Hei! Nå er jeg på vei hjem fra Drammen igjen – jeg dro med med mamma og storesøsteren min på en aldri så liten oppfriskning hos Marit på M klinikken. Det er hun som fikser på ansiktet mitt, for dere som lurer. Hun er helt fantastisk! Jeg fikset litt på formen på leppene mine, og fikk bort sinnarynken. Jeg går til henne med jevne mellomrom for å vedlikeholde resultat – ikke nødvendigvis for å fylle på mer. I dag for eksempel fylte vi ikke på volumet, men fikset kun litt på formen. Både mamma og søsteren min fikk litt behandling, de også. Stor fornøyde alle tre! 🙂 Dette er ikke sponset, til dere som lurer på det. Jeg betaler for behandlingene selv. Jeg vil bare tipse dere om henne da hun er super dyktig med det hun gjør! Dere når henne på tlf nummer 414 054 07. Jeg viser resultat senere – akkurat nå er jeg lite fresh. Heh!
Resten av dagen går til kvalitetstid med søsteren min! Usikker på hva vi skal finne på da været er kjedelig… Har dere noen forslag? 🙂 Vi skrives etterpå! Klem.
Jeg får stadig spørsmål om hva jeg spiser, om jeg trener og hva jeg gjør for å opprettholde den kroppen jeg har.
Jeg må dessverre skuffe dere med den kjedelige sannheten at jeg ikke har noe godt svar på en vidunder-kur til dere. Jeg spiser akkurat hva jeg vil, selv om jeg prøver så godt jeg kan å prøve å være litt bevisst. Jeg spiser ute nesten hver eneste dag, foruten om da jeg spiser middag hos mamma. Vi vet jo alle at restaurantmat ikke er det sunneste valget, men jeg er elendig på kjøkkenet i tillegg til at jeg er lat. Det er mine unnskyldninger, dere. Haha!
Dere som følger meg vet at jeg ikke er noe spesielt aktiv på treningsfronten, heller. Jeg skulle ønske jeg var litt flinkere på det feltet, og i grunn er det ganske underlig at jeg har lagt det helt og holdent på hylla. Jeg har alltid vært over gjennomsnittlig glad i sport og aktivitet – jeg har spilt fotball i fra jeg var 10 år, gått på turn, håndball og dans. På videregående gikk jeg idrettslinja og jeg var på Elixia daglig. Med andre ord har jeg alltid likt å trene og holde meg i form. Det forsvant dog med en gang jeg deltok på PH, trist nok. Jeg håper på å finne tilbake til treningsgleden 🙂 Det er jo egentlig veldig gøy, og noe jeg i utgangspunktet trives godt med!
Kroppen min er relativt tynn og slank av natur. Jeg har veldig høy forbrenning, og det er det jeg tror redder meg fra min noe dårlige livsstil. Jeg forstår ikke helt selv hvordan jeg har klart å beholde formen, men det har jeg tydeligvis. He he! Det er noe jeg er veldig glad for, naturligvis.
Mitt beste tips er å ha en sunn livsstil og holde seg i form. Ikke tell kalorier, unn deg det du skulle ønske og pass på å være i aktivitet innimellom. Jeg mener at det handler om en god balanse mellom det sunne og det usunne. Det tror jeg man kommer langt med i tillegg til at man ikke får et fanatisk forhold til kropp.
Det er sjeldent jeg er så her spent! Jeg er ordentlig giret og forventningsfull innfor tiden fremover. Jeg kom nettopp hjem fra et supert spennende møte som gikk helt fantastisk! Jeg føler at det er nå livet mitt starter på ordentlig. Har jeg vært giret på livet mitt tidligere? Oh yes, men dette her er på et nytt nivå! JIPPI!! Jeg har sommerfugler i magen, dere. Hyl! Det er dager som dette jeg får en wake up call og innser hvor vanvittig heldig jeg faktisk er.
Nå skal jeg skifte antrekk (det er jo rene syden ute) og så skal jeg kaste meg i en taxi. Jeg har et par små ærender jeg må få unnagjort. Det går helt fint når været er så nydelig. Etterpå skal jeg ta et glass vin på Tjuvholmen for å feire. Denne dagen er jo helt fab!!
