Følelsen av at personen du vil ha, ikke vil ha deg må være noe av det vondeste man kan oppleve. Selv om du vet at det finnes millioner av fisker i havet, kan du ikke forestille deg å bli forelsket i noen andre enn nettopp han. Hva gjør man når man befinner seg i en slik situasjon? Der og da føles det jo helt umulig å noensinne komme seg videre, men tro meg – du vil klare det til slutt. Jeg får daglig spørsmål om hvordan jeg klarer meg så fint, hvordan jeg kom over bruddet og om jeg kan dele mine beste tips. Selvfølgelig kan jeg det! Jeg vet veldig godt selv hvordan det er, og i og med at det er såpass ferskt for meg enda, så tror jeg at det er enda lettere for meg å faktisk fortelle dere om erfaringen min. Nå føler jeg at jeg har kommet meg såpass godt på veien, så det gjør ikke like vondt å snakke om det som det gjorde tidligere. Mye fordi at det har gått en god stund siden det skjedde nå, men også fordi at ting har forandret seg veldig.

MINE BESTE TIPS

____

1. Slett han over alt. Blokker på instagram slik at du slipper å se hvem h*n har begynt å følge, hvem h*n liker bildene til osv. Dette var noe jeg gjorde med en gang, for jeg tok meg selv i å “stalke” han konstant. Det gjorde bare vondt verre, så derfor måtte jeg blokkere og unfollowe over alt.

2. Vær mye med venner/familie. Jeg vet at det kanskje ikke frister når du er lei deg, men tro meg – det hjelper. Jeg var ikke alene et eneste sekund i starten av bruddet, nettopp fordi at når du er helt mutters alene, så tenker du ekstremt mye mer. Det gjorde hvert fall jeg. Når man derimot er omringet av andre mennesker, blir du lett distrahert fra din egen “sorg” og ditt eget tankesus. Å være sosial er alfa og omega!

3. Gjør saker og ting som du har hatt lyst til, men som du ikke har kunnet gjøre mens du var i et forhold. Dra på den jenteturen du alltid har drømt om! Dra ut på byen å flørt med den kjekke bartenderen! Prøv å fokuser på deg og din livsglede. Gjør det som gjør DEG glad.

4. Fjern tingene hans. Kast smykker, slett bildene av dere to sammen, få bort alt som påminner deg om personen. Så lenge du har tingene hans fremme, blir du lettere påminnet om han. Out of sight, out of mind.

Jeg vet at det er hardt, og jeg vet at du ikke ser lyset i tunnelen når det står på som verst, men tro meg – det vil gå over. Det eneste som er garantert, er at tiden leger alle sår. Det høres veldig klisjé ut, men det er helt sant. Venninnen min sa en ting til meg som ga meg et “håp”. Det var nemlig det at vi mennesker er vanedyr. Det tar to uker å bli kvitt en vane for oss mennesker. Når hun sa det, ga jeg meg selv et ultimatum. Når det var gått to uker, skulle jeg ta tak i livet mitt igjen. Inntil da var det OK å gråte og synes synd i meg selv. To uker gikk, og jeg følte meg lettere og lettere til sinns for hver dag som gikk. Man må virkelig bare ta tiden til hjelp. Det er egentlig mitt aller beste tips. I tillegg til det så innså jeg at tankegangen har ekstremt mye med hvordan du har det å gjøre. Jeg var så obsessed med tanken på at han måtte bli min igjen, at jeg ikke engang brydde meg om noe annet. Men vet dere? Om det nå er slik at den personen du vil være med ikke vil være med deg, så tror jeg at vi innerst inne vet at det ikke er ment to be. Du fortjener en som vil ha deg. Du fortjener en som verdsetter hvert eneste fiber i kroppen din. Du fortjener gjensidig kjærlighet. Tenk på det når du gråter over h*n som valgte deg bort. Du fortjener bedre.