annonse ⎟ lenker nelly
I går og i dag har jeg savnet det å ha en kjæreste. Når bruddet fortsatt var ferskt og det nettopp hadde skjedd, følte jeg virkelig på ensomheten når jeg la meg. Eller, ikke bare da, men spesielt når det var leggetid. Jeg gruet meg til å gå til sengs, jeg var jo vandt med å sovne i en trygg og varm armkrok. Helt plutselig var jeg alene i den store sengen. Det var ingen som lenger strøk meg på ryggen, ingen som kysset meg på pannen og fortalte meg hvor høyt jeg var elsket. Tiden leger jo alle sår, det vet vi alle, og det ble veldig fort bedre etter bruddet. Jeg vendte meg til den nye “hverdagen” som alene, for det er noe du skal vite om meg: jeg er finner meg veldig fort til rette i nye, uvante situasjoner, men jeg tror likevel at man på et eller annet tidspunkt vil kjenne på savnet fra tid til annen uansett hvor lang tid det har gått.
Jeg ble ganske sjokkert egentlig når disse følelsene strømmet igjennom meg. Jeg har ikke kjent på de på veldig lenge nå, og jeg vet ikke helt hva årsaken er til at de plutselig lusker tilbake. Jeg har en liten aning så klart, og det er at jeg har vært på ferie og dermed delt seng og hvert sekund av døgnet sammen med en annen person i 9 dager. Det var så hyggelig å ha noen å sovne ved siden av igjen. Det var godt å ha noen å dele hele dagen sammen med, fra sekundet jeg våknet til sekundet jeg sovnet. Det har nok brakt tilbake et lite savn etter det å faktisk alltid ha en person der.
Jeg synes det er litt skummelt å skrive dette såpass åpent, jeg vil ikke gi det inntrykket av at jeg vil gå inn i et nytt forhold eller at jeg lengter tilbake til det som en gang var. Jeg kjenner bare at det å sovne alene ikke er så fett i disse dager. Er det naturlig at det går litt opp og ned? Man har vel alle dager som er bedre enn andre.. Jeg ringte en venninne i går kveld og fortalte henne akkurat det jeg skriver til dere nå, og hun antok med en gang at jeg hadde “kjærlighetssorg” som jeg kanskje ikke var ærlig om. Det gjorde meg litt fortvilet, for det er absolutt ikke slik tilfellet er. Jeg vil ikke at dere skal tro det, for det er ikke sannheten. Jeg savner bare litt nærhet, tror jeg.
Gud, jeg føler meg teit nå.. Publisere eller ikke? Jo, jeg publiserer. Jeg håper at noen kan relatere seg til dette..
Du er jo bare flott, du.
Det er så vanskelig å uttrykke det på den riktige måten, men du må bar evige at du er et fantastisk forbilde. <3
Jeg tror nok helt klart at dette er veldig vanlig etter et brudd. Har selv opplevd dette uansett om jeg savner personen eller ikke. Mennesker er vesener som har stort behov for kontakt med andre, og det er nok helt normalt det du føler på nå. Husk å ta vare på deg selv, Isabel, heier på deg!❤️
Jeg kjenner meg så igjen i dette. Du setter ord på følelsene mine. Jeg gjorde det slutt med typen for litt under en måned siden og jeg takler ikke se han hver, eneste, Jævla dag. Vi går på samme skole og jeg savner han rett og slett men jeg vet han ikke er helt bra for meg . Det var ikke bare jeg som var i hovedfokuset hans.. Og ennå er jeg ikke over han? Trengte bare å få det her ut. Buuut det hjelper å se andre å ha det som en selv❤️
Det er helt normalt. Er akkurat sånn jeg også føler det etter bruddet med min ex, det kommer i bølger – en dag savner du h*n ikke, og en dag savner du nærheten og kjemien, og selvfølgelig minnene. Det går aldri over, tror jeg. En person du har elsket så høyt og lenge – forsvinner aldri, men du lærer bare å være alene igjen
Herlig du<3