Pssst! Jeg tenkte forresten å tipse dere om linsene mine senere i dag, da så mange av dere lurer på hvor jeg kjøper de! 🙂 Titt innom senere! Ønsk meg lykke til, så snakkes vi plutselig ♥
Biff og bakt potet med kryddersmør. Si meg den gangen jeg ikke craver det… Jeg har et stort ønske om å bli vegetar, men jeg tror jeg er for stor sucker for biff, altså. Trist nok… Kanskje en dag! Jo, en dag skal jeg klare det! Men innen den tid skal jeg spise meg lei på kjøtt og kylling. Så får vi håpe at jeg spyr av tanken etterhvert.
UKENS TANKE
Vel, forrige uke var ikke en bra uke for meg psykisk sett. Jeg var mye nedstemt og mine tanker deretter. Ikke så gøy å dele de med dere da det stort sett bare er negativt. Jeg har i det minste prøvd å fokusere på å nyte solen og sommeren og tenke på hvor heldig jeg er som har så flotte venner, kjæreste og familie som bryr seg og elsker meg for akkurat den jeg er. Det er gull verdt!
UKENS OPPTUR
Ukens opptur var i går, da jeg endelig kom hjem til mammaen min igjen. Har savnet familien uhørt mye den siste perioden da jeg har vært bortreist. Det var ekstra godt å bli gjenforent med de igjen! 🙂 Ellers fikk jeg to tlf også fra noen veldig hyggelige mennesker som jeg kommer til å jobbe tett sammen med fremover. Utrolig spennende prosjekt på gang som jeg gleder meg sååånn til!
UKENS NEDTUR
Det er at humøret ikke har vært på topp, slik som det bruker å være. Det er aldri morsomt å være nedstemt, vet du. Utenom det skulle jeg selvsagt ønske at Paradiso åpnet da vi trodde det skulle, men istedenfor ble vi ekstremt skuffet. Haha! Faen. Elendig. Jeg som hadde pynta meg så fint, da… Jeg gikk fort tilbake til hotellet for å skifte til sneakers og jeans, for å si det sånn! 😉
UKENS MEST LESTE INNLEGG
Det er dette innlegget. Jeg åpnet meg på den personlige siden, og delte litt om vanskene vi har hatt i forholdet den siste perioden. Heldigvis endte det bra for oss! <3 Jeg blir glad av å se at dere setter pris på at jeg er åpen og ærlig, og deler ting som ikke er fult så bra, også.
UKENS LÆTTIS
At vi presterte å glemme igjen passene på hotellet. Hvordan er det mulig?!!? Det var ikke så forferdelig morsomt der og da, men nå som jeg tenker tilbake på det ler jeg godt. Det verste er jo at dette er andre gangen det skjer! Og vet du? Begge gangene har vært på samme sted – i Rhodos, sammen med Pierre. Haha, er det mulig… Flaut! Surrehue nummer en og to.
I dag føler jeg meg litt bedre. Å være omringet av familien min hjelper alltid på humøret, uansett hvordan eller hva situasjonen er. Mamma er alltid like god og snill – ingen tar så godt vare på meg som hun gjør. Småsøskna mine setter det største smilet ever på leppene mine. Jeg ler sjeldent så mye som det jeg gjør når jeg er med dem.
Etter gårdagens innlegg fikk jeg overveldende mye respons. Jeg setter uendelig stor pris på deres omtanker og fine ord – dere aner ikke hvor mye det varmer hjertet mitt. Det er ordentlig oppløftende å vite at dere bryr dere om meg og min velvære. Det skal dere vite ♥ Samtidig som det har vært mange støttende kommentarer, fikk jeg også en del som gikk på ulike psykiske lidelser jeg kanskje kunne slite med. Jeg har vært deprimert før (mer om det kan jeg fortelle senere), og jeg er alltid nervøs for tilbakefall, selvfølgelig. Dette jeg går gjennom nå er langt i fra det jeg følte da jeg slet ordentlig – og det er jeg ekstremt glad for. Jeg tror egentlig bare at jeg har fått en psykisk knekk hvor jeg har gått på høygir over en nokså lang periode nå, og ikke tatt tid til å la kropp og sinn hvile. Jeg har ikke tatt hensyn til min egen velvære oppi all stress. Nettopp det tror jeg at jeg får betale for nå.
Bipolar lidelse vet jeg ganske mye om, og jeg kan avkrefte at jeg lider av det. Jeg er heller ikke gravid. Jeg testet meg faktisk for ikke så lenge siden, og det bruker jeg å gjøre innimellom. Haha! Jeg er alltid så redd for å bli gravid uønsket, selv om jeg går på prevensjonsmiddel. Man vet jo aldri, men barn er noe jeg skal vente leeeenge med. Tro meg! Jeg tror at jeg bare må roe ned, puste ut og ikke hele tiden ha slike skyhøye krav til meg selv. Jeg må ikke alltid overprestere og kjøre meg selv helt ut. Jeg må lære meg å stresse ned. Virkelig.
God morgen! Jepp, morgen, faktisk. Jeg var ikke hjemme før 06:20 i morges etter en litt for lang flyreise. Flyet ble som sagt forsinket. Finnes det noe kjipere? Jepp – når man i tillegg reiser alene. Haha! Yes, da. Jeg kom meg omsider hjem med min blytunge koffert som jeg tydeligvis har pakket hele mitt liv nedi. Jeg mener, HVEM pakker med seg 29, tunge kilo for EN UKES ferie?! Jeg er ikke god, ass. Jeg overtaler meg selv om at jeg behøver tre rettetanger, 27 par sko, 89 forskjellige kjoler (gjerne de jeg ikke har brukt en eneste gang også), femten kilo sminke og 14 Kvikk Lunsj.
Nå er jeg hos mamma, har akkurat spist frokost og nå kom søskna mine hjem fra skolen. Det var den morgenroen, dere. Haha, neeeida! Jeg vet ikke hva jeg skal oppta dagen min med enda, men det heller mot å ta med med kidsa på et eller annet. Hva nå enn det er. Jeg har savnet dem så! Vi får se.
Håper dere får en fantastisk start på uken! Kjærlighet fra meg ♥
Jeg vet ikke hva som er i ferd med å skje med psyken min lenger.
Her sitter jeg på flyplassen med solbrillene på. Ikke fordi jeg er en diva, men fordi at jeg skjuler øyene mine. Jeg gråter for ingenting, og nå presset tårene på nok en gang. Jeg har det visstnok ikke så bra som jeg prøver å overbevise meg selv om. Jeg tror jeg er i en fase i livet hvor jeg egentlig burde være lykkelig og superhappy, og det er jeg for så vidt også inni mellom. Samtidig har jeg disse “anfallene” for ofte, hvor humøret mitt plutselig er nede i kjelleren igjen og alt føles håpløst.
Jeg er lei av dette. Jeg vil tilbake til den normale Isabel. Hun som er en gledespreder, konstant i godt humør og alltid er positiv. Hun som viser kjærlighet, ler og smiler. Den jenta føler jeg har forsvunnet den siste tiden, og det er ubehagelig. Hva er dette? Når går det over? Det skal ingenting til for å få meg nedstemt. Jeg pratet nettopp med mamma, og med en gang hun motsa meg ble jeg fryktelig forbannet og kjeftet og steikte. Det var ingen stor greie en gang! Rett etterpå kommer den dårlige samvittigheten, og jeg ber om unnskyldning. Jeg overreagerer, og denne berg og dalbanen av et humør tillater jeg å la gå utover de jeg er glad i. Det er ikke greit. Ikke i det hele tatt, og jeg føler meg så jævlig dum.
Jeg vet ikke en gang hva jeg vil frem til med dette innlegget, men likevel skriver jeg. Flyet er forsinket, og jeg behøvde å få det ut. Skrive av meg.. Jeg tror jeg trenger en pause fra livet mitt.
