Jeg tar ofte meg selv i å ikke blogge om noe personlig så fort jeg vet at det kan virke negativt. Så fort livet ikke smiler og jeg er nedfor, velger jeg istedenfor å poste innlegg om klær eller noe annet materialistisk. Jeg irriterer meg veldig over at jeg er blitt sånn, for det var jeg ikke før. Jeg mener, jeg vet at jeg fortsatt blogger innimellom hvor jeg forteller dere om mindre positive ting som skjer i livet mitt, men det skjer sjeldnere og sjeldnere. Jeg vil jo så gjerne alltid være åpen med dere, og ikke minst være komfortabel med å kunne fortelle dere om alt – selv om det er tøft eller vondt. Livet mitt er langt i fra picture perfect, det skal dere virkelig vite. 

Nå for tiden har jeg faktisk flere tunge dager enn hva jeg har gode. Jeg har mine mistanker om hvorfor. Jeg har hatt en sykt innholdsrik sommer hvor jeg ikke var alene et eneste sekund, jeg festet og fant på masse gøy med vennene mine døgnet rundt. Så plutselig var flybilletten hjem booket, og eventyret over. Det var merkelig å plutselig ikke ha x-antall mennesker rundt meg til alle døgnets tider. Det var merkelig å ikke feste hele tiden (vet at det høres sykt teit ut). Det var merkelig å plutselig ha tid til å la tankene spinne, de tankene som jeg hadde stengt ute hele sommeren. Nå har jeg ikke lengre noe valg. Jeg kan ikke rømme fra virkeligheten for alltid. Det er forøvrig en helt annen historie..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Selv om jeg har mange tunge dager for tiden, er jeg fullt klar over at jeg egentlig ikke har noen grunn til å være så nedfor. Jeg har en fantastisk familie, fine venner, en jobb jeg elsker og en frihet de aller fleste drømmer om. Jeg prøver hele tiden å påminne meg selv om at «it’s just a bad day, not a bad life». Klisé som faen, men også ekstremt sant.