Jeg veide 38 kilo.


“Man skal være tynn”. Det har vært en sentral tanke i mitt hodet helt siden 2010, 9-10ende klasse på ungdomskolen. Jeg hadde anoreksia. Det gikk til hodet på meg, og alt som betydde noe for meg var å miste kilo. Kilo etter kilo. Det er helt sinnsykt for meg å tenke på den dag i dag. Det betydde virkelig alt. Jeg sa nei til å være med venner fordi at jeg heller måtte trene. Jeg løp langt og lenge hver eneste dag en lang periode. Stjal nøklene fra moren min slik at jeg kunne låse meg inn i idrettshallen og løpe runder inne i håndballhallen når det var kaldt og snø ute. Kiloene rant av. Jeg utviklet masse dunhår over hele kroppen min, da jeg ikke hadde noe som helst fett igjen på kroppen, så da klarte den ikke å holde varmen. Da er det slik at kroppen produserer hår for å klare å holde kroppsvarme. Jeg veide knappe 38 kg på det verste, og jeg så virkelig ikke ut.

Den dag i dag ser jeg over alt på Instagram, i magasiner, blogger og i media generelt bilder av syltynne modeller. Det som er trist er at jeg fortsatt synes at det er finest. Jeg har ingen sykdom lenger, den ble jeg kvitt for to år siden. Nå vil jeg heller si at jeg er som alle andre ungdommer – jeg føler presset. Men der stopper det, – heldigvis. Før Paradise Hotel innspillingen startet var jeg veldig bekymret for meg selv. Jeg skulle jo tross alt på TV i bikini. Jeg skulle spankulere rundt i minimalt med klær store deler av døgnet. Kroppen måtte “strammes opp”! Det var det jeg kalte det. Jeg trente to ganger daglig – klokken 06 på morgenen da Elixia åpnet, og neste økt var alltid på kveldstid. Jeg kuttet ut karbohydrater så godt jeg kunne, og frukt ble mitt godis i helgene. Etter treningen spiste jeg så lite som mulig, for jeg ville jo ikke hive innpå med kallorier jeg nettopp hadde løpt bort. En dag gikk jeg på apoteket, og plutselig stod jeg der med den pille-pakken som jeg tok i mine anoreksi-dager i hånden. Det var da det slo meg. Jeg var på vei inn i den jævla sirkelen igjen. Den onde, jævla sirkelen som er så forbanna dritt å komme seg ut av. Den jævla sirkelen som spiser deg opp både innvendig og utvendig. En mer skremmende og jævlig følelse tror jeg ikke jeg har hatt. Jeg ble redd for meg selv. 

Jeg vet at presset er stort i disse tider med alle sosiale medier og alt vi sitter å glor på hver eneste dag. Men jenter, husk en ting! Vi er alle nydelige som vi er. Alle har ulike kroppsideal, alle ser forksjellige ut og alle har ulike syn på kropp. En ting er hvert fall sikkert – VI ER ALLE FANTASTISK FLOTTE PÅ HVER VÅR MÅTE. Uansett hva vekten viser. Det har jeg erfart. Jeg føler meg fortsatt fin og fit, selv om jeg ikke lenger veier under 40 kg. Nå veier jeg meg aldri. Jeg kan ikke huske sist jeg stilte meg opp på en vekt. Og badevekten her hjemme hos meg er kastet for lenge siden. Nå spiser jeg normalt, jeg unner meg hva enn jeg måtte få lyst på og gjør det med god samvittighet. Jeg har en sunt kosthold som gjør at jeg vedlikeholder en vekt jeg trives med. Og det er så forbanna deilig. Så forbanna deilig å endelig slippe å telle kallorier, gråte meg til sengs hver eneste natt og å slippe å grue meg til å se meg selv i speilet. Nå har jeg det BRA!

Jeg har lenge vært usikker på om jeg i det hele tatt skulle skrive om tiden med anoreksia her på bloggen. Jeg har valgt å ikke skrive så utdypende, og heller ikke så mye om hvordan og hva jeg gjorde osv. Jeg holder fortsatt masse tilbake. Det er nettop fordi at jeg vet at det er mange som sliter der ute, og derfor vil jeg ikke gi dere “tips” til hvordan man skal gå ned i vekt. For det er virkelig ikke sunt og det er utrolig skadelig. En ting jeg derimot vil meddele: har du en form for spiseforstyrrelse så du kontakte hjelp. Om det så er din mamma, søster, venninne.. Whatever, så lenge du har noen å snakke med. Med meg startet det med at min daværende bestevennine fortalte det til fostermoren min. Jeg nektet og nektet, men til slutt var det ganske vanskelig å skjule. Jeg ble sendt til lege, psykolog og ernæringsfysiolog flere ganger i uken. Jeg gikk på idrettslinjen etterhvert, og der følgte en av lærerne etter meg for å se om jeg spiste mat i lunsjen. Det var masse hard jobbing frem til jeg endelig vant over den jævla anoreksiaen. Man blir ikke kvitt det før man selv innser at man har ett problem, og endelig blir klar for å ta i mot hjelpen man får. Der slet nemlig jeg. Jeg nektet i kanskje 1-2 år før jeg endelig innså hva det var jeg drev med.

Jeg håper at dette hjelper noen av dere. Om det så bare er én person, så har jeg oppnådd det jeg ville med dette innlegget.  Jeg har fått en del forespørsler om å skrive om min spiseforstyrrelse, og endelig fant jeg motet til å publisere det. Dette har ligget i “utkast” veldig, veldig lenge. Jeg har vært veldig usikker på om jeg skal dele det eller ikke, men igjen – om dette hjelper noen så betyr det alt for meg. Jeg har klart det, og da klarer faen meg du det også!! 🙂 

    1. Du så ikke så veldig tynn ut, så jeg lurer på om du lyger for å få flere views. Ser ut som du presser ut beina med halsen

    2. Anonym: Jeg har desverre ikke så mange bilder av alle beina mine, nei. Men for de som er fra samme sted som meg vet veldig godt hvordan jeg så ut. Så her trenger jeg absolutt ikke lyve, haha.

    3. Det fikk meg til å gråte, tusen takk. Du er en inspirasjon. Sånn seriøst, du fikk meg til å tenke litt

    4. Hvorfor i alle dager skulle hun lyve om det? Jeg husker Isabel fra hun gikk på ungdomsskolen da hun bodde samme sted som meg, og hun lyver nok ikke. Hun var ekstremt tynn! Jesus noen er så sjalu at de bare må slenge dritt…

    5. Jeg sliter selv med anoreksia den dag i dag, syns det er fint at du er åpen om dette for det er jeg også på min blogg. Men du burde virkelig ikke oppgi hva du veide dette er utrolig trigene for de som har denne sykdommen, du som har så mange lesere burde virkelig tenke på dette! For det kan skada noen som sliter veldig der ut, merker selv at sykdommen min reagerer på dette.

    6. Du er virkelig et forbilde! Du hjalp meg veldig nå, og du har et veldig viktig budskap du kommer med her! Misunner utseende, personligheten og kroppen din til 1000! Stå på! Dette klarer du✨✨

    7. Wææ, er så stolt av deg! Høres kanskje litt rart ut siden jeg ikke kjenner deg men ja, du er så mye inspirasjon, å jeg ble mer motivert til å bli frisk når jeg leste dette!❤️

    8. Hei, jeg opplevde akkurat det samme, bare at det var i 8.klasse. Jeg isolerte meg helt, og tenkte kun på mat og at jeg skulle få i meg så lite kalorier som mulig i måltidene. Jeg veide 37kg på mitt tynneste og fikk også dunhår på kroppen. Jeg var mye hos legen og psykolog. Nå har jeg blitt kvitt det og har det mye bedre. Fikk du også hjelp fra lege/psykolog?

