Jeg vet ikke hva som er i ferd med å skje med psyken min lenger.
Her sitter jeg på flyplassen med solbrillene på. Ikke fordi jeg er en diva, men fordi at jeg skjuler øyene mine. Jeg gråter for ingenting, og nå presset tårene på nok en gang. Jeg har det visstnok ikke så bra som jeg prøver å overbevise meg selv om. Jeg tror jeg er i en fase i livet hvor jeg egentlig burde være lykkelig og superhappy, og det er jeg for så vidt også inni mellom. Samtidig har jeg disse “anfallene” for ofte, hvor humøret mitt plutselig er nede i kjelleren igjen og alt føles håpløst.
Jeg er lei av dette. Jeg vil tilbake til den normale Isabel. Hun som er en gledespreder, konstant i godt humør og alltid er positiv. Hun som viser kjærlighet, ler og smiler. Den jenta føler jeg har forsvunnet den siste tiden, og det er ubehagelig. Hva er dette? Når går det over? Det skal ingenting til for å få meg nedstemt. Jeg pratet nettopp med mamma, og med en gang hun motsa meg ble jeg fryktelig forbannet og kjeftet og steikte. Det var ingen stor greie en gang! Rett etterpå kommer den dårlige samvittigheten, og jeg ber om unnskyldning. Jeg overreagerer, og denne berg og dalbanen av et humør tillater jeg å la gå utover de jeg er glad i. Det er ikke greit. Ikke i det hele tatt, og jeg føler meg så jævlig dum.
Jeg vet ikke en gang hva jeg vil frem til med dette innlegget, men likevel skriver jeg. Flyet er forsinket, og jeg behøvde å få det ut. Skrive av meg.. Jeg tror jeg trenger en pause fra livet mitt.
dette skal nok gå bra!! du er en fantantastisk jente som kan stå på egne bein! dette kommer du over isabel<3
Jeg vet ikke om det hjelper, men kanskje du skal prøve å ta en uke fri fra bloggingen, og bare være med P og familien din. Jeg vet at bloggen er viktig, men siden du ikke har det 100% bra for tiden, hadde det kanskje hjulpet å ta en liten pause..? Håper det går fint med deg❤️
Dette er ikke for å være frekk, helt ærlig.
Jeg pleier ikke like dine vanlige innlegg, for eneste jeg ser er clickbait.
Dette derimot, likte jeg veldig godt. Det var som du skrev på Instagram, usensurert. Veldig bra Isabel! Likte godt ditt siste avsnitt, selvom jeg ikke helt klarer å sette ord på hva som var bra.
Jeg håper alt ordner seg for deg Isabel, ingen som fortjener å ha det slik. Forsøk å snakke med en velutdannet psykolog anbefaler jeg, det kan hjelpe ekstremt mye mer enn du tror – snakker av erfaring.
Stå på!
Jag känner igen mig så i det du skriver.
Du kanske är utbränd? Du jobbar ständigt med sociala medier och din blogg och kan aldrig pausa från jobbet. Måste du hela tiden tänka på att ta fina bilder till blogg och instagram så har du ju aldrig en sekund över att bara ta det lugnt.
Sådant tär på en människa och är en ständigt stressad av jobbet så blir en utmattad till slut.
Dock är det enklare att bara bli sjukskriven och få vila från “ett vanligt jobb” än just ditt jobb.
Jag tror att du behöver tänka på att stressa mindre. planera dina arbetsdagar och vila emellanåt.
Du verkar vara en så fin tjej och du förtjänar att må bra. Sätt dig själv och dina närmaste i första rummet och försök jobba mindre så tror jag att det kommer göra dig gott.
Kanskje du har fått en depresjon? Vurdert å gå å prate med en psykolog? Det kan virkelig hjelpe <3 klem
Hei..
Ville bare komme med et lite tips. Jeg hadde det som deg i mange mnd. Så fann jeg ut at jeg var 14 uker gravid. Hadde hatt menstruasjon og alt så hadde ikke trodd at jeg var det.. I etterkant ser jo jeg selvøflelig at det var hormonene som fucket meg opp.
Hei
Bra innlegg, flott at du er så åpen og ærlig!
Det du skrev, traff meg- og fløtes akkurat slik jeg gikk gjennom For noen mnd. siden.
Samboeren og familien min var lei, og pressa meg til å ta kontakt med lege.
Jeg fikk bekreftet at det jeg gikk gjennom var depresjon.
God bedring!
