DERSOM BLOGGEN HADDE GÅTT TIL HELVETE

Det er alltid en risiko om at bloggen en dag kommer til å gå i grusen. Hva er planen min da? Har jeg i det hele tatt tenkt på det? Nå skal jeg svare på det spørsmålet som egentlig bruker å irritere meg. For hvorfor skal man alltid tenke “tenk om…?”. Hvorfor skal man alltid tenke det verste? Jeg har ingen planer om å levere såpass dårlig innhold her på bloggen at jeg ikke kommer til å ha en eneste leser igjen. Det kommer aldri til å skje, nettopp fordi at jeg både elsker jobben min men også leserne mine. Jeg elsker å blogge, og jeg ser for meg at jeg blogger på fulltid selv når jeg har fått barn og er gift. Jeg vil dele livet mitt med dere. Likevel vet jeg jo naturligvis at risken er der. Kanskje er det jeg som går lei? Man vet jo aldri, ting kan jo alltids forandre seg.

Om det skjer, at jeg ikke blogger lenger, hva vil jeg da jobbe med? Det er vanskelig å svare på. Det jeg hadde planer om å jobbe med før jeg ble en offentlig person var barnevernspedagog. Mye på grunn av at jeg selv er vokst opp i barnevernet og har vært et fosterbarn. Jeg føler at jeg har såpass mye erfaring på det feltet at jeg kunne gjort en veldig god jobb og hjulpet mange ungdommer og barn som ikke har det så bra. Det er noe jeg virkelig brenner for, så jeg tror nok at det er det jeg hadde falt på dersom bloggen hadde gått i grus. 

Jeg liker egentlig ikke å tenke på slik, fordi at jeg liker å fokusere på det jeg har og gjør per dags dato. Ting ordner seg jo alltid uansett! ❥

27 kommentarer

Siste innlegg