Han er douche. Han ignorerer deg. Han gjør deg forvirret.
Rekk opp en hånd alle som har vært forelsket i en slik gutt! Jeg slenger begge armene mine i været. Hvorfor er det egentlig sånn? Hvorfor blir vi besatt av disse guttene som er så forbanna «hard to get»? De er jo douchebags… Eller er de egentlig det? De leker med våres følelser, og de vet veldig godt hva de driver med. Det er et spill. Et følelsesladd spill.
Jeg tror at det som fenger oss ved disse type gutter er at vi må jobbe. Vi må jobbe for det vi eventuelt vil ha. Gutten serverer ikke seg selv på et sølvfat, tvert i mot. Han spiller vanskelig. For min del er det spennende. Dersom jeg er keen på en fyr, og han er like keen tilbake, blir det fort kjedelig. Jeg vil jobbe! Jeg vil ikke ha noe alle andre kan få. Jeg vil ikke ha han som er lett på tråden.
Slik var det med Pierre også. Han var veldig htg i starten, spesielt da vi møttes for første gang. Jeg husker det som om det var i går. Han satt å holdt rundt to jenter på hotellet, dagen etter vi hadde kranglet. Dette for å få min oppmerksomhet, og for å vise at han “ikke brydde seg”, selv om han kanskje egentlig gjorde det. Men han oppnådde det han ønsket – jeg ble sjalu. Jævlig sjalu! Og det førte til at jeg ville ha han enda mer.
Jeg tror at det grunner i det at det er gøy med spenning. I tillegg er mange av oss jenter slik at vi veldig gjerne vil ha det vi ikke kan få. Sistnevnte tror jeg er hovedgrunnen til at vi blir så crazy in love med denne typen av gutt.


