Hei isabel<3 jeg er er jente på 16 år, som sliter veldig med dårlig selvtillit. Har alltid hatet nesen min og hele ansiktet mitt. I fjord spesielt så hadde jeg det ikke så veldig lett.. så jeg har tenkt til å ta en neseoperasjon selv, når jeg er gammel nok og har peng. Tenkte du deg nøye igjennom mange ganger eller bare gikk du for det? kunne gjerne trengt ett svar. har så stort ønske om å fikse på meg selv når jeg blir litt eldre.
Du er en fantastisk nydelig dame<3 kan vell kalle deg en dame nå. Du er bare så utrolig vakker og nydelig personlighet! Håper at du ikke tar deg nær av alle de stygge kommentarene folk slenger til deg, men at du heller tar deg tid til å lese de fine som du får. Jeg personlig synes at du bare er helt fantastisk, like fin før som etter operasjonene dine<3 Håper at det ordner seg med deg , og at du får ta deg en liten pause fra bloggingen din. dette ordner seg med den flotte familien irundt deg!
klem. meg.
Har du nettopp byttet p-piller eller noe sånn? Du høres ut som meg da jeg gikk på p-piller 😛
Kanskje du er gravid:) da blir man veldig hormonell!
Sånne perioder tror jeg nok vi alle har opp igjennom, og det er heldigvis veldig vanlig! Selv synes jeg det er litt “godt” å lese at jeg ikke er den eneste som har det sånn, så setter utrolig stor pris på at du deler dette med oss. Vi trenger åpenhet, virkelig. Selv føler jeg meg veldig ensom og alene. Jeg klarer ikke fortelle det til noen, for det er jo vanskelig nok i seg selv å føle det sånn. Er jo sommerferie liksom, skal jeg ikke være glad å lykkelig, nyte livet til det fulle? Men nei, her sitter jeg, alene. Og feller noen tårer innimellom, så du er ikke alene Isabel! Klem fra meg til deg❤️
Hei.
For meg så virker det som at du trenger å få pratet med en profesjonell. Jeg tror vi alle trenger det en eller annen gang i løpet av livet. Kanskje flere ganger. Og det er helt greit.
Det stadige behovet for å forandre noe på deg,tonnevis med nye klær som blir shoppet inn. Ofte når man ikke har det så bra,så prøver man å fikse det med overfladiske ting. Det kan fungere en liten stund,men det vil ikke forandre på det som ligger i bunn. Ta en pause fra alt,opsøk fagfolk som kam hjelpe deg. Sett deg ned,finn ut hva som gjør deg oppriktig glad,hva du brenner for. Det kan da umulig være kun klær og sminke. Du er glad i å reise. Hva med å ta en lengere tur,ikke til de typiske chartestedene. Opplev hvordan andre mennesker lever,ny kultur. Gjør noe som styrker deg som menneske og som du kan vokse på.
Kutt helt ut den derre drikkingen en tid og!
Jo mer du later som at du har det bra, jo mer lurer du deg selv. Det vil til slutt resultere i at alt samler seg på ett sted og på et tidspunkt vil et sammenbrudd skje. Det er ikke bra, og psykiske problemer som depresjoner kan sakte sige seg inn i livet ditt og problemet vil være mye mer verre enn hva det begynte som.
Jeg vil anbefale deg på det sterkste å gå til en psykolog. Det er ingen skam i å dra til psykolog, det vil ikke definere deg som “syk”, men en som trenger en liten dytt bak for å komme seg opp de tyngste bakkene.
Håper du etter hvert vil få det bedre og at du omringes av de du er glade i og kanskje er litt for deg selv for å få litt pusterom. Lykke til, du vakker på utsiden og innsiden. 🙂
Det kan være hormoner, depresjon osv. Men jeg får ofte en psykisk nedtur etter å ha vært mye “på fylla”. Alkoholen gjør rare ting med kropp og hode..
Men jeg vil uansett råde deg til å gå til psykolog.
Det ordner seg, og humøret vil komme tilbake. Hold ut 🙂 klem
Har ikke pengene, operasjonene og alt du har tilgang til gjort deg lykkelig??? Hmmm… Kanskje du rett og slett har det for godt i livet ditt?? Man kan bli deprimert av det også.. Å kunne få alt man ønsker seg gjør man ikke lykkelig, heller tvert i mot.
Du lever tross alt ikke et normalt ungdomsliv slik som mange andre på din alder. Som innebærer skole, slite for økonomi osv… Kanskje du hadde vert lykkeligere i et slikt liv?
Tenk på hvor heldig du faktisk er! I motsetning til andre rundt i verden, slikt setter ting i perspektiv. Etter all krig og urettferdighet rundt i verden, blir jeg fort litt provosert av slike “sutre” innlegg. Alle har selvfølgelig down-perioder i livet. Men har du virkelig grunn til det?? Se deg litt rundt i verden.
Del som prøver å leke rik er alltid deprimert 🙂 Lykke til med det. Prøv å ikke glem hvem du var før du ble så “Rik”
Håper det ordner seg veldig snart 🙂
Slutt på p-pillene du bruker.
Jeg vet at sikkert kommentarer om at du burde få deg en psykolog ofte er for å være spydig, men fra de fleste er det godt ment, og tro meg, du kunne hatt godt av det, av den grunn at du hadde fått utbytte av det. Du sier selv at det siste året har du forandret deg, og det har du både fysisk og selvsagt psykisk. Du gikk fra en tilværelse hvor ”ingen” visste hvem du var, til at alle vil ha en bit av deg, og flere vil utnytte det, og det inntrykket jeg har av deg, er at du så gjerne vil gjøre alle fornøyd, men du glemmer nok deg selv. Du tror nok at dine fysiske endringer vil endre hele deg, men tro meg, det hjelper ikke lengden. Du er en vakker jente, Isabel, men du må ta hensyn til deg selv. Du har så mye å by på, men du har et helt liv på deg, alt trenger ikke skje NÅ. Prøv å ro ned litt, drit å provoser med å poste bilder av lønninga di på 200k, alt du shopper og ber oss huske at prisen er i euro ettersom det bare står 200 et-eller annet på kassadisplayet. Du er så mye bedre enn det. Det er ikke kult å verken være eller å late som du er diva. Jeg tror du er tipptopp akkurat som den personen du er inni deg, og det er den personen du skal være, og har rett til å være. Akkurat som alle andre.
Jeg veit akkurat hvordan du har det. Jeg tar pause fra livet stadig vekk. Plugger i musikk og sykler langt vekk, ned til et vann der jeg sitter i flere timer og tenker mens jeg gråter. Å snakke med noen hjelper lissom heller ikke. Jeg bare føler at de jeg snakker med vil tro jeg er en av de typene som griner for ingenting eller syntes synd på seg sjølv. Jeg tar på meg smilet hver dag når jeg er på skolen eller med venner, men innerst inne, langt inni hjertet gråter jeg. Det er ikke før på kvelden de tårene kommer fram og jeg kan ligge i senga i flere timer mens tårene triller før jeg sovner. I stillhet så ingen hører meg. Men husk en ting; du har ikke kommet så langt for å gi opp! Smerten du føler Idag er styrken du føler i morgo :)❤️
Hei Isabel 🙂 Jeg tror du kan ta det helt med ro, du har ikke mistet den positive gledessprederen du skriver at du var før. Den bor inne i deg fortsatt, du bare er i en fase av livet hvor negative følelser og tanker tar overhånd. Tro meg, det er helt normalt å ha vanskelige perioder, de aller fleste mennesker vil oppleve det opptil flere ganger i løpet av livet. Det betyr ikke at det er noe galt med deg, eller at du er alvorlig deprimert – det er bare “psykens gang”. I perioder er livet rett og slett en bitch. Det går over! Den beste terapien er å få det ut slik som du gjør her, og finne ting som kan avlede de vonde følelsene (kjærestetid, trene osv.). Det verste er å stresse over det og reagere med rastløshet, ta det heller med ro og gi deg selv tid til å tenke over hvorfor disse vonde følelsene kan ha kommet. Det virker som at det har skjedd en del vonde ting i livet ditt nylig, og det er en stor psykisk påkjenning. Følelsene du har nå kan være en ettervirkning av det. Eller kanskje det fortsatt er konflikter i livet ditt som ikke er løst, og som plager deg i underbevisstheten? Kun du har svaret, håper alt ordner seg 🙂
BIPOLAR LIDELSE.
