Jeg er en rundbrenner.

Jeg er en jente som er svært kravstor. Svært med stor S. Jeg nøyer meg så og si aldri. Helt siden jeg var ung og begynte å bli interessert i gutter og kjærlighet, har jeg alltid lett etter noe “bedre”. Han “perfekte”. Det som er synd er at når jeg får den jeg er betatt/forelsket i, blir jeg lei. Da er det ikke så spennende lenger. Skjønner dere hva jeg mener? Man jobber og jobber, og når man endelig har klart å få den samme interessen og oppmerskomheten tilbake så vil jeg ikke mer. Jeg håper noen av dere kjenner dere igjen, for jeg vil ikke være alene om dette. Haha! Jeg vet hvertfall at flere av venninene mine har det likt. Det jeg tenker at når man blir lei, så er ikke personen den rette uansett. For da hadde jeg jo vært superhappy når jeg endelig hadde klart å “vunnet” han. Hadde jeg ikke? Kjærlighet er så vanskelig… Jeg bruker å tenke at jeg ikke er noe forholdsjente, men det er egentlig sykt teit å si. Jeg tror at så lenge man finner sin soultmate, så blir man en forholdsjente. Finner man han ikke, ja – da er man singel og får heller ikke lyst til å gå inn i et forhold. Dette har faktisk vært ganske irriterende for meg, da jeg har blitt stemplet som “player” og “rundbrenner” da jeg var yngre og typ gikk på ungsomskolen og VGS. Jeg var interessert, det utviklet seg til å bli mer og mer seriøst og BOOOM – “vi må avslutte dette”. Haha, hver eneste gang. Jeg vet ikke hva som er galt med meg.

Etter min ex har jeg holdt meg unna seriøse forhold og alt i den duren og heller bare kost meg. Og nei, ikke missforstå meg nå. Kost meg som i vært med venner og ikke tenkt på å “finne en”, og ikke kost meg som i “knullet rundt”. Bare for å få det klart med en gang! Haha. Jeg trives sykt godt som singel. Det å bare ha seg selv å tenke på, fokusere på mitt og rett og slett kunne gjøre hva enn jeg vil.. Det er deilig det. Men på den andre siden er det ingenting som er bedre enn å være forelsket. Konstant ha sommerfugler i magen. Ha en som alltid komplimenterer deg og som elsker deg. Elsker deg for den du er. En som holder rundt deg om nettene og en som du våkner opp til. En som du elsker. Den følelsen slår alt. Og den har jeg heldigvis også hatt. 

For meg er dette viktige punkt:


 – Han må være kjekk, selvsagt.

– Snill, utadvendt og sosial

– Han må like vennene mine!

– Han kan ikke være for overbeskyttende. Og absolutt ikke være en for sjalu type. Er han det, er det no go. Litt er selvsagt OK, men dere skjønner hva jeg mener.

– Han må være en “partyboy”. HVA??, tenker du. Ja, men jeg mener.. Jeg elsker å dra ut å feste. Jeg kan ikke ha en kjæreste som skal sitte i sofaen og se film hver helg.

– Han må være dominant. Til en viss grad. Han skal bestemme og styre, men når mine meninger er sterke skal han høre på meg og gjøre som jeg sier. 🙂

– God i senga! Wups, sorry.

– Alltid la meg jobbe litt for han. Blir det for kjedelig og for allsidig blir det fort kjedelig.

– TATTOVERINGER. YES PLEASE!

14 kommentarer
    1. Jeg kjenner meg SÅ igjen! har spurt meg mange ganger hvorfor er jeg slik. Håper jeg kommer over dette en dag, for vil egentlig ha et forhold, men kan også være for at jeg ikke har funnet “den rette” :p men så har jeg heller ikke kommet over eksen min.. å nå har det gått snart 4 år, gud slitsomt.

    2. Sist jeg falt for en mann og endte opp som samboer, var det AKKURAT d du beskev her. Faktisk.
      Men etterhvert visste det seg at jeg ble lurt!
      Jeg vil igjen anbefale å lese på
      http://www.psykopaten.info
      Jeg unner ikke min værste fiende å havne borti slike null individer.
      God bedring, Pierre skrev han tok vare på deg.
      Slik gode venner gjør 😊😊
      Heldige er dere begge to!

    3. jeg kjenner meg igjen i det du skriver!
      når jeg har vunnet en gutt som jeg har likt i mange år så blir jeg lei lol, som du også gjør. SÅ du er ikke alene om det! jeg tror faktisk jeg har kun blitt betatt og aldri blitt skikkelig forelsket. men ja, håper du finnr den rette en dag! 🙂

    4. Ahhah HERREGUUUD hvem bryr seg om hvem hun beskriver, ja kanskje det er ingen, kanskje Pierre, men altså hva så liksom. Det er 10020737839 folk som har akkurat de egenskapene liksom hahah.
      Men en ting Isabel, det du skriver. At du heldigvis har opplevd å bli elsket og elske tilbake, men at du liker godt å være forelsket og kjenne sommerfuglene liksom. Kunne ikke sagt det bedre selv. Jeg liker en fyr og jeg har likt han en god stund nå haha, på en måte har jeg jo lyst til å fortelle han at jeg gjør det, men på en måte ikke. For vi har så god kjemi og jeg er redd at hvis jeg sier hva jeg føler, så blir det bare kleint mellom oss, og det er det siste jeg vil! Hjelp!! Hva gjør jeg?
      Btw digger bloggen din, stå på videre<33

    5. Det er lett å forveksle kjærlighet med andre følelser. Jeg tror kanskje ikke at det du føler for gutter nå er kjærlighet, men en crush eller forelskelse? Du er kanskje litt utrygg på deg selv, kanskje du føler deg litt tom, slik at du trenger næring gjennom spenning og bekreftelse fra andre? Og når du har fått bekreftelsen en stund, slutter den å virke, og så må du finne en ny?
      Det er nok ikke uvanlig å ha det slik som ung, kjærlighetsevnen kan heldigvis utvikle seg etter hvert. Det å føle kjærlighet krever nok en form for modenhet og en trygghet som gjør en istand til å sette seg selv litt til side for den man føler kjærlighet til. Jeg håper du kommer dit etter hvert 🌸

    6. Det handler ikke om å finne den rette dette kjære deg;)) vanlige jenter greier fint å holde på interresen i mange år selv om han ikke er den rette.
      Dette du beskriver er faktisk en tilstand som kommer av å f.eks. ha pappa issues eller andre psykiske plager eller vond fortid. SÅ ja du er en player men også ja til at du har en grunn. Vanlige jenter som har hatt en god oppvekst blant annet hjemme blir nemmelig ikke slik;) så få ryddet opp i det hos enpsykolog du så kanskje du virkelig kan oppleve hva kjærlighet er:)

    7. det er fordi man er en player når man gjør det xD
      ikke for å være alt for hard, mener jo fakta: har ikke noe med å finne den rette, handler om noe du ikke fikk som barn som dermed gjorde at du i ditt eldre liv ikke greier å fylle det behovet. noen vil vel kalle det for daddy issues 😉

    8. Du annonyme som har kommentert spydig på dette innlegget, please forklar meg hva du baserer dine uttalelser på? “Vanlige jenter som har hatt en god oppvekst i hjemmet blir nemmelig (som forøvrig skrives nemlig) ikke slik”. Det er fint at du har så god kontroll på hvordan alle oss “vanlige” jenter har det og oppfører oss. Tragisk. Slutt å sleng drit på internett – og slutt å lat som du er hobbypsycholog.

    9. Du hør på meg du som tror
      At den andre anonyme er en “hobbypsykolog”
      Jeg har SELV vert igjennom en “daddy issuess”
      Jeg snakker ikke med faren min lenger jeg! Og
      Jeg vet hvordan det er å ha det behove med å
      Finne en som kan “erstatte” faren din, en som
      Tar vare på deg og kan elske deg, det vil ALLE
      som har vert igjennom “daddy issuess”…så det
      Er du som burde skjerpe deg litt!!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg