YAY! Jeg har en gøy nyhet å dele med dere i dag! P og jeg har pratet lenge om å få gang på vår YouTube kanal igjen da det hele var en stor suksess da vi var aktive her og la ut videoer. I hovedsak har vi lagt ut vlogger hvor dere har fått følge oss på ferier og operasjoner (se video når jeg opererer nesen her og silikon her). Haha, litt av alt med andre ord! Nå derimot har vi tenkt å kjøre en egen serie på kanalen vår – “HJEMME HOS PIERRE & ISABEL”. I disse “episodene” vil dere få et innblikk i vårt liv som samboere, og ja.. Det blir veldig personlig, og dere vil komme tett inn på oss. Tanken er at kameraet nesten bare skal være som en flue på veggen.
Vi har allerede filmet første episode som vil komme ut allerede i morgen. Der får dere blant annet se leiligheten våres, også! To fluer i en smekk. Hva tenker dere? Høres dette gøy ut? 🙂 Vi håper det!
Denne dagen har vært like grå og kjedelig som været. Jeg er normalt sett et surrehue uten like, men dagen i dag har virkelig tatt kaka.. Er det mulig å være så fjern? Jeg har hatt maks uflaks i hele dag. Det er på dager som denne man begynner å revurdere sitt liv.. BLÆH!
La meg fortelle dere:
1. Først og fremst klarte jeg å forsove meg. Da jeg skulle se hva klokken var for andre gang presterte jeg å miste mobilen i gulvet. Den hadde en liten sprekke i skjermen fra før, men etter dette er så og si hele skjermen knust…
2. Videre ringer jeg en taxi for å komme meg til kjøretimen. Når vi er fremme, og det er på tide å betale oppdager jeg kjapt at lommeboken ligger igjen hjemme på kjøkkenbenken… Vi må snu, jeg henter lommeboken, betaler og kommer for sent til kjøretimen. Great!
3. Vel fremme på kjøreskolen, og godt plassert i førersetet bestemmer værgudene seg for å lage et rent helvete. Det pøser! Jeg ser så og si nada gjennom frontruta, og sitter livredd i setet i frykt for å få vannplaning. Jeg mener, jeg suger nok fra før av – jeg trenger ikke å kjøre på en elv i tillegg.
4. Når jeg omsider kommer meg hjem har jeg glemt nøkler, og P er på butikken. Se for dere en rimelig oppgitt og irritert Isabel stående der i regnet som en våt, gretten katt. Hei!
Noe jeg har merket ved meg selv den siste tiden er at jeg føler meg “vanntett”, om det gir mening. Som om at saker som tidligere hadde gått totalt inn på meg for kanskje bare noen få måneder siden, kan tas med en klype salt i dag. Jeg tror det har med selvfølelse, selvtillit, erfaring og selvinnsikt å gjøre. Jeg er for at man til stadighet skal forbedre seg, forandre seg – ikke bare med sine egne kunnskaper, ikke bare på trening, jobb eller skole, men også den psykiske utviklingen. Det å ville bli et bedre menneske, men frem for alt være sann mot seg selv, og den man er.
Jeg har opplevd en vanskelig periode i livet mitt. Nå prater jeg ikke om min utrygge situasjon hjemme eller den vanskelige relasjonen med familien – jeg prater om det vi alle har problem med i ulike perioder i livet. Relasjoner. Ikke bare relasjoner med kjærlighet, men i all slags former av bekjentskaper. Hvordan andre betrakter en, hvordan man vil bli sett på, hva man er for type av menneske og ikke minst hvilken type av menneske man faktisk vil være. I så og si alle relasjoner man støter på kommer man før eller siden til et punkt der man kanskje kommer til å vokse fra hverandre. Mange av mine tidligere venner fra denne perioden har jeg ingen kontakt med den dag i dag. Det kan være på grunn av energier, utvikling, hvor man vil og hva man vil med sitt liv. Man kan ha problemer med sjalusi, man kan være eventyrlysten eller ordentlig, man kan være surrete eller man kan være veldig enkel. Man forandrer seg stadig, og dermed passer man kanskje ikke sammen til slutt.
