🙂
Jeg har det også helt likt! Men jeg hadde en veldig stabil barndom, bodde på samme sted i 19. Så tror i mitt tilfelle er det omvendt, vært på stedet “hvil” og akkurat det samme hver eneste dag at jeg trengte en forandring 🙂 Flytta til 6 forskjellige byer løpet av 5 år! Er på mitt andre år i Kristiansand nå, men skal et halvt år til Australia til sommeren! Ikke slemt ment, men trodde at siden din barndom var såpass turbulent at du nå ville slå deg til ro og faktisk ha et sted å kalle hjem! Men det kan jo slå begge veier ser jeg 🙂
Jeg kjenner nå at jeg snart har rast fra meg (forhåpentligvis etter Australia) og er klar til å flytte hjem til hjembyen, få en jobb og starte familielivet <3 Håper du en dag også føler at alt faller på plass og du føler deg hjemme hvor enn du ender opp <3
Personlighet med uro og rastløshet eller opplevelseslyst? Høres ut som det første, og i såfall tror jeg det er klokt om du søker hjelp, ikke bare flykter i overflatisk shopping og reising. Hvis du allikevel velger å prøve å reise uroen av deg, hva med å dra til en helt annen kultur og jobbe veldedig i noen mndr? Gjøre det for å få perspektiver og for å være noe for andre – ikke for å blogge om det og tjene penger på det…:)
Du er fine med tynne bryn
Kanskje du burde sjekke deg for adhd
Den følelsen du beskriver er oppriktig vond. Å være eventyrlysten er i seg selv en bra egenskap, men det du skildrer er noe helt annet. Selv om du har økonomi til å farte rundt nå, så handler det jo i bunn og grunn ikke om det. Hadde du vært raka blakk hadde du likevel funnet din måte å “rømme” på. Pengene gir deg egentlig bare flere alternativ og impulsivitet.
Jeg trur det er viktig at du bruker litt tid på å tenke gjennom dette. Dette behovet ditt for å “stikke av” kan være årsaken til flere problemer enn du kanskje tenker over. Uansett hvor du ender opp i verden, er det viktig å kunne kjenne på den indre roen. Uten den vil du uansett ikke være i stand til å nyte der du er, hvis du hele tiden jager etter neste sted. Det er en tid for å kose seg hjemme en fredags kveld og det er en tid for å oppleve et nytt sted. Ta deg tiden til å nyte der du er, så kanskje du finner roen til å glede deg over det som kommer uten at du kjenner på dette “jaget” 🙂
Jeg sliter med det NØYAKTIG samme!! Jeg er like rastløs og urolig som deg! Derfor lurte jeg på om du ønsker en reise venn? Jeg har også muligheten til å reise når jeg vil og hvor jeg vil. Vi lever en gang og derfor vil jeg oppleve mest mulig. Jeg er lett å bli kjent med og enkel å prate med. Har lagt ved e-post adressa mi i tilfelle du vil reise med meg? Stor klem fra miss Wanderlust 😘❤
Du kan reise og ha fantastiske opplevelser, men du kan aldri verken reise eller rømme fra deg selv.
http://www.webpsykologen.no/video/flukt-fra-seg-selv/
Kunne ikke du og sophie elise dratt på tur da?:-)
Åh! Hadde vært så utrolig gøy å følgd deg på en backpacking tur! I asia ellernoe, tenk så mange fine bilder du vil få ved f eks bali!
Det hadde deffinitivt vært mæ, vil reise og oppleve værden og omså fra imorra av.. e så lei.
Så æ kjenne følelsen din ♡
Du kan jo dra til Australia å møte Sara? 🙂
Det er bare å slenge seg på til Australia! Jeg og to venninner skal bo der i fire måneder, whooooooo
Kära bästa Isabel!
Det gör mig ont att läsa denna blogg.
Du bör söka psykologhjälp för att kunna bearbeta dessa problem och kunna få ro i dig själv.
Att resa till annan ort är ju bara att försöka fly från problemet. Problemet är inte Oslo utan det finns i ditt inre.
Jag hoppas att du förmår att ta tag i ditt problem så att du kan komma tillbaka till det liv du förtjänar. Du är en härlig talented ung vacker kvinna.
Stor Klem,
Henrik
❤️❤❤💝
Skjønner du føler det slikt, og av og til trenger man å komme seg bort fra alt og alle. Og hvertfall nå som alt har skjedd på engang med tanke på bruddet ditt. Hva med å reise til et sted uten å gjøre så mye? Sjekk inn på hotell for noen dager, unn deg litt spa og bare vær alene. Det hjelper til tider. Unn deg noe godt – det fortjener du!
Håper alt ordner seg.
Stor klem 🖤
Ansett en ”kameramann/kvinne” som blir din venn og lag reise vlogs og daily vlogs rundt omkring i verden samt ha innlegg, da vil du kunne vokse enda mer, samt du har en ”kameramann” som gjør redigering og bilder osv for deg mot betaling ofc. Tror ikke det hadde vært en så dum ide 🙂
Anbefaler deg å utforske alle mulighetene på kilroy.no. De kan sy sammen et spennende program for deg og fikse alt, men du kan også bare hente inspirasjon derifra og fikse tur selv. Dra på safari-tur i Afrika, ta dykkerkurs, lær å surfe, reis rundt i Australia/New Zealand, Asia, Sør-Amerika, hvor enn du måtte ønske, bli kjent med andre backpackere. Jeg lover deg, det er så verdt det å bare hoppe i det og gjøre noe helt gærent. Ingenting har lært meg mer, og jeg forelsket meg sånn i dette livet at jeg ikke har planer om å slutte haha. Jeg blir også utrolig rastløs av å bo på samme sted for lenge, men var samtidig redd for å hoppe inn i ukjente situasjoner og ikke minst land, og i det hele tatt det å reise alene (var i tillegg ganske sjenert og litt usikker på meg selv til å begynne med), men gud som dette har forandret meg. Ikke har jeg noen gang følt meg alene heller, fordi man alltid er omringet av andre backpackere, og alltid møter de mest interesante sjelene. I tillegg tenker jeg at man kan alltids komme tilbake til trygge lille Norge når som helst, så man har ingenting og miste.