Det Frida sa!! Jeg opplevde min første kjærlighet i en alder av 18, vi holdt bare på i 6mnd og dette er 8 år siden nå. Likevel kjenner jeg på savnet av han, eller minnene, for jeg kjenner han jo ikke lenger sånn sett. Tror Pierre var din første kjærlighet, og selvom du ikke har sorg i den forstand vil det nok alltid ligge et savn etter han og deres minner 🙂 Det er trist, men også litt godt å vite at man en gang har elsket noen så høyt at selv etter 8 år uten null kontakt føler man fortsatt på det. Håper likevel du slipper å føle på det etter en stund, at det vil gå over og du finner lykke hos deg selv <3
Setter pris på at du deler dette<3 tror alle mennesker ønsker å dele hverdagen med noen og å ha en armkrok å sovne i. Selv er jeg i et langdistanseforhold for øyeblikket og lengter etter tiden vi sov sammen hver kveld. Det er ganske trist å sove i en stor seng helt alene. Føler med deg<3 kanskje det kan lette på følelsen hvis du har overnattingsbesøk av venninner av og til? Eller noe så simpelt som å ha myke tepper og puter i senga kan gjøre at det føles litt bedre:) håper du har det bra<3
Helt normalt ❤️
Det er helt vanlig Isabell 😊 Alle trenger nærhet uansett. ❤
Tiden leger alle såre, men kan etterlate dype arr💙
Det er vell som si sier at du har vært sammen med noen i 9 dager hele døgnet. Det blir fort kjedelig å være alene igjen. Jeg bor ikke med kjæresten min eller noen venninner, men jeg merker på en form av ensomt så fort jeg har kommet hjem fra ferie etter å ha tilbringer fler dager med folk rundt meg. Det spiller ingen rolle for meg om det er typen eller en venninne liksom
Du savner nok bare nærhet, ja. Og ha kjærlighetssorg er fysisk vondt og ekstremt mye tyngere enn dette. Men at du savner å dele livet ditt med noen er veldig forståelig. Du får bare «trøste» deg med at det vil komme en neste en eller annen gang😊
Jeg elsker at du klarer og skrive om slike ting. Det er nok mange som kjenner seg igjen! Jeg tror nok det er en vanesak, og at du har vært med noen i ni dager slik at det er uvant og sove alene igjen. Det ordner seg <3
Du har jo ikke gitt deg selv sjangs for å kjenne på kjærlighetssorgen, dette må man igjennom for å gå videre ♥️
La deg selv føle det Isabel. Ooogaå går du videre!
Koffer kan du ikke bare finne noen å bli fuckbuddy med då? Så kan han stryke på deg og sove med deg om nattå
Har selv vært igjennom et brudd nå, har ikke kjærlighetssorg siden følelsene litt forsvant men kjenner på samme følelsen som du har akkurat nå med at du bare savner æ ha noen der savner og kunne legge deg i senga ved siden av noen! Er helt normalt (vil ihvertfall jeg si) siden jeg går igjennom akkurat det samme selv nå! Lykke til å håper det blir bedre ❤️❤️
Du er tøff som deler, Isabel!
Først og fremst vil jeg bare si deg at dette er heeelt normalt. Det å savne å ha en person nært, betyr absolutt ikke at du savner en spesifikk person.
Jeg har selv opplevd det samme og jeg kan ofte tro og innbille meg at det er personen jeg savner men det er det så klart ikke. Det er bare nærheten, alle de fine tingene. For det er faktisk lov å savne de små tingene, uten å måtte savne personen. Så dette må du bare slå deg til ro med å tenke at-er helt normalt. For det er det!
Håper du får bedre dager, det er ikke så koselig å ha det slik. Ha en fortsatt fin uke! 🙂
Jeg synes du er sååå modig som åpner deg slik, jeg føler mange ganger det slik. At jeg er litt ensom, jeg tror jeg er det lenge men så går dagene så fort og det skjer så mye og da tenker man ikke over det en gang.