    9. Du er et så stort forbilde,du e så flink å skrive på denne bloggen å denne bloggen er helt utrolig😘 Jeg elsker å gå inn på din insta-profil å se, å jeg elsker mest av alt å lese denna bloggen❤️ Jeg kommer ALDRI til å stoppe å lese denne bloggen,drit i alle som snakke dritt å sende masse dritt til deg,fordi du vet best😀 Ilu💜

    10. Jeg er Isabels søster. Hun lyver nok ikke om noen ting. Jeg husker at mat var et ømt tema for henne. Både jeg og mamma måtte være forsiktige i flere situasjoner, da hun var følsom og reagerte med tårer hver gang vi sa noe. Hun presser ingenting av bein, eller hals. Hun var altfor tynn. Og jeg synes det er godt at hun deler sin opplevelse med andre, det kan være en vekkerklokke for mange jenter der ute som sliter med dette. Husk at det er ingen der ute som skal dømme dere, det er kun dere selv som ser det og dømmer dere selv. Ikke la media påvirke dere, letter sagt enn gjort. Men vi er alle vakre på hver vår måte. Hilsen Isabel’s søster.

    11. Søsteren min slet også med spiseforstyrrelser. Det var helt forferdelig, og på sitt verste kunne jeg ikke kjenne henne igjen. Denne sykdommen er så mye mer alvorlig en det folk tror. Idag er hun heldigvis frisk <3 stay strong!!

    12. Takk for at du er åpen om det! Så mange unge jenter (og gutter) som sliter med dette, og jo flere offentlige personer som deler sin historie, jo enklere blir det for dem å innse at de har et problem og at det kan fikses!

    13. Eg syns dæ æ veldi bra at du er så åpen om detta! Eg går i 8 klasse og æ sjøl veldi forsiktige om kæ eg ede, og væge mæg mange gonge te dagen æg træne fotball og går på træning senter kvær veka. Eg he aldri snakt skikkelig om det til nogen, men prøver så godt eg kan kver dag å ikkje bry mæg.

    14. Synes det er tøft at du deler det med så mange mennesker. Tror aldri jeg hadde klart å gjøre det selv, og synes det er bra at du sier dette fordi det virkelig hjelper for andre og hjelper dem med å si ifra. Jeg hadde en spiseforstyrrelse for to år siden, men det var ikke for å gå ned i vekt. Hadde bare en periode i noen måneder hvor jeg ikke hadde matlyst i det hele tatt, orket ikke å lage mat til med selv så spiste mest når noen laget til meg, men ikke så mye ettersom jeg ikke hadde matlyst, også fant jeg ikke gleden i mat og det var svært få matvarer som fristet, men frukt fristet mest siden det var så friskt. Også husker jeg at jeg leste at noen som skrev om dette, og hvor viktig det var å få i seg nok osv, og at det hjalp å si ifra. Jeg tenkte ikke på at jeg hadde en spiseforstyrrelse, men så snakket jeg til noen venninner om det og fikk matlysten opp etterhvert. Var ikke deilig å veie så lite og føle meg så shit, så er siiiiiinnssykt glad for at jeg ikke er der lengre! Takknemlig for at du skrev dette, fine deg!

    15. Jeg bare lurte på de pillene fra apoteket, hjelper de å miste kilo, får moren min er overvektig og hun trener, men trenger også hjelp, så lurte bare på hva de het

    16. Syntes det er utrolig bra du legger ut sånne innlegg. Flere unge jenter har virkelig godt av å lese det!

    17. Fint at du deler din erfaring samtidig som du holder tilbake informasjon/tips. Ja, vi er fine alle sammen, på hver vår måte. Viktig at man jobber for å føle seg vel for seg selv, og ikke for alle andre. Du er modig og sterk som forteller historien din. Stå på 😉

    18. Jeg sliter med vekta mi akkurat nå å jeg synes jeg er for feit og at jeg ikke passer inn på skolen og i vennegjengen, men det du har skrevet her får meg til å tenke på at det egentlig ikke har noe å si hvordan man ser ut, og at man kan være glad for at man er helt frisk

    19. Jeg ble også litt oppmerksom på at du nevnte en fostermor. Det hadde vært fint å høre litt om det. Selvom jeg skjønner at det kan bli litt privat.
      Klem

    20. Hei Isabel 🙂
      Uff , fikk tårer av å lese dette , men dette fikk meg til å tenke litt 🙂 men er glad for at du har blitt friske nå ^^ ..