Dette er jo standard følelser etter brudd med kjæresten da..
Meld deg på bartenderkurs i bali:)?
Du var så pen på det bildet!!! Kompliment dette altså, men synes du så penest ut den perioden:)
Den beste måten å bli kjent med nye folk er å dra alene. Gjør det 😀
Hei Isabell! Jeg ville bare si at jeg har fulgt bloggen din helt siden du startet opp og jeg ser at du sliter med vanvittig angst! Jeg sier dette fordi jeg sliter med det samme som deg og har gjort det i 11 år 🙂 Prøver ikke å trykke deg ned eller noe slikt! Men vil bare du skal vite så du ikke lurer på hva denne “panikken” / rastløsheten kommer fra! Det er helt normalt, men gjør veldig vondt psykisk og det er vanvittig stressende! Jeg hadde virkelig slkt hjelp til dette om jeg var deg! Jeg hadde ikke overlevd uten hjelp fra psykolog 🙂
Jeg kan bli med deg!!!
jeg tror du har helt rett at det har med din oppvekst å gjøre🙇🏻 For du skriver at du flyttet mye og fikk liksom aldri slå deg til ro og kalle noe hjemme, så kanskje det er det du er “redd” for nå. For det er noe som er ukjent for deg, men det vil nok endre seg, så lenge du gir det tid og tør etterhvert å se at det er ikke skummelt å slå seg til ro og kalle det ditt hjem, og se at det er ingen som kommer til å ta fra deg det når du først har slått deg til ro. Lest mange av innleggene dine, men aldri kommentert før nå, men du virker som en flott jente og liker godt måten du skriver på❤️ Stå på og ikke la noe negativitet ødelegge, de som har behov for å tråkke på andre er som regel de som har det verst med seg selv❤️
Heihei, søte deg!
Jeg har hatt de samme tankene en stund selv, men for meg var det frykten av å leve det kjedelige A4-livet som skremte meg. Ja, jeg er vell kanskje ikke den rette personen til å si dette, siden jeg bare er 19, men livet har så mye godt å gi! Jeg har faktisk klart å slappe av med å vite at jeg skal reise mye i mitt liv, men uten å rushe noe som helst.
Akkurat nå i skrivende stund befinner jeg meg faktisk på Bali. Jeg er på backpacking k 3 måneder helt alene. Og vil du vite noe? Det er det beste jeg har gjort i mitt liv! Ja, jeg har utrolige gode venner, en kjæreste og familie hjemme, men å reise alene gjør noe med deg. Til nå har jeg vært innom fire land og det har berørt sjelen min. Du får et helt annet syn på verden, menneskeheten og deg selv. Mange tenker gjerne at det er kjempe skummelt og farlig å reise alene. Noen plasser kan det være det, men stort sett over hele verden, går det fint!
Jeg reiste fra Norge uten å vite noe som helst, men ette 5 uker har jeg lært og opplevd så mye at det skal mye til for at jeg kjenner på motstand. For meg gjør det ikke lengre om jeg ikke har funnet en plass å bo før jeg ankommer et nytt og ukjent sted.
Jeg har fulgt bloggen din en liten stund. Startet fordi jeg synes du var hysterisk morsom og overreagerte for ingenting. Etter alt som har skjedd i livet ditt og det tøffe du har gått igjennom, har jeg et annet syn på def. Jeg kjenner jo deg ikke personlig, men etter å ha lest din blogg, tror jeg en tur til et annet kontinet for over en lengre periode kan være godt for deg. Du vokser utrolig på det. Og som du selv sier; du kan jobbe fra hvor som helst!
Tips; kontakt kilroy og de kan hjelpe deg på din første tur!
Åå eg føle me deg så sjukt!! Sko lett fore avgåre me deg for å sei de sånn!! Eg pakka sakene mine å flytta spontant te USA i fjord , vekk fra alt å alle haha.. Flytte him om 2mnd men e mer enn klar t å fera ut på nye eventyr igjenn😍
Hva med å dra på en skikkelig backpackertur? Da snakker jeg ikke om chartersteder eller typiske turiststeder, det kan ikke stille behovet på samme måte 🙂
Ta kontakt med Kilroy eller andre selskaper som kan hjelpe deg å tilpasse en reise jorden rundt som passer for deg!
Bare dra! Språkreise, bartenderkurs, backpacking eller hva som helst! Mitt beste valg noen sinne var å bare pakke tingene mine og flytte til et annet land helt alene! Det ga meg et kick og bedre selvfølelse å bare starte på nytt, jeg kunne være meg selv – og jeg så at de vennene jeg fikk ble venn med meg for sånn jeg er, ikke fordi man har felles venner/er oppvokst sammen etc. De visste ingenting om meg fra før – og jeg var tydeligvis bra nok til å bli venn med allikevel! Nå har jeg fått meg type og bor fortsatt utenlands. Den dagen jeg blir rastløs igjen flytter jeg tilbake til Norge!
Du har ihvertfall ingenting å tape på å komme deg litt bort, uavhengig om det er en kort ferie eller for litt lenger tid!
Hvor er jumpsuiten(?) fra? Vakker!