Er det en ting jeg har blitt obs på nå som jeg er i Stockholm, må det være hvor utrolig uvant det er å ikke bli gjenkjent. Jeg har levd som en offentlig person i to år nå, og det fører jo med seg litt av hvert. En av faktorene er naturligvis at mange vet hvem jeg er, og jeg derfor ofte blir gjenkjent på gata. Jeg mener ikke at jeg er Justin Bieber nå, til dere som tenker “loool hva tror du at du er” – men faktum er at folk vet hvem jeg er. Det er jo super hyggelig når mennesker kommer bort til meg når de ser meg, men jeg må ærlig si at jeg fortsatt blir nervøs og overrasket når det skjer. Vennene mine ler like mye av meg hver eneste gang, hehe.

Men nå som jeg som sagt er i Stockholm, har ikke en eneste person kjent meg igjen. Ingen bryr seg. Her er jeg jo ingen! Og vet dere? Det er så ufattelig deilig. Misforstå meg ikke – jeg elsker livet mitt, og alt som følger med, men av og til er det søren meg deilig å kunne være helt “vanlig” også for en liten stund. Slippe å bry meg om hvordan jeg ser ut, hvem som glor, hvisker og peker.. Det er deilig å kunne slappe helt av. Det er merkelig, for slik har det jo vært hele livet mitt, frem til for to år siden. Jeg føler meg nesten som den ukjente jenta igjen, som kom fra Stavanger som jobbet på parfymeri og studerte for å bli vernepleier. Shit, kontrasten er stor. Det er godt å kjenne litt på denne følelsen igjen.. ❤️ 

På mandag er det hjemreise. Tilbake til Oslo og det gleder jeg meg for så vidt masse til, men enn så lenge skal jeg nyte livet som en anonym her nede. Nå skal jeg feste og faktisk DANSE på dansegulvet for første gang på to år. Hjemme blir jeg for sjenert. Haha!