    21. wow. det er alt jeg har å si om deg!
      Du virket veldig avslappet og fornøyd i egen kropp da du var med på paradise hotel. Jeg hadde ingen anelse i det hele tatt at du har vært igjennom noe sånt!
      Jeg står midt oppi hele sykdommen nå. Jeg har vært der siden 8klasse og er 21 år nå. Vekta mi svinger veldig drastisk fra måned til måned. Spesielt i de periodene mamma og kjæresten min er spesielt oppmerksom. Det er ikke sundt å gå 15 kilo opp og ned veldig ofte.
      jeg kan tro i perioder at “nå er jeg frisk”… før jeg raser ned over 10 kilo på under en måned. og alle rundt meg er i panikkmodus igjen.
      Det er fantastisk skummelt å stå fram med noe som dette, så det er veldig bra av deg! Man føler seg ofte helt alene i dette, så det var litt godt å kunne lese at du har klart å komme deg ut av noe som dette!

    22. Tøft av deg å dele historien din! Er nok noen som blir inspirert og får et håp av den:)
      Men burde kanskje ikke nevne pillene, selvom du ikke sier navnet ( håper og tror jeg virkelig ikke du gjør) så er det mange som googler seg frem til det som kanskje ikke hadde tenkt tanken i starten! Ser det allerede er flere her i kommentarfelte som har spurt om navnet til pillene, å det var det første jeg også tenkte; De vil jeg ha. Men ja, du må jo selvfølgelig skkrive va du vil, men tror kanskje det var litt mindre lurt i forhold til å gi folk en idee. Selv er jeg ganske sikker på at jeg vet hva piller du mener nå, å det er ikke noe noen burde bruke for å gå ned i vekt:)
      klem til deg

    23. Skjønner ikke at redaktøren av nettavisen gidder å bruke spalteplass på deg. Jeg ser på paradise hotel og la merke til at du Isabell er veldig falsk, elsker å baksnakke folk (tegn på usikkerhet), du er billig (som en hore), og du må jekke deg 1000 hakk for du er nada, ingenting er du faktisk. Bare ler av deg hele veien til banken. Jeg ønsker deg IKKE lykke til her i livet. Mere mislykka dame en deg finner du ikke.

    24. Ærlig talt! Uansett hva hun skriver så er det jo galt?! La vær å les bloggen hennes da vel? Dere som klager på hvert eneste innlegg, hvorfor gidder dere bruke energien deres på henne hvis hun er så falsk osv?! Bruk den heller på noe fornuftig, når hun er så “patetisk”. Og ja hun har skrevet kiloene, og folk kan bli trigget, men sånn er faktisk verden! Folk med anoreksi, som jeg selv har, kan finne triggende ting over alt! Det er oss som må ta det valget å la vær å lese , selv om vi har sykdom som styrer over det fornuftige, men til syvende og sist så har vi alle ansvar for vårt eget liv og valg! Jeg valgte å gå inn på bloggen hennes og lese, mitt valg, ingen tvang meg, og jeg beundrer virkelig henne for å tørre å være så åpen og ærlig om dette! Så all cred til deg, Isabel ! Stå på, du er ei flott jente! Nyt livet og kos deg! Glad for at du er på ett bedre sted i livet nå! 🙂

    25. Dette innlegget er noe som viser at du er en sterk person! Det er vanskelig å dele innlegg som dette. Håper det går bra med deg idag iallfall 🙂
      Og til alle dere som skriver negativt og spesielt til deg “usympatisk jente” skam deg. Føler du deg mye bedre etter den kommentaren din? Hva får deg til å tro at det er greit å snakke sånn som du gjør til et menneske? Ingen fortjener å høre sånne ord som dette. Du burde virkelig skamme deg. Du er ikke bedre enn noen andre, vi er alle sammen akkurat like mye verdt. Om du veier 36 kilo eller 89 kilo. Om du har 4 millioner på kontoen eller 60 kroner.
      Får vondt i meg av sånne mennesker som deg, som kan få deg til å tro at det er greit å si sånne ting til og om dine medmennesker.
      Til deg kjære Isabell, du er nydelig akkurat som DU er, du er sterk og rå. Ønsker deg alt godt og ønsker deg en fantastisk jul sammen med dine nærmeste!
      Stor klem <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg