I dag fyller den mest fantastiske damen i verden år. Min elskede mamma! Jeg kan ikke fatte å begripe at mamma fyller hele 50 år. Tenk det… Denne dagen er stor, ikke bare for henne, men for alle familien.
Takk for at du er så fantastisk som det du er, mamma. Takk for at du ofrer alt for meg, takk for at du er en fabelaktig mor, takk for at du alltid stiller opp og støtter meg. Takk for at du viser forståelse selv om du er uenig i mine valg, og takk for at du heier på meg og motiverer meg. Jeg sitter her med tårer i øynene – det å tenke over alt du har gjort for meg gjør meg så ufattelig rørt. DU er amazing, mami!
Nå skal jeg straks kaste meg i taxien for å dra å feire henne sammen med resten av familien og hennes venner. Dette blir koselig! Jeg skal se til å gi deg den beste feiringen ever. Det fortjener du!
Hellu! Først og fremst må jeg bare avklare at jeg ikke hadde selve oppkjøringen i dag, bare kjøretime! Jeg må friske opp minnet litt og få flyt i kjøringen på nytt. Til dere som lurer går jeg til Bryn og Brynseng Trafikkskole nå. Jeg har fått de anbefalt av en venninne, så da tenkte jeg like så greit å ta lappen her da de skal være veldig dyktige med elevene sine. Det behøver jo jeg, haha. Jeg hadde min første kjøretime i dag og det gikk over all forventning faktisk. Kjørelæreren min, Harald, er veldig avslappet og rolig. Jeg føler meg trygg med han ved min side, og jeg tror at dette kommer til å gå fantastisk! 🙂 Fingers crossed. Han har hvert fall troen på meg, hehe. Vi har blitt enige om å kjøre intensivt fremover, og ikke ta oppkjøringen før jeg føler meg 100% trygg bak rattet.
Dette blir spennende, dere! Jeg gleder meg til å få sertifikatet. Dere aaaner ikke hvor lenge jeg har slitt nå.. Kvinner i trafikken, ass. Edit: Isabel i trafikken, ass.
Denne frøkna skal ut å gjøre trafikken utrygg i dag, folkens. Advarsel, advarsel! For tredje gang skal jeg prøve å få den j*vla oppkjøringen i boks. Jeg har da altså strøket to ganger tidligere – den ene gangen i Stavanger og den andre i Oslo. Så nei, jeg kan ikke skylde på at «det er så vanskelig å kjøre i Oslo». Det var visst like tricky i Stavanger. Vi kan vel bare konkludere med at jeg er definisjonen på utsagnet om at kvinner suger i trafikken, ikke kan kjøre bil og hele den remsa.. Sorry ladies – jeg er prakteksemplaret på dette, og jeg er den dere skal forakte! I hate you, drittlapp.
Før min første oppkjøring ble jeg fortalt at den ene sensoren var veeeldig glad i unge jenter pluss pupper. Kjørelæreren min slengte inn et lite tips om å kjøre et skittent triks; utrigning og et ekstremt stort smil under hele oppkjøringen. Ingen problem, tenkte jeg og ble drit glad! Tits and smiles – easy! Det som ikke var like easy var at jeg fikk en dame til sensor. Ingen mann som likte kløft og glis = ikke bestått.
Dette lover jo godt, da!!! Såååå glad og motivert for min første kjøretime på lenge, haha. Neeeida, nå overdriver jeg litt. Bittelitt. Jeg gleder meg litt også. Litt. Det skal bli deilig å endelig (forhåpentligvis) bestå oppkjøring og kunne kjøre på egenhånd. Jeg har prøvd siden jeg var 20 år. Det er jo litt flaut… Men hva skal man gjøre! Third time is the charm? Akkurat nå er det fanken meg mitt nye motto, helt enkelt. Jepp! THIRD TIME’S THE CHARMMMM!!!
Vel, innredning er ikke bare bare. Spesielt ikke når vi er to stykk som skal komme overens over hva som er fint, hva som skal være plassert hvor, hvilke farger and so on.. Jeg og Pierre har hatt noen kamper de siste dagene!
· Hvilken TV vi skal ha på soverommet, og hvilken vi skal ha i stua.
· Hvilke farge på gardiner vi skal ha på soverommet, og hvilke vi skal ha i gjesterommet.
. . . . . . . . . . . . . . . .
Jeg har tapt de fleste fightene, men jeg har vunnet de jeg har brydd meg mest om. Hehe! Det er viktig å bli enige, og at begge to skal ha like mye å si når det kommer til hjemmet vårt. Vi skal jo tross alt gjøre dette til vårt hjem, og da er det viktig at vi begge to synes at det er fint her. Jeg skal innrømme at Pierre har overrasket meg når det kommer til innredningen. Jeg trodde ikke at han ville være særlig engasjert da det kanskje kan være litt kjedelig, men han har definitivt vist større engasjement enn meg! Det hadde jeg ikke trodd – og det gleder meg. Det at han legger så mye energi på å gjøre det hjemmekoselig og fint er veldig hyggelig for meg ♥
Jeg elsker deg selv om du vil ha beige og jeg vil ha hvite gardiner. <3
Jeg er i et enormt godt humør! Denne dagen har vært super stressende (som vanlig). Jeg har fått bryna mine fikset, fikset regnskapet, fotografert alt som skal selges i nettbutikken og planlagt mammas bursdag som er i morgen. I tillegg har jeg hatt besøk av hele familien og vist frem leiligheten til dem.
Jeg kom på å tenke på en ting. Dere vet hvordan vi jenter ofte ser på hverandre som konkurrenter og er redde for at den andre skal være bedre, flinkere, penere? Det synes jeg er trist. Jeg synes at vi skal heie på hverandre, løfte hverandre opp og heller samarbeide. Være glade på hverandres vegner, og ønske den andre godt. Med det sagt er jeg så ufattelig stolt over Eileen. Hun har virkelig fått det til, både med bloggen og generelt med hvordan hun har tatt seg ut på TV-skjermen. Den jenta er fantastisk! Jeg blir så glad av å se hvor høyt oppe på listen hun har klart å holde seg i over en lengre periode nå. Det er bra jobbet!!
Jeg elsker at vi nå er to «Paradise-søstre» som troner på topplisten. Hehe! Ja, det er kanskje lett å komme seg til topps mens PH går på skjermen, men det å holde sin plass er ikke barebare.
Denne bloggen er basert på mitt liv. Mine handlinger. Mine opplevelser. Mine tanker. Ting jeg liker. Meg, meg, meg. Inni mellom skriver jeg om saker som opptar meg, om mote, sminke og om reiser jeg drar på.
Utifra kommentarfeltet mitt å dømme er det noen som ikke skjønner seg på at jeg skriver så mye om meg selv. Hvorfor driver jeg en narsistisk blogg? Jeg vet ikke om dere som mener det har lest min blogg over en lengre periode, eller om dere er nye lesere. Om dere har vært faste lesere en stund vet dere at denne bloggen omhandler meg og mitt liv. Denne bloggen er ingen moteblogg, ingen politikkblogg, ingen matblogg og heller ingen mammablogg. Jeg skriver en blogg om meg selv og generelt om mitt liv. Derav blir det mye meg, meg, meg.
I blant vil dere få innlegg om tips, anbefalinger, hjertesaker og andre ting. Men det gjør jeg kun når det faller meg naturlig inn. Og det gjør det ikke så ofte. Og det synes jeg er helt greit, for det er tross alt en personlig blogg jeg skriver. Det blir feil for meg å skrive milelange innlegg om ting som ikke interesserer meg og som kanskje ikke en gang er aktuelt i mitt liv? Det blir bare … feil.
Jeg er selvfølgelig åpen for ønsker fra dere lesere. Om det er noe spesielt dere savner her på bloggen er det bare til å legge igjen en kommentar. Så skal jeg prøve å levere det dere ønsker, også. Men so far, so good? I hope so. 🙂 Det ser jo ut som dere liker innholdet her, og det gjør meg varm om hjertet.
Slik har min dag sett ut så langt. Spennende, ikke sant? Regnskap må jo være det kjedeligste i hele verden… Nå er jeg heldigvis straks ferdig, og det ser ut som jeg klarer å sende alt til min regnskapsfører FØR helga. Er du stolt over meg nå, Geir??? 😉 Haha! Jeg er så surrete, og kommer så sent i gang med sånne kjedelige greier. Godt å være ferdig!
Nå kom akkurat Sidra og Rami hit. Vi skal fotografere alt jeg skal selge i nettbutikken min! Det er sååå masse, så jeg tror at hele dagen kommer til å gå til det. Jeg skal hvert fall ha en liten pause mellom slagene for å dra til beste Elin på Brow Rehab og fikse bryna. Det behøves!
Nei, nå må jeg se til å komme meg ut av morgenkåpen og inn i noe litt mer anstendig. Vi skrives senere, fine! Klem.
Dere vet disse svære oppblåsbare svanene som folk bruker å chille på i basseng? Jeg er helt sikker på at jeg ikke er alene om å ha fått disse smelt i ansiktet over alt i sosiale medier, spesielt på Instagram. Det har fått meg til å legge ut på jakt etter en som jeg kan kjøpe selv! I og med at jeg reiser såpass mye som det jeg gjør, oppholder jeg meg jo ofte solen og i varm temperatur. Jeg vil også ta freshe bilder i poolen mens jeg ligger på en slik svane og sipper på en Strawberry Daiquiri. Kall meg gjerne teit, men hallooo! Det ser jo så coolt ut, haha!
OK, nå føler jeg meg teitere og teitere jo mer jeg skriver… Jeg innså akkurat at jeg faktisk har leitet etter en fuckings oppblåsbar svane i over en måned. Og det faktum at jeg endelig har funnet en får meg så her lykkelig er noe pinlig. Haha, gud…
Uansett! Jeg håper for guds skyld at jeg ikke er alene om å ville eie en slik, så her kan dere altså klikke hjem en. Værsågod!
Det er så latterlig hvordan ting har blitt. At uansett hva du gjør, skriver eller sier tror folk at de kan anmelde deg, og at det skal ende opp i «fengselstraff». Det kan handle om alt fra en liten kommentar, til at man ikke leverer noe man har lånt på rett tidspunkt eller at man blir sjekket opp på byen. Anmeldelse er plutselig det nye blitt.
Det blir mye jobb for politet å ta seg av gitt, når denne trenden har blitt så stor. Istedenfor å ta seg av viktige, alvorlige saker må de høre på hårsåre unge mennesker som ikke klarer å skille mellom politisaker og problemer man tar i egne hender.
Folk ass.
Jeg ble senest truet med anmeldelse da jeg gikk ut med en historie her på bloggen om en situasjon som var veldig ekkel og ubehagelig for meg. I innlegget mitt ble ingen navn brukt, ingen bilder ble brukt. Men likevel mente denne personen at h*n kunne gå å anmelde meg siden jeg skrev om en hendelse h*n var delaktig i. Mitt svar: dra til politistasjonen, vennen min! 🙂 Man har da ytringsfrihet, har man ikke? Det får jeg hvert fall høre hver gang jeg blir lei meg over at noen legger igjen stygge kommentarer.
Det skal ikke være slik at vi ikke skal kunne fortelle hva man vil, eller gjøre det man ønsker uten at man skal måtte bli anmeldt. Haha, jeg mener – hvordan er det i det hele tatt blitt en så enkel ting å gjøre? Jeg skjønner godt at politiet henlegger de fleste saker som blir anmeldt, da mye er basert på små tulle greier.
Pierre: Er det så enkelt? I så fall kan jeg anmelde deg og tjene flere milliarder på så mange innlegg som du har skrevet om meg.
