jeg gir blanke F

Husker dere da jeg fortalte dere om målet jeg hadde som gikk ut på å bli flinkere til å gi blanke F i hva alle rundt meg mener og tenker? Vel, de to siste månedene har jeg endelig begynt å mestre det! Jeg har klart å innse at hva andre babler om ikke har en damn shit å si. Jeg gjør akkurat det som passer meg, så langt det ikke sårer noen andre selvsagt. Hvorfor skal man være redd for å gjøre eller si noe? Hvorfor holde tilbake i frykt for at andre skal reagere negativt på det du har å komme med? Hva har egentlig deres meninger å si for deg, i ditt liv? Nada. Det har absolutt ingen betydning overhodet. Tenk over det.

Det har vært ubeskrivelig befriende å endelig komme til dette punktet. Jeg har det så mye bedre med meg selv at dere aner ikke! Jeg har prestert enda høyere på jobbfronten og jeg har vokst mye som person – alt takket være at jeg kun har fokusert på hva jeg selv ønsker og tenker. Ikke hva andre skulle ha sagt. Det gjelder bare å drite i dem! Det å bry seg for mye holder deg bare tilbake – tro meg, det har jeg erfart. Jeg skulle bare ønske jeg hadde innsett det tidligere, men bedre sent enn aldri?

Jeg husker spesielt episoder hvor jeg skulle skrive personlige innlegg her på bloggen. Jeg turte ikke alltid å publisere det jeg hadde brukt flere timer på å skrive. Hvorfor, spør du? Fordi jeg var redd. Redd for hva andre ville tenke om meg, dersom jeg la det ut. Ville folk mene at jeg var rar? Hva om de skiftet syn på meg? Disse tankene skremte meg.

Nå som jeg har sluppet disse tankene, og helt enkelt sluttet å bry meg, føler jeg også at innholdet her på bloggen har blitt mer ærlig og ekte. Det har blitt Isabel, usensurert. Og det er jeg veldig, veldig glad for.

11 kommentarer
    1. Hei kjære deg.ja,man kommer til et punkt i livet,hvor man må leve for seg og ikke for andre.men det tar tid å innse det da.det viktigste er at du er fornøyd.kritiserer andre deg,er det fordi de er uenig om hvordan du Gjør ting,men hvem blir noen gang 100 % enig med en blogger da?Det er ditt liv,ingen andre lever det.

    2. Hvordan smaker det at du faktisk profitterer på disse underbetalte arbeiderne som produserer tøyet du går i? Du har rett i at det til syvende og sist er eierne i selskapene som må ta grep, men vi forbrukere kan påvirke. For grunnen til at eierne i så fall tar grep er fordi de selv ikke tjener nok om vi slutter å handle hos dem. Men du støtter jo ikke businessen bare ved å handle der. Du tjener jo faktisk kroner og ører på disse arbeidernes bekostning. For hvor tror du pengene kommer fra når du legger ut adlinks? Tror du de har en helt egen pengekasse med “rene” penger til å betale bloggere? Alt henger sammen med alt, Isabel.

    3. hvordan tror du det vil gå med Ariel og Daniel’s sjappe? Hadde jeg vært Daniel hadde jeg kun åpnet tattoosjappe. Ariel kommet til å fucke til hele greia når hun skal åpne salong! Hun kan jo bare å legge negler, lol..

    4. “Det har blitt Isabel, usensurert.”
      Er det verdt det, at du er kjent for clickbaits, korte og tomme innlegg, overfladiske tanker, og en diva som skryter av alt hun tjener og er falsk? 🙂

    5. Du skriver jo bare om deg selv, utseende ditt og Pierre. Jeg gir deg et tips fordi du mister meg som leser, ikke for å være frekk!

    6. En ting til som er greit å vite er at det er tankene dine som gjør at du føler, bare tenk over det. Blir du sint, men så plutselig var du ikke så sint et øyeblikk, vel det er fordi du glemte at du var sint og da følte du det ikke lenger heller. Det er bare du selv som kan bestemme hva du vil føle. Om du er sint på noen går det jo bare utover deg selv. Om noen har såret deg, så gi slipp, det gjør bare deg selv vondt og har ingen effekt på den andre personen.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg