Nå som jeg tilbringer så mye tid jeg bare kan med mine småsøsken, blir jeg ofte påminnet om da jeg var på deres alder. Spesielt min lillebrors alder, som er 13.
Jeg var ikke den populære jenta i klassen. Jeg hadde vanskeligheter med å knytte meg til mennesker av ulike grunner, men i hovedsak på grunn av at jeg byttet skole noen ganger. Først beredskapshjem, og så fosterhjem – og deretter ble jeg flyttet fra skole til skole.
I 6 klasse hadde jeg det veldig vanskelig. Jeg hadde ingen venner på den nye skolen, og alle så ut som at de hadde sin «gjeng», og den gjengen var ikke interessert i et til medlem. Særlig ikke den nye, rolige jenta.
Min første skoledag var jeg så ufattelig redd. Så redd at jeg faktisk spydde ved frokostbordet, foran hele fosterfamilien min, som jeg hadde kjent i knappe 2-3 uker. Jeg dro til skolen (eller… ble tvunget til å dra) med hjertet i halsen. Det første jeg ser da jeg omsider står på skolegården er hvordan en jente blir ordentlig mobbet og krenket av noen av de eldste jentene på skolen. De tok hennes skolesekk, åpnet den å gikk gjennom den, ting for ting. De tok opp en sak, ødela den og kastet den bort. Jenta stod å gråt, samtidig som to stk holdt henne mens de spyttet på hennes klær. Det var helt ekstremt, og jeg hadde aldri bevitnet noe lignende noensinne. Hva var dette slags skole? Hva var dette slags miljø, elever? Dette er jo kun sånn man ser på amerikanske filmer, tenkte jeg. Liten, usikker og redd som jeg var, turde jeg ikke blande meg inn.
Det angrer jeg fortsatt på, den dag i dag.
Uff, det kan ikke ha vært lett! Hvordan gikk det der da? <3 Har også opplevd en del mobbing, utfrysning, baksnakking osv. Det var på barneskolen, men sliter nå psykisk i ettertid pga. dette.
Fint innlegg, Isabel 🌸
Ojda… ;'(
Klæm te dæ ♡
Jeg tror faktisk at du gjennom: Operasjoner, tannbleking og denslags bidrar til at mobbing fortsetter og forsterkes. De som ikke passer inn i kroppsidealet, du opererer deg til. De mobbes.
uff, så fælt!
Sånn hadde jeg det også,gikk først på ullandhaug å ble kastet vannballonger og mel på, kalt stygge ting og ble ofte banket, så begynte jeg på en annen skole, hele verden forandret seg. Der ble jeg vitne til at andre ble mobbet,jeg selv ikke kunne gå mellom,endelig var jeg ikke et offer selv lenger og tanken på og bli det igjen tok overhånd.Heilt sykt drøyt det va før. Jeg er 28 år nå og sitter ennå me tanken om en vond barndom i forhold til å bli skyvet ut og Gud kor redd eg var…….
Heii, jeg syns det er så utrolig bra at mennesker som det tar tak i dette! Du har en stor rolle i dagens samfunn og mange ungdommer og barn ser opp til deg! Sinnsykt bra at du setter grenser på hva som er greit og ikke greit, du er en stor hjelp og motivasjon for mennesker i alle aldre <3 har fulgt deg siden PH, og har enda ikke merket en eneste negativ ting med verken deg eller bloggen din! Stå på <3
Hvor kommer moren din fra? Du/moren/ søsknene dine er vel ikke helt norske?
Husker veldig godt den perioden jeg også. Man liker kanskje å tro at ting har blitt bedre med årene, men ting er faktisk akkurat like ille (om ikke verre) enn før!
