Hei fininger! Beklager så utrolig mye for null oppdatering i går, men jeg kjente bare at jeg behøvde litt tid for meg selv. Det var så sterkt for meg å se all støtten dere ga meg etter videoen Pierre og jeg postet. Det betyr så enormt mye at jeg blir forstått og ikke minst at jeg blir tatt på alvor. For helt ærlig, det er skummelt å snakke høyt om slike ting. Først på grunn av at det nesten er litt flaut, for det er jo ikke kult å føle seg latterliggjort og hånet av andre offentlige personer. Eller, ikke overhodet uansett hvem det er snakk om, men spesielt ikke når publikumet i tillegg er så stort. Jeg har bitt meg i tungen og ikke turt å snakke om det tidligere, som for eksempel når Dennis postet en ekstremt ekkel latterliggjøring av et bilde på sin egen Instagram der han i tillegg tagget meg, slik at jeg skulle få det med meg. Den episoden er jeg så skuffet over at jeg ikke satte lys på når det skjedde. Jeg ble rett og slett bare.. Jeg vet ikke hvilket ord jeg skal bruke, men jeg tror at dere forstår meg likevel. Man føler seg ikke så veldig bra når andre mennesker tar seg tiden til å få deg til å føle deg stygg. Og så vil jeg oppklare i en ting. Noen mener at jeg “lager drama for ingenting”, men det er absolutt ikke “drama” dette handler om. For meg handler dette om å endelig stå opp for meg selv. Jeg er så lei av at det har blitt så akseptert å latterliggjøre og håne meg offentlig. Jeg har bare kommet til et point der jeg enten kan 1. fortsette å ikke våge å speak up, eller 2. få folk til å forstå at jeg, på likhet med alle andre, er et menneske som ikke fortjener alt dette ekle som jeg stadig blir utsatt for. Jeg har fått oppfatningen av at enkelte mennesker i media har bestemt seg for at Isabel Raad er OK å latterliggjør. På grunn av hva? At jeg er operert? Jeg har fått tilsendt så fryktelig ekle mystories av en viss annen offentlig person som synes det er veldig kult å henge meg ut på sin instastory der han legger ut videoer og bilder av rumpen min fra PH-episodene, der han sammenligner den med alt mulig fælt. Jeg har måttet blokkere denne personen, da han også, i likhet med Dennis, til og med tagger meg i disse vonde bildene. Hvorfor? Jeg forstår virkelig ikke hva som gjør at mennesker som nærmest er 10 år eldre enn meg synes at slik er OK.
Og dette med at jeg “utvanner” begrepet mobbing, og drar frem “mobbe-kortet”. La oss prate om det. Definisjon av mbboing, hentet fra Wikipedia: “Mobbing er “gjentatt negativ eller ?ondsinnet? atferd fra en eller flere rettet mot en person. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing”.
Mobbing og krenkelser kan ta mange former:
- Uthengning
- Baksnakking og spredning av løgner
- Vold og fysiske overgrep
- Ødelegging og stjeling av ting
- Trusler og tulletrusler
- Ironi, sarkasmer
- Stemmeleie og herming
- Kroppsspråk
- Slutte å prate når en person kommer til
- Kallenavn som er negativt ment.
- Kjefting. Gi ordre. Bestemme.
- Stadig negative omtale, kommentarer og erting
- Systematisk avvising
- Varianter av utestenging: Blir ikke ringt til eller kontaktet, mens alle andre samles.
- Negative blikk
Det jeg har blitt utsatt for er negative blikk, stadig negative kommentarer (tagging i ekle memes og bilder av Dennis, og nei- det har absolutt ikke skjedd bare en gang som det påstås), kroppsspråk (episoden, og JO, vi traff på hverandre mange fler ganger enn ved det bassenget), stemmeleie og herming (Kristins parodi på Snapchat, og det har ikke bare skjedd en gang. Indirekte flere ganger, der hun blant annet la ut en video der hun parodierte en “operert stygg” rumpe, rett etter min operasjon og jeg delte bilder.. Hmmm, lurer på hvem det var siktet til), uthengning (bildet Dennis postet på sin egen Instagram for å så prestere å tagge meg i det). Jeg føler ikke at jeg egentlig trenger å “bevise” noe som helst, da veldig mange av dere har fått med dere alt dette allerede. Jeg har i hvert fall lært at jeg må begynne å screenshotte hver gang ting skjer, slik at de det gjelder ikke har så lett for å nekte i ettertid, slik som skjer nå. Veldig mange av dere har i hvert fall fått med dere samtlige av disse episodene, og det sier sitt for meg.
Hele poenget med videoen vi postet er at jeg ville få frem hvordan ting EGENTLIG var da Kristin og Dennis var på hotellet, og spesielt få frem den egentlige grunnen til hvorfor jeg byttet lag og var såpass nedfor etter at de sjekket inn. Produskjonen har da valgt å fremstille det som noe helt annet, og derfor ville jeg forklare i videoen hvordan ting faktisk var. Det at Kristin velger å gå til Se og Hør og til Dagbladet å si “man må kunne være på lag selv om man har ulike meninger” gjorde meg så forbanna trist, for det vet hun at ikke er sannheten. Som jeg sier i videoen: jeg fortalte henne HVORFOR jeg byttet lag og det var på grunn av Dennis og hennes latterliggjøringer av meg som får meg til å føle meg ekstremt.. Ja, hva skal man si? Gøy er det i hvert fall ikke. Det at hun visste det, men likevel går til media og får det til å høres ut som noe helt annet, er for meg veldig trist. Det viser bare ignoranse, og at man ikke bare kan innse at “shit, vi har kanskje vært ufine”. Men tydeligvis er det for vanskelig, og det å finne på at jeg var utilpass på grunn av “forskjellige meninger” var visstnok enklere for henne. For å ikke glemme at jeg “utvanner begrepet” og at jeg alltid setter meg i “offerrollen”.
Er det en ting jeg er fryktelig stolt over ved min personlighet og verdier, er at dersom jeg sårer en person eller oppfører meg mindre fint, er jeg den første til å be om unnskyldning. For sannheten er at vi alle er mennesker, ikke sant? ALLE gjør feil. Jeg har dritet meg ut et par ganger jeg også, men Gud som jeg har angret og bedt vedkommende om unnskyldning rett etterpå. Det at man kan innse egne feil og ha selvinnsikt nok til å be en person som tydeligvis har blitt såret av det en gjør, er noe som står stor respekt av. I dette tilfelle er det heller slik at jeg blir beskyldt for å være dramaqueen og vitner til at vedkommende mener at de ikke har gjort noe feil.
Dette er seriøst grunnen til at så mange ikke våger å si i fra og stå opp for seg selv når de blir utsatt for vond oppførsel av andre, nettopp fordi at alt skal minimaliseres, man blir ikke tatt på alvor og at man til slutt kun sitter å føler at det er en selv det er noe feil med når det ikke er realiteten.
Usch, jeg vet ikke. Jeg synes bare at det er så vondt at mennesker som VET hva de har gjort, ikke klarer å innse det men heller skylder på at jeg “overdriver” og prøver å minimalisere alt så sjukt mye som de bare kan.