Jeg kjenner meg igjen, det blir ikke bedre. Har hatt det sånn i flere år. Jeg av alle har all grunn til å være lykkelig og glad, men det er jeg absolutt ikke. Jeg er ulykkelig, deprimert, utmattet, nedstemt, utbrent! Og det går ikke over!!!slitsom, lurer meg selv til å klare å ignorere det , late som jeg er lykkelig, det virker en liten stund, men plutselig er frykten tilbake. Dette er hva jeg føler konstant; frykt, redsel, aldri bra nok, ulykkelig, ser ikke for meg at jeg vil lykkes i livet, isolert, alene og innestengt. Det rare er at jeg aldri er alene, jeg har utdanning, god jobb, barn og en snill mann som elsker meg. Men fortsatt føler jeg meg ikke elsket. Jeg føler jeg går rundt i maske og kostyme, og ignoreerer min egentlige virkelighet. Det er sååååå slitsomt. Forresten så er jeg ikke stygg, har en fin kropp, godt trent og ser over middels bra ut, men jeg FØLER meg fortsatt verdiløs og stygg:( håper du blir bedre, du virker som ei fin og god jente❤
Kanskje gravid? 🙂
mulig bipolar. jeg ville tatt en tur til fastlegen, forklart symptomene dine og hvordan du har det (impulsivitet, manisk bruk av penger, dype daler, høye topper, ukritisk deling av personlig informasjon på nett, blamering osv..) og få fastlegen din til å sette deg i kontakt med apparatet som utreder for bipolaritet. dette kan du få god hjelp for.
Hei eg vait korleis du har det😢 det er vanskeleg eg griner hver kveld fordi eg er lei av livet mitt!😢😢 Men samtidig då er det bra å gråte fordi då får du alt ut!! Mammo sa sån til meg når eg gren får ingenting!😢😭😍
Få struktur på livet ditt. Du og Pierre har det ikke bra sammen heller. Du er ikke noe god på å skjule det, ikke han heller. Man ser Pierre ikke har det bra på deb siste insta videoen han la ut. Kom dere videre i livet, rutiner og plikter! Du har for mye på gang
Jeg vil råde deg til å ta kontakt med fastlegen din og få en henvisning til psykolog. Det kan være depresjon, dette er noe alle kan få og noen ganger kommer det uten noen spesiell grunn, eller av noe du har valgt å glemme. Det er helt normalt, jeg kjenner mange som har vært gjennom det og jeg går gjennom det selv nå. Jeg har merket fremgang etter kort tid, og jeg føler jeg begynner å bli den gamle meg igjen. Det er ikke noe galt i å gå til psykolog, alle trenger hjelp av og til. Jeg kjenner meg igjen i sinnet du forteller om, jeg har hatt det selv og det er forferdelig. Jeg fikk hjelp med hvordan jeg skulle håndtere det, og jeg har det så mye bedre idag, selvom jeg har en vei å gå! Du kan komme deg gjennom dette, men ikke utsett å skaffe hjelp for jo lenger du går uten hjelp jo verre blir det. Jeg utsatte det i flere år selv, og det kom til det punktet hvor jeg ga opp totalt. Du kommer til å klare deg, men oppsøk hjelp også vil du oppleve å bli bedre! Jeg heier på deg, håper alt fikser seg for deg Isabel xx
Hei Isabell, jeg har kommentert en del ganger før på bloggen din, og det du skriver idag, å egentlig noen av de andre innleggene dine så kan det faktisk være du er gravid… Jeg fant akkurat ut av det selv for en uke siden, på grunn av humørsvingningene og trøttheten tok helt av.. Ville tatt en test om jeg var deg bare for sikkerhetsskyld… Føler med deg Isabell ❤️ Håper du finner ut av det å går tilbake til ditt lykkelig deg ❤️ Mange klemmer fra Rogaland!
Newsflash.. Du blir ikke lykkelig av å operere deg eller å tjene 200K i mnd.. Slutt å lat som, og fyll dagene dine med ekte, gode verdier. Jobb frivillig eller noe. Ikke spis kjøtt for så å klage over hvordan dyr behandles, eller skriv et langt innlegg om hvor fælt det er at små barn syr klær, og etterpå shopper du klærne de har sydd.
Isabel😽Det er OK å ikke ha det bra,det er helt vanlig.det er lov å si at jeg ikke har det OK akuratt nå…
Du har gjort masse rart her i live som er verre enn det her
Stå på bbygirl dette her kan du klare!!!
Smerte er ikke noe spesielt artig men vet du ka
du kan dette her…du er en serk dame darling❤️🙏
Meilat(13)
Ååå trist… 🙁
God bedring kjære Isabel.
