VENNER JEG HAR KUTTET UT, SJALUSI, EKS-KJÆRSTE ++

Det har vært blandede følelser å være tilbake igjen i Oslo, og det å ha lagt Rhodos-kapitelet bak meg. De 7 ukene jeg tilbrakte der har vært vanvittig morsomme og gøye for det meste, men det har også skjedd mye som har fått meg både frustrert og trist. Den første uken var jeg for det meste med en venninne jeg kjente godt fra før, men etterhvert som tiden gikk merket jeg fort at det ikke var en person jeg ville omgås med. Slik finner man ut av og til – det er ikke slik at man går så godt overens likevel med mennesker man i utgangspunktet trodde man kjente. Det gikk vel to uker før jeg fikk nok og sa i fra at jeg ikke ville bli behandlet som om at jeg er et null i et vennskap. Det er så utrolig viktig for meg at menneskene jeg omgås med gir meg glede og energi, ikke motsatt. Når jeg oppdaget at det vennskapet ikke var annet enn at den andre personen gjorde alt for å fremme seg selv og hadde andre hensikter enn å være min venn, kuttet jeg kontakten. Selvfølgelig var det trist, men noen ganger må enkelte personer spørre seg selv hvorfor fler og fler av vennene sine tar avstand fra dem. Det hjelper ikke å mene at alle rundt en er problemet, når en selv kanskje ikke behandler vennene sine noe bra. Jeg har nok med mitt eget liv,  jeg trenger så absolutt ikke “venner” som gjør alt i sin makt for å sette meg i et dårlig lys, spre falske rykter og baksnakke så fort jeg har vendt ryggen til. Det der er ikke en venn.

Det gikk litt tid, og jeg hadde bestemt meg for å reise hjem. Da hadde det gått to uker. Sara var jo også på Rhodos, men hun jobbet døgnet rundt. Det er jo tross alt derfor hun er på øya, så det er selvfølgelig noe jeg forstod og respekterte. Vi hang sammen så fort hun hadde ledig tid, og da hadde vi det like hyggelig hver gang. ❤️ Det er en venninne jeg vet at jeg kommer til å ha resten av livet, og vi vet alltid hvor vi har hverandre. I tillegg til henne har jeg mange fine mennesker som står meg nært på Rhodos som jeg tilbrakte mye tid sammen med. Uansett – da de to ukene var gått, ville jeg hjem. Jeg hadde fått litt nok, og begynte å kjede meg. Vel, jeg reiste ikke hjem med det første. Rebecka ankom nemlig øya! Det gikk kanskje fem minutter fra vi møttes til jeg bestemte meg for å drite i å sette meg på flyet som skulle ta meg til Oslo samme kveld. Jeg er så glad for at jeg tok den beslutningen, for ikke bare hadde jeg det super gøy med R, men jeg og R ble også kjent med fine Matilda. Vi tre klikket så latterlig bra sammen fra første sekund, og fra den dagen holdt vi sammen hvert sekund av oppholdet.

Ukene gikk, og jeg hadde det veldig gøy. Vi dro på utflukter, hadde x antall dagsfester, festet på kveldene, hadde nydelige middager og bare generelt koste oss masse i hverandres selskap. Plutselig en dag får jeg høre at Pierre skal komme. Jeg får fullstendig panikk, for jeg visste på forhånd hva det skulle bety: drama. Når to ekser er i hverandres nærhet blir det fort eksplosjon, spesielt i vår situasjon, og spesielt med alles øyner på oss. Vi hadde ingen god tone på det tidspunktet. For å gjøre en super lang historie kort: det startet med at vi ignorerte hverandre og så utviklet det seg til at vi kranglet. Etter fire dager endte vi endelig opp med å få prate ut og ordne opp i alt som hadde blitt gjort og sagt. Det var mange på øya som likte å spre usannheter om ting jeg eller han tydeligvis skulle ha “sagt” om hverandre, og jeg hadde dessuten gått rundt å trodd på en løgn jeg hadde blitt fortalt i flere uker. Vi hadde begge to mye på hjertet, så jeg er fryktelig glad at den dagen fant sted. Vi satte oss ved havet å pratet i nærmere fem timer. 

Jeg opplevde mye disse ukene. Jeg var mentalt sliten etter alt for mye drama, alkohol og aktiviteter døgnet rundt. Det er klart at det tærer på både psyke og kroppen til slutt, og jeg er ingen unntak. Jeg mistet det til slutt. Jeg kjente ikke meg selv igjen, og det gjorde heller ikke P eller vennene mine. Det var vel da jeg innså at jeg måtte komme meg hjem og avslutte denne Rhodos-turen. Rhodos er virkelig et fantastisk sted, men det finnes så alt for mange jenter der som er sykelig sjalue og konflikt-søkende. Jeg fikk to jenter på nakken fordi at deres kjærester hadde sett på meg, liksom. Hvordan kan man hate en jente på grunn av et blikk DIN kjæreste gir en annen person? Det der gir ingen mening for meg. Sjalusi er en stygg ting, det er sikkert og visst. 

Så, hvordan vil jeg oppsummere denne sommeren? Den har vært vanvittig gøy og minnerik for det meste, men det er flere episoder jeg gjerne skulle ønske jeg hadde sluppet å oppleve. Til tross for det har jeg fått nye venner for livet, som jeg virkelig elsker utrolig høyt. Jeg har fått bevist hvem som er mine ekte venner og hvem som ikke er verdt jack shit. Falske venner har virkelig fått en ny betydning. Either way – jeg er takknemlig for begge deler. Jeg er takknemlig for å oppdaget hvem som suger og hvem som duger, for jeg ønsker kun å bruke tiden min på genuint gode mennesker. ❤️