Nå er det nok.
Dere har nok fått med dere alt hysteriet rundt meg, Pierre og Martine som er i media. Jeg har vurdert om jeg skal uttale meg eller ikke, og frem til nå har jeg ikke uttalt meg til noen. VG, Se og Hør, Nettavisen og Side2 har kontaktet meg for å høre min side av saken. Men vet dere? Jeg synes det blir for dumt. Hvorfor i alle dager skal jeg fortelle om en såpass privat sak, som angår kun meg, Martine og Pierre, til hele jævla Norge? Hva har alle andre med det å gjøre? Nada. Martine har valgt å kontakte Se og Hør SELV, for å få det ut i media. Dette synes jeg blir for dumt og kun et stort skrik om oppmerksomhet og PR. Jeg skjønner at det som har skjedd ikke er greit, men hva angår det media?! Kun oppmerksomhet. Hennes svar på det var at hun ville at Pierre skulle kjenne på den samme følelsen som hun sitter med. Rett og slett for å hevne seg, og få hele landet til å hate en person utifra et PRIVATSAK.
Jeg burde egentlig være utrolig lei meg for dette, og det er jeg også. Men nå synes jeg at det har gått for langt. Man tar ikke sånne ting offentlig, det er måte på hvor mye man skal dele av seg selv. Jeg har fått uttalige forespørsler om å gå ut med personlige saker selv tidligere – men jeg takker fint nei hver eneste gang. Det er forskjell på privatliv og PR. Det er måte på hvor desperat man kan være for å klare å sette noen spor igjen etter seg i meida, nå som PH-bobla er på vei ut.
Dere lurer nok på om det stemmer. Og, – ja, det gjør det. Til en viss grad. Ikke alt martine har valgt å skrive stemmer, men det får nå være hennes versjon. Jeg står for det jeg har gjort. Jeg lå med Pierre en stund etter at vi kom hjem fra innspillingen i Mexico. Akkurat på den tiden var det ingenting mellom Martine og Pierre. Jeg husker veldig godt at jeg satt og spiste på Fridays med Martine da hun fortalte at det kun var boblen, og at de var alt for forskjellige her hjemme. Hun ville ha en “seriøs” gutt. Dessuten hadde Martine en hun holdt på med her hjemme mens hun var i Mexico, som hun ikke var ferdig med. Det samme var med Pierre, han ville bare være hennes venn. Han og Martine hadde ikke pratet på flere dager da hendelsen tok sted. Vi var begge fulle, og det endte opp med at vi lå sammen. En stund etter det skjedde ble det seriøst mellom Martine og Pierre, og da ble jeg og Pierre enige om at vi skulle late som om at det aldri hadde skjedd. Han var ikke utro. De var ikke sammen. Det var ikke noe mellom de akkurat da. Det var egentlig ikke så veldig sjokkerende at vi kom til å ligge sammen da vi begge likte hverandre veldig godt den første perioden inne på hotellet, før Audun sjekket inn.
Da det plutselig ble seriøst mellom de igjen ble både jeg og Pierre stresset, for vi visste at det vi hadde gjort egentlig burde komme frem. Jeg skulle sagt det. Pierre skulle sagt det. Desverre gjorde vi aldri det, da vi tenkte at det bare kom til å ødelegge for dem. Mellom meg og Pierre var det ingenting, og det ligget var helt ubetydelig.
Nå som Martine vet det føler jeg meg utrolig dårlig. Det har jeg i grunn gjort hele tiden. Jeg har gått rundt og visst det, men ikke sagt noe. Det er feilen jeg mener jeg har gjort. Jeg angrer enormt på det. Jeg skulle bare sagt det. Jeg var feig, og redd for å såre Martine. Jeg har lagt meg langflat gang på gang til Martine, og unnskyldt meg så godt jeg kan. Jeg skulle ønske jeg kunne ugjør det, men det går desverre ikke. Vi alle gjør feil, og jeg har definitivt lært av dette. Det er ikke typisk meg å gjøre noe sånt, og jeg har aldri gjort noe lignende førut. Ingenting kan unnskylde det jeg gjorde, for det var ikke greit å ikke si det til henne. Og det vet jeg. Jeg har sagt alt jeg har på hjertet og beklagt meg uttallige ganger til Martine, mer kan jeg ikke gjøre. Jeg skjønner at det gjør vondt. Det skjønner jeg utrolig godt. Og det er jeg utrolig lei meg for, noe som hun også vet. Det skal sies at jeg hadde kun kjent Martine (og Pierre) en kort periode, som var da vi var på hotellet. Jeg og Martine var ikke “bestevenner” på denne tiden. Vi hadde kjendt hverandre en svært kort tid, så det var ikke sånn at jeg bedro min all times bestfriend som mange av dere påstår.
Ellers vil jeg bare understreke at de fleste av dere som reagerer sterkest på dette er dere som er mellom 10 og 14 år. Dette er en sak som ikke angår dere, men bare oss det gjelder. Ha det i bakhodet. Jeg synes at det er vanskelig å holde meg såpass ydmyk nå som hun går ut med nye artikler hver eneste dag, for å henge oss ut. Jeg fortjener å få høre det fra henne, jeg fortjener å bli hatet av henne – men absolutt ikke hele landet. Det får meg til å bli veldig offransiv og irritert, for det er ikke en sak som har noe i media å gjøre. Jeg kunne hatt forståelse for at hun hadde villet gått ut med det og hengt oss ut dersom vi hadde vært jævlige tilbake nå, men jeg har ikke gjort annet enn å beklage meg og lagt meg langflat og stått for det jeg har gjort. Gang på gang. Da skjønner jeg ikke hva hun vil oppnå, annet enn oppmerksomhet og PR.
Jeg skriver dette innlegget med blandende følelser. I bunn og grunn bør jeg ikke trenge å forklare meg til noen andre enn Martine. Noe jeg har, før hun valgte å gå ut i media med dette. Jeg føler meg tvunget til å sitte her å “beklage” og forklare meg til hele Norge, noe jeg synes blir tragisk. Det handler ikke om noen andre enn oss.
Det Martine driver med er dessuten ikke lovlig, da hun går på personangrep på både meg og Pierre. Hun utgir våres navn og historier til ulike nettaviser og på sin blogg, noe som ikke er lovlig dersom vi ikke gir godkjenning til det.
Pierre har fått utrolig mye hat på grunn av dette, og nå kjenner jeg på det selv. Jeg skjønner at dere føler dere innblandet da hun har delt alt med absolutt hele landet – men plis husk; dette angår ikke dere. Martine har ikke vært perfekt i sitt forhold hun heller, så dere skal ikke dømme for hardt. Det er mye jeg også kunne gått ut med som setter henne i et nokså dårlig lys angående hvordan hun har vært noen ganger mot Pierre, men jeg holder meg for god. Hun får styre på så mye hun vil. Jeg legger dette bak meg. Jeg har beklagt, lagt meg langflat og mer kan jeg ikke gjøre. Martine er en fantastisk fin jente som jeg er utrolig glad i. Det er synd at jeg tok et så dårlig valg, og det er ingen andre enn meg selv å takke.
Dette innlegget er ikke for å rettferdiggjør en dritt, men for å gi min side av saken. Jeg må visst det, nå som hele privatlivet vårt ligger på nett. Ufrivillig.