Æ ska si dæ en ting æ har det 100% ganga værre enn kordan du har det om det kan hjælpe litt, æ har det ikje bra me mæ skjøll i det heile tatt, har ingen og snakke me og ingen vil snakke me mæ heller, æ har ikje vænna og det har æ aldri hatt..
Men æ håpe indelig at du kommer opp te topps i gjæn og vil du ta en pause fra blogg, så syns æ du ska gjøre det før ditt bæste, tænk på dæ sjøll og ka som e bæst før dæ 🙂
Gla i dæ søta ♡
Anniel – Skjerp dæ!
E du heilt fuckt i hode ?
Anonym over hær – Tænk over ka du skriv før du skriv det.. du må jo vær fette most i det lille hode ditt.. djeesus!
Det og høre at andre burde få hjælp e faen mæ skammelig.. kordan e det mulig og si no sånn !? – Dåkker må jo vær heilt idiot som klare og si no sånn, veit dåkker egentlig kor frækt det e og si det ? :-S Hoff æ sjæmmes over dåkker !
Føler du deg igjen i borderline eller bipolar? Har selv førstnevnte og kjenner meg igjen. Gode klemmer til deg, det er ikke gøy å slite! Ha en utrolig fin dag
Men du har ikke dårlig samvittighet for at du heller valgte å feste på Rhodos enn å feire bursdagen til svigermoren din? egoistisk og selvopptatt jentunge er du! skjønner godt at du må slite med psyken ja..
Hei Isabel!
Det virker som du sliter litt om dagen. Kanskje du skal forsøke å snakke med noen om hvordan du har det?
Du veksler veldig mellom å ha det heeelt fantastisk (muligens en fasade, eller et forsøk på å prøve å overbevise seg selv om at ting ikke er så ille?)for så å fortelle om at du har det kjipt inni deg.
Man trenger ikke være syk for å snakke med en psykolog! Og man kan få god hjelp til å sortere tanker, gjøre noe med tankemønster osv ved å snakke med en profesjonell.
Håper du snart føler deg bedre!
Kjære Isa.
Hvis du ikke allerede gjør det, så burde du komme deg til en psykolog. Så ned-opp-ned igjen som du har vært de siste dagene er fryktelig tydelige tegn på bipolar lidelse. Det høres sikkert skummelt ut, men med riktige medisiner, samtaleterapi og – å kutte alkoholen- så får du er vesentlig bedre liv. Det er liksom ikke første gangen du har en sånn knekk. Det begynner å bli noen ganger nå, på få måneder. Jeg ønsker deg lykke til, og håper du setter resten av livet ditt foran denne kortvarige perioden med oppmerksomhet.
Dette kan være alt fra graviditet til depresjon, eller rett og slett pms. Om du grubler mye, ville jeg holdt en knapp på at du kan bevege deg mot en depresjon. Få hjelp før du havner lenger ned. At du fikser så mye på utseendet ditt er jo også et klassisk tegn på at du ikke har det så bra psykisk. Håper det ordner seg!
Med så mye kropps fokus er det ikke rart man glir ut. Konsentrer deg om andre ting. Ha det kjekt uten at du skal se ut som den perfekte hele tiden. Det går jo bare i utseende, klær og unnskyld meg, men vas.
Jeg tror ikke det er sunt å rømme fra livet som du skriver.. Det har du allerede prøvd, og det fungerer bare for en liten periode! Ta heller tak i dette. Finn ut hva det er som gjør at du har det sånn, og jobb med deg selv! Det er den eneste måten du kan få det bedre…
Det nytter ikke alltid å bare reise vekk fra problemene dine i livet
Har det på AKKURAT samme måte! Har selv trodd at jeg har vært deprimert… men aner ikke hva det er
Helt enig i det andre sier.. Virker som du drar Pierre ned. Virker som han vil ting litt mere seriøst enn deg, du vil bare feste sløse penger og tenker kun på deg selv. Virker ikke helt som den kjæreste jenta
Ta deg en pause hjemme!! Ikke stress med med noen ting alle trenger en pause 🙂
Men.. hva med å prøve å kutte ut alkohol ei stund? Det er vel bevist at alkohol kan bidra til depresjon. Samtidig kan det vel være veldig lurt å starte å trene 🙂 Beste medisin som finnes.
Klem
Jeg vet akkurat hvordan du har det, for jeg har det helt likt som deg. Jeg kan ha det kjempefint i et øyeblikk, og i neste får jeg angstanfall og blir helt utslitt. Jeg har bestilt time hos legen for å få henvisning til psykolog, og tror nok at det vil hjelpe for meg. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg har det sånn, for jeg har alt jeg kan ønske meg. En familie som er glad i meg, kjæreste, egen leilighet, en fantastisk jobb og nok med penger. Men noen ganger så kan det være andre ting som gjør at man føler det sånn, ting man ikke er klar over selv. Da kan det være greit å få snakket med noen. Og det er absolutt ingen skam å gå til psykolog! Hør med legen din, han eller hun vil nok hjelpe deg.
Herregud som folk sitter og diagnostiserer andre på nett her uten å ha den minste kunnskap om helse. Det er helt vanlig å ha svingninger i stemningsleiet.
Det er faktisk helt naturlig å være sånn hvis du går på en hormonell prevensjon! Det kommer av og til noen perioder der du føler deg langt nede, men det er bare å bite tennene sammen for du føler deg alltid bedre igjen etterpå.. Det er utrolig irriterende da! Stå på, det kommer alltid noen vanskelige perioder i livene våres, uheldigvis ❤️
Kanskje du er lei, fordi du føler du har “mistet” deg selv..det er forståelig etter mange inngrep og for stort fokus på utseende i samfunnet. Sett deg ned og skriv dine tre sterkeste egenskaper (f.eks: lojal, gavmild, snill..) på et ark, og så dine tre svakeste sider. Sett deg ett eller flere mål, og så jobb for å styrke dine sterkeste sider. Da blir de svake sidene automatisk mindre fremtredende.
Jobb med deg selv, finn deg selv igjen- mest sannsynelig vil du da sakte (vær tålmodig det tar tid) men Sikkert bli happy Isabel igjen ❤
Kjære søte, snille, flotte Isabel.
Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Kroppen din har sagt ifra til deg at du MÅ slappe litt mer av. Du er sliten og du trenger å ta det med ro i noen dager. Punktet er nådd og nå gir kroppen din et alarmsignal til deg. Det er ikke sikkert du engang vet hva som skjer, men ubevisstheten din jobber på spreng! Det at du ikke klarer helt å sette ord på hva det er, det er helt normalt. Det er mange ting som surrer rundt og som kroppen din vil fjerne. Jeg synes du skal ta en lang, god og varm dusj. Gjerne sett deg ned i dusjen og gråt, for det vil hjelpe deg. Det fungerer for meg når jeg har det så tungt. Deretter så legger du deg i senga og slapper helt av. Du kan sove å hvile helt ut.
Det er mye som skjer rundt deg nå og det blir man døds sliten av. Jeg håper av hele mitt hjerte at du snart blir i bedre form. Dette unner jeg ingen! Du er en helt fantastisk jente som nå må ha skjønnhetssøvnen sin. <3
Ta livet med ro et par dager og bare slapp helt av også skal du se at det blir bedre <3
MASSE GOD BEDRING.
Klassisk bipolar. Kjenner meg igjen i det du skriver.
Ta deg en tur på legen. Jeg har det sånn selv, viste seg å være depresjon. Trenger ikke nødvendigvis være det med deg. Uansett er et legebesøk bedre enn alle råd du får 🙂 Håper ting ordner seg.
God klem til deg!
Du skriver jo om det samme hele tiden
Hei! Høres ut som meg da jeg gikk på p-piller. Vet ikke om du gjør det, men p-piller kan gjøre deg helt gal i psyken pga alle hormonene. Jeg også var sinnsykt trist uten grunn og jeg var sjalu og gæren, noe som var unormalt for meg. Noen nevnte at man kunne bli sånn pga p-piller, og derfor sluttet jeg. Da ble jeg helt normal og glad igjen, det var så rart! Nå går jeg på en hormonfri prevensjon som fungerer utrolig bra. Gynefix 200 heter den. Håper det går bedre for deg snart! Klem
Hei, Isabel!
kanskje du skulle prøvd psykolog?
Jeg håper det kommer til å gå bedre med deg❤️ Elsker bloggen din kjempemasse og prøver å legge igjen en kommentar i hvert innlegg❤️
God bedring fra meg❤️ Megaklem fra meg❤️
Hadde jeg vært seg ville jeg tatt en pause fra denne blogginga di
Sånne perioder kan være vanskelig. Jeg har vært der selv, og vet du hva som fikk meg til å heve hode?
Se meg rundt.
Folk DØR rundt om i verden. Folk sulter. Folk må sove uvitne om de våkner neste dag pga krig, sykdom, naturkatatrofer. Og jeg? Jeg har det som en dronning i forhold. Opp med hodet.