Kjære Isabel❤️Det er ingen skam å ha kjærlighetssorg!
Kjære deg.. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, og det er vi nok mange, mange flere om. Selv om man kanskje ikke vil innrømme det ovenfor seg selv, så er det jo klart at det gjør vondt å miste sin aller, aller nærmere venn, uansett grunn. Du må ikke nødvendigvis savne forholdet, men det er faktisk lov å savne minner og stunder. Og det er akkurat det man burde ta vare på. Du har vært fantastisk flink på å holde deg opptatt etter bruddet, og det er jo absolutt det man burde gjøre, men så er det noe med stundene man er alene.. Da kommer minnene og et savn etter gode stunder. Du er en sterk jente med bein i nesa som mange kan drømme om, men det er faktisk lov å ikke alltid være glad og blid, og late som om alt er en rosa sky. Du er bare er menneske du også. Stå på <3
Har vært singel i snart 3 år! Kjenner på det samme av og til😅
Har følt det akkurat som deg de to siste dagene. Slutt for to måneder siden etter fem år sammen. Føler med deg!
Helt normalt! Spesielt etter så lenge som du å Pierre var sammen. Mer bekymringsverdig om man ikke kjenner på noe savn, enn og faktisk kjenne på et savn 🙂 vil ikke si at du savner personen, men nærheten og det å ikke være ensom. Ikke noe å overtenker og være flau over. Helt menneskelig og det vil komme med gjevne mellomrom 🙂
Er 34 Og og selv gift og har vært det i 7 år. ( godt gift og lykkelig med min mann seff ) Men fremdeles kan det dukke opp to ekser i tankene mine ( et lite savn på en måte ) det var 2 menn/gutter som jeg gav hjertet mitt til, og det er fortsatt en del som er hos dem føler jeg… rart , da det er 10 år siden og 15 år siden jeg var sammen med dem. Har blitt bedre med årene . Men er noe med det at Når man gir hjertet til noen så inderlig og har delt noe dypt sammen, så setter det spor. Normalt at man føler seg ensom Når man er singel over tid, mennesket er skapt av natur til å være sammen med noen, sånn har det alltid vært . Du har jo mye som pågår i hverdagen og når det først blir stille og du er alene så er det naturlig at savn etter nærhet dukker opp. Er nok en prins og kanskje 5 rundt hjørnet som igjen du kommer til å gi hjertet ditt, du er ung. Masse klemmer herfra ❤️
<3 <3
Dette er så normalt som du får det… helt vanlig å savne en slags vane… og også deler av et forhold, selvom en ikke vil ha det tilbake… og alle savner selskap og nærhet innimellom:) stå på ❤
Tiden etter brudd er alltid hard. Og det handler jo om vaner – det å ha noen ved siden av seg i sengen, og selv om man sover alene en natt så har man kjæresten. Jeg synes ikke det er kjærlighetssorg av den grunn, bare en omstilling. Og det tar tid 🙂 Sist jeg kjente på den følelsen så merket jeg at jeg ble veldig svak for eksen, tok kontakt osv. Jeg tenkte at det var HAN jeg trengte. Men jeg trengte ikke han, jeg trengte bare _noen_. For meg ble dette tomrommet fylt av venner og familie, og etter 1.5 år ble jeg sammen med nåværende kjæreste.
