Noen ganger skulle jeg ønske at jeg hadde opprettet denne bloggen da jeg var 16 år. Da var jeg nokså kul, men samtidig veldig rar. Det tror jeg kunne blitt svært underholdende stoff å lese den dag i dag, haha.
Meg som 16-åring, dere. Hvordan var jeg?
Jeg minnes godt den tiden. Jeg var veldig hyperaktiv, hadde mye energi og var generelt veldig glad døgnet rundt. Jeg var i en fase i livet hvor jeg ikke hadde så mange bekymringer, foruten om at jeg ble lei meg når jeg ikke fikk den gutten jeg ville ha, da. Det var liksom den eneste bekymringen jeg hadde.. Livet var så problemfritt, så fint. Jeg husker så godt alle de episodene hvor jeg drev med rampestreker og pranket de rundt meg. Jeg var en skikkelig irriterende drittunge, men jeg fikk likevel ofrene mine til å le til slutt.
Okei, jeg må fortelle dere om det morsomste jeg kan minnes fra denne tiden.
Vel, læreren vi hadde i musikk var en kjernekar. Kanskje litt for snill? Trolig. Han var hvert fall den læreren vi kunne tulle med, ha det gøy i timene til og han som ikke tok seg selv for høytidelig. Han var en av oss, liksom. Ung og kul. Siste skoledag fant vi ut at vi skulle gi han en «fin» avskjed. Stakkaren, haha. Jeg samlet noen av de andre i klassen og la en slagplan. To av jentene tok han til sides da han kom ut fra lærerrommet, og på et eller annet vis fikk de lusket til seg mobilen som han hadde i bukselommen sin. Videre forteller de at han må bli med ut en tur. Han har ingen anelse om hva som venter han. I alle fall! Jeg og to andre jenter kommer luskende bakfra med hver vår bøtte fylt opp med iskaldt vann. Han får bøtte etter bøtte hellet over seg, helt i sjokktilstand. Altså, jeg kan ikke forklare hvor forbanna morsomt det hele var. Fin avskjed, du liksom. Drittunge, Isabel. Heldigvis tok han det hele med et stort smil, noe vi for så vidt hadde forventet også.
Med andre ord skjønner dere gjerne hvilken liten ramp jeg var. Jeg synes synd på alle lærere som har måttet ha med meg å gjøre opp igjennom skolegangen. Jeg var ikke lett å få til å holde kjeft, ass. Nå som jeg har blitt eldre har jeg virkelig fått respekt for alle i læreryrket. Dere er faen meg helter! All creds til dere for å holde ut med irriterende, ulydige kids som jeg selv var en gang.
Ah, jeg savner den tiden. Ikke at jeg var en rampete drittunge, men hvor lite komplisert jeg var på den tiden. Både jeg og livet mitt.
Kan du ikke åpne nettbutikken i kveld? Får ikke sett på den da jeg Ikke har nett:( pliiis , har ikke lyst å gå glipp av at den åpner
Ellers kommer alt til å være utsolgt
så pen du var! 🙂
Isabell livet fortsetter selv med gode eller dårlige skritt!
Åååh, kan du ikke lage ett innlegg med flere historier fra du var yngre? 😀 Så interessant å lese <3
Syntes det er synd du selv ikke så hvor søt du var før. Å hvor plastikk du ser ut nå.
Du som vil åpne nettbutikken senere: hahaha. Tror du hun utsetter pga en person?
Sikkert et fryktelig dumt spørsmål. Ser du har hvitet tennene dine, men de synes så mye større ut i dag enn den gangen. Har du lagt på porselen?
Men liver er jo egentlig ikke så komplisert. Verden går sin gang uten at du trenger å gjøre noen ting. Det er tankgangen din som er komplisert.. Befri deg selv. Gi mer faen i hvordan du tar deg ut.
Charlotte: Kanskje det!
Hvis mammaen din er så fantastisk, hvorfor bodde du i fosterhjem?
Operasjonene dine har ikke gjort deg noe penere. Du var mye penere som 16-åring! plastikk
Så fin du var som 16åring, hadde vært morsomt å lest bloggen din da ja. 😛