Jeg er en jente som er svært kravstor. Svært med stor S. Jeg nøyer meg så og si aldri. Helt siden jeg var ung og begynte å bli interessert i gutter og kjærlighet, har jeg alltid lett etter noe “bedre”. Han “perfekte”. Det som er synd er at når jeg får den jeg er betatt/forelsket i, blir jeg lei. Da er det ikke så spennende lenger. Skjønner dere hva jeg mener? Man jobber og jobber, og når man endelig har klart å få den samme interessen og oppmerskomheten tilbake så vil jeg ikke mer. Jeg håper noen av dere kjenner dere igjen, for jeg vil ikke være alene om dette. Haha! Jeg vet hvertfall at flere av venninene mine har det likt. Det jeg tenker at når man blir lei, så er ikke personen den rette uansett. For da hadde jeg jo vært superhappy når jeg endelig hadde klart å “vunnet” han. Hadde jeg ikke? Kjærlighet er så vanskelig… Jeg bruker å tenke at jeg ikke er noe forholdsjente, men det er egentlig sykt teit å si. Jeg tror at så lenge man finner sin soultmate, så blir man en forholdsjente. Finner man han ikke, ja – da er man singel og får heller ikke lyst til å gå inn i et forhold. Dette har faktisk vært ganske irriterende for meg, da jeg har blitt stemplet som “player” og “rundbrenner” da jeg var yngre og typ gikk på ungsomskolen og VGS. Jeg var interessert, det utviklet seg til å bli mer og mer seriøst og BOOOM – “vi må avslutte dette”. Haha, hver eneste gang. Jeg vet ikke hva som er galt med meg.

Shopping

50 julegaver under 500 kroner

Etter min ex har jeg holdt meg unna seriøse forhold og alt i den duren og heller bare kost meg. Og nei, ikke missforstå meg nå. Kost meg som i vært med venner og ikke tenkt på å “finne en”, og ikke kost meg som i “knullet rundt”. Bare for å få det klart med en gang! Haha. Jeg trives sykt godt som singel. Det å bare ha seg selv å tenke på, fokusere på mitt og rett og slett kunne gjøre hva enn jeg vil.. Det er deilig det. Men på den andre siden er det ingenting som er bedre enn å være forelsket. Konstant ha sommerfugler i magen. Ha en som alltid komplimenterer deg og som elsker deg. Elsker deg for den du er. En som holder rundt deg om nettene og en som du våkner opp til. En som du elsker. Den følelsen slår alt. Og den har jeg heldigvis også hatt. 

For meg er dette viktige punkt:

 – Han må være kjekk, selvsagt.

– Snill, utadvendt og sosial

– Han må like vennene mine!

– Han kan ikke være for overbeskyttende. Og absolutt ikke være en for sjalu type. Er han det, er det no go. Litt er selvsagt OK, men dere skjønner hva jeg mener.

– Han må være en “partyboy”. HVA??, tenker du. Ja, men jeg mener.. Jeg elsker å dra ut å feste. Jeg kan ikke ha en kjæreste som skal sitte i sofaen og se film hver helg.

– Han må være dominant. Til en viss grad. Han skal bestemme og styre, men når mine meninger er sterke skal han høre på meg og gjøre som jeg sier. 🙂

– God i senga! Wups, sorry.

– Alltid la meg jobbe litt for han. Blir det for kjedelig og for allsidig blir det fort kjedelig.

– TATTOVERINGER. YES PLEASE!