Det er så mye dritt som skjer i det skjulte, som er vanskelig for de rundt å de. Spesielt med alle disse forskjellige sosiale mediene. Ta Jodel for eksempel. Et lite samfunn kan jo anonymt gjenge seg opp mot enkeltmennesker som ikke kan gjøre noe som helst for å forsvare seg…
Trist å høre at du opplevde slike triste hendelser som barn. Heldigvis kan du i det minste dele dine erfaringer med de som nå er der vi var før og håpe de oppfører seg annerledes 🙂
Stor klem fra meg<3
http://sofiemortensen.com
Mobbing er absolutt noe av det værste å vitne til å ikke minst oppleve selv. Da jeg gikk i 5-6 opplevde jeg å bli mye fryst ut/holdt utenfor, jeg husker spesielt veldig godt en episode da det var friminutt og alle var ute og stod med vennegjengene sine, jeg kom alene som vanlig og tenkte at jeg kanskje kunne være med de og gikk bort til dem, jeg takk så vidt å si hei før de bare løp fra meg. Og der stod jeg igjen, alene. Urolig viktig å rette fokuset på dette med mobbing, så det må jeg bare si jeg setter stor pris på at du gjør. Ingen skal føle seg utenfor eller alene og ingen skal heller bli behandlet som du forteller i innlegget her. Klem fra meg❤️
Du er like ille hvis du står å ser på uten at du gjør noe selv!
Synes ikke du skal ha dårlig samvittighet, du prøvde å overleve selv og turte ikke gjøre noe. Du bar ikke slem, men redd. Kanskje hvis noe lignende hadde skjedd i dag så ville du klart å gripe inn?
Er enig med den som sier at du og andre bidrar (veldig indirekte) til at mobbing fortsetter ved å operere bort særpregene. Til en viss grad, fordi det forteller potensielle mobbere at sånn og sånn nese er en grunn til å mobbe andre for.
Men ingen blir mobbere av seg selv og ikke alle enkeltmennesker klarer/kan ta på seg og være den som baner vei for andre eller hvordan jeg skal si det. Og det er helt ok, vi er forskjellige og ingen burde bli mobbet uansett om grunnen er at de “trenger” (i andres øyne) operasjoner eller om de har tatt operasjoner.
Hvorfor var du på fosterhjem? Hun du kaller for moren og søsteren din idag, har du ikke vokst opp med de?
Er ikke barebare med den der mobbingen. En ting jeg husker er at jeg hadde en nabo som ble veldig sjalu på deg når du begynte på skolen i den lille bygda (skal ikke si hvor, men håper du forstår hvor jeg mener), for du var en likendes og glad jente 🙂 Jeg gikk aldri på skolen med deg, men jeg kjente noen som gikk i klassen din og de som var 2 år eldre en deg. Men ja, jeg hørte bare positive ting om deg, om hvor snill du var mot alt og alle fra de andre som gikk på den skolen 🙂
Mhm: er du dum i hodet? Hun gikk i sjette klasse!! Hun var et barn og jeg kjønner godt at isabell ikke turte å gjøre noe, ettersom de var en gjeng og hun var bare en.
Må ærlig innrømme det står respekt av å være åpen,ingen som kan sette seg inn i din situasjon som har bodd i fosterhjem eller beredskapshjem…må aldri undervurdere deg selv,for jaggu er du sterk.livserfaring gjør ein sterkere!godt å lese å se at du har det bra no,får det fortjene du:) 🙂 hilsen en godt voksen leser
Til MHM: Leste du ikke at hun selv var utrolig nervøs for første skoledag??? Hun var et lite barn!!! Hvor var de voksne spør du meg!!! Ærlig talt, å beskylde henne for å mobbe når det er HUN som blir mobbet av enkelte lesere den dag i dag….
Hvis det er Bryne skole du snakker om her, så kjenner jeg til dette med mobbing der. Ble mobba selv når jeg gikk der og på bryne ungdomsskole :-)))/:(((
Og ja, det beste er å faktisk bryte inn i slikt og si ifra. Gi mobberne en lærepenge.
Jeg er 12! Ikke 13 xD