Det er noe galt me verden, når mennesker som deg klager og har det vondt, du har det bedre enn 90% av verdens befolkning.
Jeg var helt lik for et par år siden, skjønte ikke hvorfor det skulle ingenting til for å vippe meg av pinnen, den minste ting gjorde at jeg fikk klump i halsen og begynte å gråte. Etterhvert som det ikke ble bedre, kanskje heller verre, begynte jeg å gå til psykolog og fikk påvist depresjon. “Heldigvis” bare moderat depresjon, men jeg syntes det var godt å få det konstatert så jeg slapp å gå rundt lengre å ikke vite hvorfor jeg oppførte meg som jeg gjorde
Bipolar lidelse…. Virkelig? Folk skal alltid overdrive så inn i helvete. Etter det lille hun skrev, så er hun bipolar? Dere vet 0,5% om henne, Isabel sitt liv er ikke bare bloggen. Å si at hun er bipolar pga humørsvingninger, er som å si “oi, har litt hodepine gitt, det må vel være hjernesvulst!”
Humørsvingninger kan skyldes sååå mye.
Anbefaler deg på det sterkeste å gå til en psykolog. Du lever under en del press og forventninger.
Tror det ville hjulpet deg 😉
Kjære Isabell, jeg leser bloggen din hver dag, jeg elskee den…men versåsnill det fins faktisk værre ting i denne verden..du skal være så takknemmelig for alle som er rundt deg og alt du har….plis nå MÅ du slutte å klage
Anbefaler deg å gå til lege og se om du bør bli henvist til psykolog. Det er vanlig at en opplever depresjon en gang i livet. Så lenge jeg har lest blogginnleggene dine får jeg en følelse av at du ikke har det helt bra med deg selv. Det er ingen skam å ha det tøft, men skaff deg profesjonell hjelp. Du har tatt en del operasjoner (etter min mening), kanskje det er noen ettervirkninger. Jeg tenker at det oftest er noen psykologiske aspekter angående dette, det handler også om hvor stor sårbarhet man har for depresjon og mestringsstrategier en har innebygd. Sårbarhet for depresjon er arvelig, noen blir lett deprimert og lei seg, andre blir ikke det. Søk profesjonell hjelp i stede, å blogge om det er kanskje ikke den beste måten når man står midt i det.
PMS – helt normalt.
Hei Isabell.
Jeg har aldri kommentert her før, men jeg kjente meg så igjen i dette innlegget at jeg så meg nødt til å legge igjen noen få ord.
Tidligere i år følte jeg på mye av det samme du skriver. Jeg gråt for ingenting, og det kunne komme til alle døgnets tider. Når jeg kom hjem var jeg så sliten i denne perioden at det eneste jeg fikk til var å legge meg ned og gråte. For hvordan skulle jeg klare alt dette negative som skjedde samtidig?!
Jeg studerte og jobbet så mye at det egentlig utgjorde 9 arbeidsdager i uken. Det sier seg selv at det ikke går opp, og jeg hadde derfor 7 stappfulle dager i uken med jobb og skole. Jeg stod opp klokken 8 og holdt på med jobb frem til klokken 8-9 på kvelden. Da var jeg så utslitt at jeg gikk og la meg med en gang. Oppå dette gikk ting veldig dårlig mellom meg og samboeren som hadde vært sammen i fire år. Og plutselig mistet jeg et nært familiemedlem. Samme uken som noen som stod meg veldig nært gikk bort, slo jeg også opp med samboeren min.
Jeg var helt utbrent og klarte ikke se et lys i enden av tunnelen. Det som faktisk var positivt i livet mitt klarte jeg ikke å vise glede over.
Jeg visste ikke hvor jeg skulle begynne for å få det bedre. Jeg snakket med fastlegen min om å få psykologhjelp, men dette var for meg nyttesløst, jeg fikk jo alltid svaret; “du har ingen grunn til å være her, men du kan få komme hit for å ha noen å snakke med”… Nei, jeg var altså ikke deprimert eller bipolar (som folk skriver over her), jeg var bare lei av å være konstant sliten.
Det første riktige steget jeg gjorde var å eliminere negative situasjoner en etter en. Første steg var å avslutte et forhold som hadde stagnert. Selvom dette betydde at jeg mistet en av de viktigste personene i livet sitt. Så ble det viktig for meg å eliminere mye av den jobbingen jeg hele tiden tok på meg. Helg og pauser i hverdagen MÅTTE jeg bare få inn, selvom det var vanskelig for meg da jeg vil gjøre mest mulig til fortest mulig tid…
Jeg håper du tar deg tid til å tenke over hva det er som veier deg ned. Jeg håper du tørr å ta noen vanskelig valg, om dette skulle være jobb, venner, familie eller kjæreste… Du fortjener å ha det bra. Du fortjener å ta tilbake kontrollen i livet ditt og ikke minst kjenne på følelsen av at du er samme gamle. Jeg har det mye bedre i dag enn for noen måneder siden, og gleder meg bare enormt til fremtiden og det den vil bringe med seg.
Stå på!!
Du er deprimert?til tross for at du tjener 200k i mnd, opererer det som kan opereres og våkner når du har lyst uten alarmklokke?se rundt deg og skaff perspektiv på ting, du har absolutt ingenting å klage på
Ane dåkker ikje kor frækt det e og si te andre at de træng HJÆLP !?? – Hærregud, hadde æ fått vite det så hadde æ slått pærson ned fordi han/ho hadde fortjænt det så jævlig MYE !!!
Ænkelte hær e jo førbanna syk i haue !!!! -.-
Til “K.”: Begynner å bli lei av kommentarene dine hvor du anklager folk for å være “førbanna syk i haue”. Jeg skjønner at du prøver å “forsvare” Isabelle, men når man legger ut et slikt innlegg og folk kommer med råd, så er jeg helt sikker på at Isabelle velger selv å høre på det hun vil. Det er ikke frekt å anbefale noen profesjonell hjelp, når man åpenbart trenger hjelp og utleverer seg “offentlig”. Dersom ikke Isabelle hadde taklet kommentarene, hadde hun jo stengt kommentarfeltet.
Det som kanskje kunne ha hjulpet er å tilbringe tid med dine nærmeste (gode venner/venninner, familien og Pierre). Ikke ta til deg alt det negative du får slengt mot deg daglig, la dem snakke, de kommer til å fortsette uansett om du gjør noe bra eller dårlig for dem har ikke noe bedre å gjøre. Du er en fantastisk jente og ikke minst utrolig nydelig, ta godt vare på deg <3
Hei isabel! Jeg sliter med akkurat det samme som deg.. Alle sier at oppturer og nedturer er boe som kommer og går men hos meg er begge disse periodene tunge og de skjer hver dag. På dagen kan jeg være kjempehyper og på kvelden begynner det å kjennes ut som at hele livet mitt går i 1000 knas. Jeg har ingenting å være sånn for fordi jeg har en fantastisk kjæreste, fantastiske venner og familien min er helt suverene. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor livet mitt må være sånn.. Altså det er helt forjævlig om jeg kan si det sånn. Jeg går fra å være den lykligste til å hylgrine på 2 sekunder.. Jeg skjønner virkelig hvirdan du har det, og jeg har ikke norn gode tips til å få det bor heller for det er noe jeg selv prøver å finne ut av.. Håper du får det bedre snart, du fortjener ikke å leve sånn for du virker som en fantastisk person.
Ser mange slenger ut kommentarer om forskjellige diagnoer (godt ment, såklart), men jeg tenker det er skummelt å skulle sette en diagnose på alt. Tror nok du heller bare er litt utslitt etter alt som har skjedd det siste året. Kroppen og hjernen trenger en avkobling. Tror nok det vil gi seg etterhvert, men hvis jeg var deg ville jeg nok kanskje prøvd å sette ned farten litt og ikke ha så mye å gjøre på en gang. Ønsker deg alt godt! Du virker som ei knall jente!!
Ingrid 🙂
Hva med noen timer hos psykolog? Det kan gjøre deg bare godt. Få hjelp til å samle tankene og takle de ulike tankene og dine problemer. Er i perioder deprimert selv og til tider har jeg nesten skadet meg selv fordi jeg føler meg gal i hodet når jeg får “klikken min”.
Du vet vel tilfeldigvis ikke om det er noe som kan være grunnen til at du er så nedfor? Prevensjonsmiddelet du bruker for eksempel? Har en venninne som tok P-stav, og dette førte til at hun ble veldig nedfor og deprimert og tenkte alt for mye. Så om du også har P-stav eller noe lignende kan jo dette være grunnen. Venninnen min måtte ta den ut til slutt fordi hun var så deprimert..