Nå var det lenge siden jeg oppdaterte denne kategorien, dere! Det er jo flere uker siden jeg la ut forrige post i spalten «Isabel tipser», men nå er jeg tilbake for fullt! I og med at det er søndag i dag, passer det jo ypperlig med et serietips synes jeg. Selv foretrekker jeg å se et par episoder av en serie, fremfor å se på film. Jeg ser svært sjeldent på sistnevnte faktisk. Jeg synes det blir så langtrukket og kjedelig. Uansett! Jeg vil tørre å påstå at jeg har sett de fleste seriene som finnes der ute, som går under den kategorien som jeg liker å se på. Jeg har akkuratt fått med meg at sesong fire av serien jeg ønsker å tipse dere om i dag, nemlig «The Fosters», har kommet ut! Jeg hoppet bokstavelig talt av glede da jeg fant det ut, for den serien kan jeg relatere meg så vanvittig mye i.
Dette er en serie som handler om en familie som består av både fosterbarn, adopterte barn og biologiske barn – alle oppdratt av to mødre. Det skjer vanvittig mye i serien, hvor det meste dreier seg om familiedrama, kjærlighet og livet som tenåring. Den ene hovedpersonen er Callie, som er et fosterbarn som har blitt flyttet i x antall fosterhjem. Nettopp der kan jeg relatere meg veldig mye. Jeg blir så engasjert når det er snakk om fostersystemet og hele den biten. Dette er en super fin serie å starte på dersom du behøver ny underholdning. 😚
Jeg aner ikke hvordan jeg skal starte dette innlegget.. Hvordan skal jeg få takket dere nok? Jeg er helt tom for ord, dere.. Mine fine, gode, fantastiske lesere! Jeg er så evig takknemlig for responsen jeg fikk på videoen jeg la ut. Hver og en kommentar har blitt lest, og jeg verdsetter dere så enormt høyt! Jeg har sittet med disse følelsene og tankene helt siden mitt seneste inngrep, og det har vært så tungt og så vanskelig. Det er derfor jeg har blitt så lei meg når bloggere har kjørt på med overskrifter som “Til Isabel Raad” hvor innlegget forsetter med å kritisere meg og mine inngrep, når sannheten er at jeg har det vanvittig vondt.
Jeg har jo gitt uttrykk for det på bloggen også, at jeg ikke ønsker å prate mer om kirurgiske inngrep og at jeg angrer, men likevel har jeg blitt kritisert i det uendelige. Jeg er som alle andre – et menneske. Et ungt menneske som begår feil, akkurat som du. Akkurat som hun bloggeren som skrev i innlegget sitt at hun ikke ønsker å sitte der med “nedslipt nese og skjeve silikonpupper som ble operert i utlandet”. Akkurat som hun andre bloggeren som skriver i sitt eget kommentarfelt at jeg er det dummeste menneske i blogg-Norge. Akkurat som den bloggeren som bruker mine bilder og mitt navn i det milelange innlegget som ikke inneholder annet enn hersketeknikker og mobbing.
Det er mye av det som er grunnen til at jeg ikke har turt å åpne meg. At jeg ikke har turt å vise frem mine sårbare sider. For det har vært så ekstremt mange som har vært så krasse og ufine i uttalelsene sine om meg, som har gjort at jeg har følt meg så vanvittig liten. Så patetisk. Men hvem er egentlig alle disse menneskene til å dømme? Hvorfor skal jeg være redd for å dele mine tanker, som nå har endret seg? Jeg synes ikke at det er okei. Ja, jeg har gjort feil! Ja, jeg skulle ønske at jeg ikke hadde pratet så høyt om inngrepene mine. Men jeg er ny i gamet. Jeg er 22 år. Jeg lærer ikke av å bli uthengt og mobbet. Da går jeg heller i forsvarsmodus, istedenfor å prøve å forstå den andre siden av saken, for hey! Jeg er jo enig! Jeg vil ikke påvirke unge mennesker til å begå samme feil som jeg selv har gjort.
Uansett, nå ble dette mye lenger enn jeg hadde planlagt.. Jeg ønsker nok en gang å takke hver og en av dere for at dere viser forståelse og legger igjen fine ord til meg. Dere aner ikke hvor glad det gjør meg! Jeg brukte hele kvelden i går på å lese hvert eneste ord som strømmet inn. Det er ikke ofte jeg blir rørt til tårer, men i går? Shit ass. Dere er fine!! ❤️
____
Til slutt: det var noen av dere som ga uttrykk for at dere ikke klarte å spille av videoen og/eller at den hakket noe enormt. Nå har jeg lagt den ut på Youtube også, se den nedenfor.
Dette var en sen oppdatering fra meg, dere. Beklager det! Jeg har hatt en ganske tøff start på denne lørdagen, og har derfor naturligvis ikke akkurat prioritert jobb i første rekke. Jeg er utrolig nervøs her jeg sitter, for i skrivende stund driver jeg å laster opp videoen jeg pratet om i går. Videoen om operasjoner, Kristin og hele det opplegget. Jeg tror at så og si alle som kommer til å se den, vil bli overrasket. Jeg har lenge sittet inne med disse følelsene, men jeg har ikke åpnet meg opp om det i frykt for å virke svak. Jeg vet ikke, alt er forsatt veldig uklart for meg. Det er ikke bare-bare å være meg for tiden, og det tror jeg dere merker på bloggen også. Derfor valgte jeg å spille inn videoen, for jeg ønsker å være ærlig med dere. Jeg ønsker at dere skal få vite. Jeg ønsker å si akkurat det jeg har på hjertet. Jeg vil ikke holde tilbake lenger.
Hvilken hyggelig aften jeg har hatt! Et vennepar av oss og vi kom akkurat innfor dørene her hjemme etter et nydelig måltid på Lille Asia hvor vi nøt sushi og litt godt i glasset. Etter en nokså hektisk uke, kjenner jeg at det virkelig var godt å bare koble helt av og kose oss litt i kveld. Vi satt et par timer mens skravla gikk, og nå er vi hjemme hos oss å slapper av mens Senkveld snurrer på skjermen. En fin-fin fredag, må jeg si! Absolutt en okei start på helgen. 🙂
Ikke nok med at det er helg – Nelly kjører på med opptil 40% rabatt på utvalgte kjoler! Jeg har mistet tellingen over hvor mange kjoler jeg har i garderoben min, men likevel klikker jeg til stadighet nye hjem. Jeg tror at kjoler er det plagget jeg kjøper oftest, faktisk. Det passer liksom til alt! I tillegg er det komfortabelt også, spesielt om man kler seg i en typisk genserkjole. Det føles jo ut som om at jeg har stjålet Pierres hoodie haha – SÅ comfy er det!
God morgen, dere! 😚 I går kveld så jeg nok en gang videoen til Kristin, i tillegg til Sophies. Jeg forstår jo at jeg er en av “verstingene” (i følge Kristin og hennes eksempler i videoene sine), og jeg vet at dere tripper rundt å venter på at jeg skal svare. Det har jeg jo som kjent aldri nølt med å gjøre før, så jeg forstår godt at dere forventer at jeg skal gjøre det nå også.
Jeg har veldig mye på hjertet som jeg ønsker å få ut. Jeg har holdt kjeft frem til nå, da jeg egentlig føler at alt som blir sagt kun er gjentakelser fra tidligere, og at det bare blir tatt opp på ny. Er det vits i å ofre det mer energi? Men – på grunn av at 1. jeg har mye jeg vil si og 2. at dere er nysgjerrige, har jeg spilt inn en video nå. Jeg skal få lettet på hjertet mitt, og få mine synspunkt og meninger frem. Akkurat når videoen kommer ut er jeg fortsatt litt usikker på, men jeg skal prøve å få den ut senest på søndag.
Jeg – jenta som ikke “får lov” til å legge ut bilder av meg selv i bikini når jeg er på ferie, på grunn av at jeg har silikonpupper, skal legge alle kortene på bordet.