Selv har jeg det supert. For øyeblikket er jeg i full sving med å pakke kofferten (hvorfor har jeg alltid med meg så forbanna masse?!!?), og ordner meg ferdig. I kveld reiser jeg nemlig hjem til mitt kjære Oslo igjen! Jeg ser frem i mot å være tilbake – masse spennende skjer fremover! Både på jobbfronten, men også på privaten. Mamma forsikret meg om at sommeren står sterkt i tigerstaden også, så det er absolutt ingen sure miner her 🙂 Jeg lengter etter mammas mat, Pierres armer og mine fine søsken som jeg savner halvt i hjel. Storesøsteren min kommer også hjem i morgen, det blir så godt å få ekstra mye kvalitetstid sammen igjen. Akkurat som gamledager!
Det har vært ti fine og fartsfylte dager her i Rhodos – jeg har storkost meg. Jeg merker dog at jeg kanskje er litt for prippen for selve fyllerølpet på bargaten, men så lenge man har gode venner der er det jo hyggelig, likevel. Jeg kommer fortsatt ikke over hvor mye jeg har forandret meg på bare et år. I fjor var jo dette livet det absolutt gøyeste jeg visste om. Vel, det har endret seg! Nå er jeg mer fokusert på karriere og jobb, og fremfor alt; familie, kjæreste og venner. Fest og fyll er morsomt i blant, men det er jammen ikke en like stor prioritering som det var tidligere.
Jeg skal se til å få gjort meg ferdig her! Jeg ser ikke frem til å fly alene… Kremt!
Vi skrives, fine. Nyt de siste timene igjen av denne nydelige søndagen ♥
Vanligvis er jeg en person som stortrives med å være alene. Jeg liker å bare være, gjøre hva jeg vil, forholde meg til kun meg selv. Dere vet, når man kan bestemme selv hva man vil se på, hvilken middag man skal spise? Den personen har jeg vært så lenge jeg kan huske.
Jeg husker da jeg flyttet ut for meg selv som 17 åring. Da dro jeg på skolen, og jeg gledet meg til å komme hjem å få være alene igjen. Misforstå meg rett – jeg elsket, og elsker fortsatt, å omgås med venner og familie, men den alene-tiden har alltid vært gull verdt for meg. Det er da jeg får tenke, fundere, samle energi og det er da jeg blir inspirert. Selv da jeg bodde sammen med bestevenninnen min på Bryne, oppholdt jeg meg svært ofte på rommet mitt. Ingenting ille ment, men det er slik jeg er av natur. Jeg liker å være alene. Sånn egentlig.
I går endte jeg opp med å være igjen på rommet, for å slappe av. Det skulle bli deilig, tenkte jeg. Det viste seg at det ikke stemte overhode. Det var så langt i fra deilig – det var mer … ubehagelig. Jeg fikk en slik følelse av angst i hele kroppen. Jeg ville ikke være alene. Panikken var ut av en annen dimensjon – det hele var så ukomfortabelt. Jeg fikk et stort behov for å være omringet av mennesker. Kanskje er det fordi jeg savner Pierre så forbanna mye? Mamma? For når jeg tenker meg om har jeg vært svært lite alene de siste månedene. Nesten aldri, faktisk. Så fort jeg er alene drar jeg enten på besøk eller så jobber jeg, som opptar tiden min uansett. Jeg kan ikke huske sist jeg bare var alene, og ikke gjorde noen ting. Når jeg tenker over det ønsker jeg ikke å være det, heller. Tvert i mot – jeg får panikk av tanken på å ha en slik kveld som jeg hadde i går.
Det hele var ganske snodig for meg. Jeg mener, den følelsen jeg kjente på i går har jeg aldri følt på før. Aldri. Jeg har jo elsket når jeg har kunnet få min dose med alenetid. Det er tydeligvis ikke slik lenger. Jeg behøver visstnok ikke den tiden mer. Og godt er det, på en måte. Det er bare merkelig hvordan ting kan snu så ekstremt. Når jeg kunne være alene, se på serier og være i eget selskap var jeg i mitt ess. Da kunne jeg virkelig slappe av og puste ut.