Det er jo en grunn til at man burde være mye med venner og familie etter et brudd. For å få tankene over på andre ting. Men man blir også vant til å være alene, og kunne gjøre akkurat som man føler for. Det blir bedre etterhvert. Det er bare vaner 🙂
Litt ensom, litt ruskete høstvær! Helt naturlig å litt slike følelser etter ett brud.. Jeg har det nå når kjæresten min bare jobber mye overtid.. Været gjør også noe med en som person, og jeg trenger litt ekstra kjærlighet på sånne ruskete dager som dette
Det er helt naturlig at det går opp å ned 🙂 Men jeg kan love deg at det blir bedre med tiden <3
Litt konstruktiv kritikk til deg: Du er veldig dårlig på å svare på kommentarer til sånne innlegg. Her er det bare koseligere kommentarer omtrent og folk deler sine erfaringer/historier og gir deg lykkeønskninger. Det minste du kan gjøre er å svare syns jeg 🙂
Har opplevd akkuratt det samme, stå på isabell, det ordnet seg når du møter en herlig person ❤️
Det er alt annet enn unormalt, kjære deg 🙂 Jeg kunne ikke hatt det bedre som singel enn det jeg har, men det savnet dukker opp fra tid til annen.. Det viktigste er å kunne skille mellom å savne én spesifikk person, og det å bare savne “noen” 🙂 Er det sistnevnte, er det heldigvis langt enklere å takle <3
Det er alt annet enn unormalt, kjære deg 🙂 Jeg kunne ikke hatt det bedre som singel enn det jeg har, men det savnet dukker opp fra tid til annen.. Det viktigste er å kunne skille mellom å savne én spesifikk person, og det å bare savne “noen” 🙂 Er det sistnevnte, er det heldigvis langt enklere å takle <3
Anonym: Det har du nok rett i.. Høsten er litt mer koselig og da savner man plutselig det å ha noen mye mer, tror jeg..
Huff jeg savner eksen min så mye at det gjør vondt i sjela, som om jeg ikke greier å holde ut mer! Men dagene går… jeg lever ennå.
Det som er så forderdelig med kjærligheten er at selv om han var absolutt rett for meg, og kommer alltid til å være the one, så var ikke jeg rett for han. Den svir.
Helt normalt at realiteten og at de vonde følelsene slår inn når ting har roet seg og hverdagen går som normalt. For meg kom de 5 måneder etter bruddet med eksen. Stå på videre!
Dette er alt for sant… 7 måneder siden jeg slo opp med kjæresten og noen ganger så har jeg en liten periode der alle de tankene kommer tilbake.
Du er tøff, Isabel!❤️❤️
Hellu! Vurderer veldig å ta laser hårfjerning og lurer på om du vet hva som er best av IPL og diode? Hvilken var det du tok?
Takk på forhånd!
Hærreguuud det va fint skreve 😍💛
Vist det hjælpe, æ e dær sjøll… 😔
Hvor lenge har du hatt denne veninna da? Dette er forskjell på venner over natten og ekte venner
Hvorfor er du aldri med på Vixen og sånne ting? Tør du ikke møte opp. Skjemmes du over deg selv?
Et behov som alle mennesker har er fysisk kontakt med andre mennesker, noen har mer behov for det enn andre, men behovet ligger der… det er medfødt, helt siden vi var små barn har vi hatt behovet for å få fysisk kontakt med foreldre/foresatte/andre som står deg nær i oppveksten, i form av klemmer og kos på fanget… etter hvert som vi blir eldre endrer behovet seg, da blir det venner og kjæreste som skal dekke dette behovet for fysisk kontakt. Det er bare slik vi er skapt… Så det er helt normalt at man savner noen å sove med, for det er kanskje da det er mest normalt å få denne fysiske kontakten. Man trenger ikke nødvendigvis å ligge å ta i hverandre, men man føler varmen fra personen som ligger ved din side. Så ettersom du har vært vant til å ligge i en armkrok, så er dette helt normalt å føle på behovet litt ekstra. Spesielt nå som du har delt seng med Newa en god stund, du har igjen fått følelsen av å ha noen nært og kjent på varmen fra et annet menneske. Det er helt naturlig! Stå på jenta mi! Det vil føles mer «normalt» å sove alene når du har gjort dette en stund, men behovet for nærhet og fysisk kontakt vil alltid være der, slik er det bare… Du er fantastisk og du har mange følgere som vil kjenne seg igjen i det du skriver, inkludert meg selv!
håper det går bedre snart <3
Hvor er dekselet fra?
Hvor er dekselet fra