Er det en sak jeg har lagt merke til i denne bransjen, så må det være det faktumet at lesere elsker drama. Så fort det skjer noe dramatisk i ens liv, går lesertallet opp. Så fort dramaet har lagt seg, går tallene ned. Det er enkelt og greit slik det fungerer i bloggverden. Selv har jeg merket det veldig godt, spesielt med tanke på at jeg har delt mye her på bloggen. Jeg har delt med meg om inngrepene som har skapt hysteri og overskrifter, jeg har vært innblandet i bloggdrama (selv om jeg i det ene tilfellet ikke skrev et ord på bloggen selv, steg likevel tallene) og jeg har skrevet om oppturer og nedturer vi møter på i forholdet.
Det er merkelig det der, hvor nysgjerrige folk blir. Jeg kan jo egentlig ikke si noe selv, for jeg er som alle andre – jeg blir også nysgjerrig. Har man en blogg som oser av provosering, meninger og drama, så er det automatisk mange fler som klikker seg inn for å lese. Hva er det neste? Hva skjer nå? Hva har hun skrevet? Det er jo mye mer “spennende” å lese om, enn en blogg som kun består av innlegg etter innlegg som handler om trening og hvilken smoothie som er best.
Selv har jeg valgt helt frivillig å ha en veldig personlig blogg, hvor jeg velger å dele det meste med dere lesere. Samtidig er det noen saker jeg ikke ønsker å dele med omverdenen, og det har jeg kanskje lært meg litt med tiden også. Før var jeg veldig kjapp med å rase på tastaturet og publisere uten å engang tenke over hva det er jeg faktisk har skrevet. Jeg var veldig impulsiv. Jeg vil ikke nødvendigvis si at jeg ikke er det lengre, men jeg er det nok i mye mindre grad enn hva jeg var før. Jeg deler fortsatt mye av det som skjer i livet mitt, men jeg har fått den der sperren som ikke eksisterte overhodet hos meg tidligere. Det føles litt godt for min egen del, men samtidig vet jeg at mange av dere synes det er kjedelig. Som for eksempel nå som det har kommet videoer ut angående dette med inngrep osv nok en gang. Dere venter i spenning på at jeg skal eksplodere og skrike tilbake. Men vet dere? Jeg orker ikke å gjenta meg selv tusen ganger. Alt har liksom allerede blitt sagt, ikke sant? Hvorfor skal jeg da lage en video for å si akkurat det samme, enda en gang?
Personlig leser jeg kun blogger som er lignende min egen. Jeg liker å lese blogger som er personlige, der hvor bloggeren byr på privatlivet og ting som egentlig ikke “egner seg på blogg”. Svenske Kissie er den bloggeren jeg liker best! Hun er rett på sak, ærlig, brutal og provoserende. Akkurat slik jeg liker det!
Har lagt merke til at mange folk bare angriper for å angripe deg, de har ikke peiling på hvordan du egentlig er som menneske, og at de ofte bare slenger ut ting de håper og tror kommer til å såre deg. Altså spørsmålet mitt er da egentlig: Klarer du å distansere deg fra de som gjør det på pur faen? Eller går ting innpå deg forde?
Hmm, dette var et godt spørsmål. Vel, hva skal jeg svare.. Noen dager klarer jeg å distansere meg helt og holdent fra alt oppgulp i kommentarfeltet, mens på dårlige dager kan jeg begynne å gråte. Spesielt nå som jeg utførte mitt seneste inngrep har jeg hatt vansker med å ikke ta til meg negativiteten som blir kastet min vei, og det er på grunn av at psyken min har vært veldig nedbrutt. Men, normalt sett går det veldig fint! Jeg mener, jeg har jo nesten blitt vandt til det nå. Det er jo snart 1,5 år siden bloggen ble stor! Wow, tiden går fort…
Kommer du til å signere “sunn fornuft-plakaten”? Hvis ikke, vil du komme med en begrunnelse?
Nei, det har jeg ikke gjort og det kommer jeg nok ikke til å gjøre heller. Jeg føler at det blir dobbelmoralsk av meg, da jeg er en blogger som strider i mot så og si alle punktene i den plakaten. Jeg synes dog at det er et bra tiltak, men jeg føler at man må være enig i hvert enkelt punkt for å kunne signere den – noe jeg ikke er. I tillegg til det mener jeg at det blir dumt å måtte komme med “regler” som at man ikke får lov til å legge ut bilde av tallerkenen sin dersom man for eksempel er ute å spiser middag. Kort fortalt: jeg synes det er et bra tiltak, men kanskje litt overdrevet.
Hvordan er det å bo alene? Synes du det er ensomt når Pierre ikke er rundt, hva gjør du eventuelt for å ikke føle deg så alene?
Det er helt fantastisk å bo alene! Nå husker faktisk ikke jeg hvordan det er å ikke bo alene, for jeg flyttet ut i egen leilighet da jeg var 17 år. Det er så deilig å kunne bestemme alt selv. Når jeg vil legge meg, hva jeg vil ha til middag, hvor høy musikk jeg skal spille. Dere skjønner tegninga. Det er godt å slippe å ta hensyn til alle andre familiemedlemmer som man må gjøre når man bor hjemme. For å svare på ditt andre spørsmål: ja, jeg blir litt ensom noen ganger. Det kommer veldig an på hva jeg gjør, da. Som oftest jobber jeg, og da går det helt fint. Da er det nesten litt deilig å være alene, hehe. Men dersom jeg føler meg ensom, bruker jeg å sette på en serie og gjøre det koselig rundt meg, samt ringe en venninne eller Pierre him self, og spørre om han vil komme hjem. 😇 Hehe!
Hvorfor kjører du full glam på hverdager? Kan ikke være spesielt gøy til fest da? Jeg mener, du ser jo likedan ut hele tiden.
Because I love the glam! Hehe, neida, joda.. Jeg liker å pynte meg, jeg liker sminke, jeg liker the glitz and glam. Det gjør meg ingenting at jeg ser likedan ut på fest og til hverdags, men det skal sies at jeg kjører litt ekstra på dersom jeg skal ut. Gjerne smokey eye og litt mer dramatisk sminke!
Var du så jålete da du gikk på idrettslinja, isåfall hvordan ble det tatt i mot?
Nja, ikke like jålete kanskje. Jeg brydde meg fortsatt om utseendet, men det var veldig nedtonet, om jeg kan si det slik. Eller.. Nei, nå lyver jeg. Jeg var veldig jålete når jeg tenker meg om! Jeg brukte extentions, som jeg ofret nattesøvnen for haha. Jeg våknet en time tidligere hver eneste morgen, kun for å få tid til å rette håret og sette i extentionset. GUD, den tiden savner jeg ikke! For et stress.
Kjenner du noen av de som er med på PH i år?
Det virker nesten litt som om at jeg ALLTID kjenner en eller annen person som dukker opp i programmet. Nå, før deltakerne er sluppet, vet jeg ihvertfall om en person som er med. Foruten om det kjenner jeg en til som skulle delta, men som trakk seg. Jeg hadde gledet meg SÅ mye til å se han på skjermen! Haha, maby next time.
Har dere planer om å flytte inn i en større leilighet eller et hus i fremtiden?
DEEEFINITIVT! Dette er altfor lite for oss. Kontrakten vår går ut om ikke mange månedene, og da skal vi flytte asap. Det er egentlig en ganske OK leilighet, men når vi begge to jobber hjemmefra, blir det veldig trangt om plass. Pierre og jeg vil kunne ha hvert vårt kontor i huset/leiligheten vi bor i, slik at det blir lettere å skille mellom jobb og fritid.
Nå er det jammen på tide med et slik innlegg, synes dere ikke? Det er lenge siden! Snapchat er nok der jeg er mest aktiv av alle mine sosiale medier. Jeg oppdaterer støtt og stadig – gjerne litt for mye noen ganger? Og spesielt når jeg er fornøyd med sminken, haha. Det blir mest videosnutter, men det er klart at jeg lurer inn et par bilder innimellom også. Om du vil følge med og se hva jeg gjør når jeg ikke blogger – legg meg gjerne til: IsabelSraad heter jeg! 🙋🏽