I min omgangskrets som tenåring følte jeg aldri at jeg passet inn, jeg ville så mye mer enn de fleste jeg var med. Som om at jeg alltid drømte om noe større. Jeg kunne helt enkelt ikke se det de andre kunne se, det de kunne slå seg til ro med. For meg var det selvsagt at man skulle gjøre noe suverent ut av livet sitt, ikke bare sitte på ræva og ta seg til takke med den enkleste utveien. Jeg vokste opp i en liten bygd hvor man til stadighet byttet “leder” som man deretter tilpasset seg etter. På det viset tvang en seg selv til å være som alle andre. Jeg fokuserte mer på å forandre meg selv til hvordan jeg “burde” være og hvordan dem ville at jeg skulle være enn å høre på mine egne meninger og faktisk våge å være det mennesket jeg egentlig ville være. Beklageligvis trodde jeg at det var feil å være annerledes. At det var teit å ikke følge saueflokken.
Plutselig kom den dagen jeg er evig takknemlig over den dag i dag. Den der dagen hvor jeg tvang meg selv til å forlate lille Bryne, den der dagen jeg var lei av en liten bygd som skulle mene og dømme i hytt og pine. Jeg flyttet til Oslo. Jeg var som et blankt ark – plutselig tvang jeg meg selv til å lære å kjenne meg selv på ordentlig, og ikke mint begynne utviklingen til den personen jeg ville være, istedenfor å forsette å ta til takke med andres planer for meg. Plutselig hadde jeg en tom bok som jeg kunne skrive ned mine egne planer og tanker på – helt på egenhånd.
Jeg høres kanskje ekstremt hard og dømmende ut nå, men det kjentes ut som at jeg med store ambisjoner ikke fikk “lov” til å ha det, for at om alle var på “samme nivå” behøvde ingen å anstrenge seg, og slik kunne alle holde seg på det samme mentale nivået hele livet – uten å skille seg ut. Alle skal liksom ha det likt.
Per dags dato er jeg på et punkt i livet hvor jeg, med hånden på hjertet, kan si at jeg er sann mot meg selv. Nå spiller det ikke så stor rolle om andre mener noe annet enn hva jeg selv mener. Jeg er ingen person som vender kappen etter vinden og forsøker å passe inn. Jeg lytter og reflekterer, men samtidig tror jeg på meg selv. Vi er alle sammen ulike, og det er helt okei! Man fungerer ulikt, man får ha ulike mål i livet. Det viktigste i relasjoner er at man ikke fungerer helt likt, men at man har den kvaliteten som gjør at man kan akseptere hverandre for dem vi er og lar folk være dem de ønsker å være.
YES, jeg overlevde! Jeg skal være ærlig å si at jeg fryktet for både mitt eget og min kjørelærers liv en liten periode da det høøøljet ned da himmelen åpnet seg. Norsk sommer, ass. Den kunne jo vært bedre.. Vi skulle i grunn på litt interiørhandel i dag, hvor vi blant annet skal velge ut et skap til kjøkkenet. Det venter vi med, for å si det sånn. Dette været tillater kun to ting – kose seg innendørs med varm kakao og serier rullende en etter en på TV-skjermen. Mys!
Jeg titter visst innom igjen, jeg. Jeg vet ikke hva som er greia, men jeg virkelig elsker å skrive til dere. Selv om jeg ikke alltid har så veldig mye spennende på hjertet, synes jeg likevel det er givende å sette meg ned for å oppdatere dere. Jeg vil se til at det hele tiden er nytt innhold her, slik at dere ikke blir skuffet når dere tar dere tid til å klikke dere inn her. Jeg lever for å levere – og det håper jeg at dere synes jeg gjør. 🙂
Nå rabler jeg ut her.. Jeg og P sitter for øyeblikket i sofaen med hver vår mac i fanget. Vi jobber bittelitt til, før vi tar kveld og finner senga. Det har vært en super fin dag hvor jeg blant annet har fått prøvd meg som kokk, vært på handletur (mer av det vil dere få se i vloggen) vi har hatt besøk av broren til Pierre, Daniel, og nå avslutter vi den med litt produktivitet. Ikke verst! Jeg sitter her med litt nervøsitet innfor morgendagen, da. Jeg skal nemlig på kjøretime igjen… Æh! Jeg har som sagt prestert å stryke på oppkjøring to ganger tidligere, så med andre ord er jeg ikke noe racer-sjåfør, akkurat. Det kan jo bare gå en vei, da. Jeg prøver å tenke sånn – haha. Jeg får helt enkelt bare ta så mange kjøretimer som overhodet mulig frem til jeg og min kjørelærer føler at jeg er klar for en ny oppkjøring. For den skal jeg søren meg bestå!
Jeg har fått en greie for høye boots. Det er så sexy! Personlig synes jeg at det får beina til å se veldig elegante ut. Jeg var inne å sniktittet på Nelly, og disse fabulous hælene endte jeg opp med å klikke hjem. Jeg dåner – se så fine! Gleder meg til å style disse til freshe antrekk.
Hooold dere fast, folkens! Tror dere deres egne øyner nå? MEG, på kjøkkenet? Ha ha. Jepp – i dag har jeg overrasket både meg selv og Pierre. Det er ikke ofte jeg er å se på kjøkkenet, hvert fall ikke lage et helt måltid. Dette høres kanskje dumt ut for noen av dere, spesielt om dere er nye lesere. Men det har seg nå hvert fall slik at jeg er elendig på kjøkkenet. Jeg overdriver ikke – jeg er udugelig. Jeg vet at potensialet finnes, det eneste jeg behøver er kanskje et par matkurs. Uansett! Dette måltidet ble overraskende nok en stor suksess. Gutta sitter mette og fornøyde i sofaen nå, så jeg sier meg fornøyd. Haha!
Forresten.. Vi har vlogget i hele dag. Jippi! Vi er back on track. Den klippes ferdig senere i kveld, så mest sannsynlig kommer den ut allerede i morgen. 🙂
· Livet går ikke under bare for at en gutt ikke er interessert. Det finnes millioner fisker i havet – du klarer deg fint uten han her.
· Skulker man får man ta det igjen senere i livet. Og det blir ikke gøy!
· De “kule” guttene i klassen som slenger med leppa og er bråkjekke er egentlig de som er mest usikre.
· Å være “emo” er ikke kult.
· Det finnes andre farger enn hvitt når det kommer til leppene. Nei, Isabel – brunkrem som leppestift er ikke særlig flatterende.
· Det å sitte opp og chatte på MSN til klokken er 04:30 på morgenen er unødvendig. Personer som er opp ved den tiden er ingen fremtidige kjærester – jeg lover!
· Å fylle BH-en med sokker lurer ingen. Det blir kun ekstremt pinlig når gutten skal kjenne på disse “store” brystene…
· Om en person ikke vil henge med deg, aksepter det og gi slipp. Det finnes mange andre mennesker som kommer til å ville omgås med deg, så hvorfor vil man være med noen som ikke en gang vil være med deg?
· Foreldrer setter ikke grenser for å være stygge, men for å beskytte deg. Ikke ta ille opp! Det viser bare at de bryr seg om deg.
Herregud, jeg skulle akkurat til å starte dette innlegget med å ønske dere en god helg. Really, Isabel? Det er visst bare tirsdag. haha… Jeg har, som dere kanskje forstår, en ordentlig helge-følelse jeg, da. Jeg har hatt en sove-morgen i dag hvor jeg virkelig har fått sovet ut. SÅ deilig! For en gangs skyld ble jeg ikke vekket av snekkerne som jobber utenfor soverommet vårt. Det var også deilig! Haha.
Vel, planene i dag er fortsatt ikke spikret. Da jeg og P la oss i går brainstormet vi litt om hva vi kunne finne på i dag. Vi kom ikke frem til noe, så lite fantasifulle som vi er. Forslagene var de samme gamle, og det er ikke så gøy når vi vil finne på noe nytt. Vil dere hjelpe oss? Hva er gøy? Hva burde vi bruke dagen på? Jeg gleder meg til å høre deres forslag! 🙂
Vi skrives senere, fine. Nå skal jeg i første omgang dra ut strikken P har laget en liten dott med på hodet… Haha, det er ikke fint!! Han går her å leker Zlatan mens han mekker lunsj. Sjekk min snapchat så får dere se selv! Haha. IsabelSraad heter jeg der. Klem. <3
