de siste døgnene

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hei, fine lesere. Åh, jeg vet ikke hvordan jeg skal starte dette innlegget. Det har vært stille fra meg de siste to dagene, og det å ikke oppdatere bloggen er ikke normalt til meg å være. Dere har reagert og stilt spørsmål i kommentarfeltet, så jeg tenkte å fortelle litt kort hva det er som har hendt.

Jeg vet ikke helt selv hva som skjedde til punkt og prikke, men på søndagskveld fikk jeg et anfall. Typ et panikk/angstanfall. Jeg har aldri opplevd noe lignende før, var alene hjemme og visste ikke hva jeg skulle ta meg til. Venninnen min ringte til slutt en ambulanse, jeg ble hentet etter at jeg hyperventilerte flere ganger og ikke hadde kontroll over meg selv. Hele situasjonen var veldig ille, men jeg har ikke lyst til å dele alle detaljer. Jeg ble holdt på overvåkning hele natten før jeg fikk dra hjem. 

Hele episoden var lite hyggelig, og jeg ble ganske skremt over hva som skjedde med meg. Jeg har aldri opplevd lignende, og den panikken jeg kjente på var helt jævlig. De siste to dagene har jeg derfor koblet helt av, logget av alle sosiale medier og bare pustet ut i sengen. Jeg har fått time til samtale i morgen hvor jeg forhåpentligvis kan få litt mer informasjon om hva dette kan være. Jeg vil aldri oppleve det igjen – fy søren så jævlig det hele var.

38 kommentarer
    1. Dette har selv skjedd med meg tidligere, mye som kan tyde på at det rett og slett bare er mye stress og lite vellvære… Håper du blir bedre snart! Klem. <3

    2. Kjære deg.det er nok kroppen som sier ifra om et altfor høyt tempo.viktigste du kan gjøre nå,er å høre på kroppen og bare logge av.noen ganger trengs det.har angst selv og hatt både panikk/angstanfall.noe man ikke unner noen,så kjære deg,stopp litt opp.varm klem.

    3. Ble faktisk ganske bekymret for deg! Godt å vite at du har det bedre nå og at du skal til samtale for å info, det er viktig og vite hva som skjer i kroppen i en slik situasjon slik at man vet hvordan man kan håndtere den neste gang <3 håper det ordner seg for deg, vakre Isabel og at du ikke opplever det igjen!!
      Forresten, har to spm, hadde blitt KJEMPE glad om du svarte.
      1. Tenker å bestille sydentur til meg og kjæresten min i løpet av denne uken, men vet ikke hvor jeg burde bestille, du pleier å bestille spontanturer, hvor gjør du det?
      2. Gleder meg sykt til svarene på spm runden kommer ut, vet du når du deler det?
      Du virker så fantastisk<3 kos deg masse videre i sommer!

    4. Kanskje på tide å koble litt av.virke som du har eit hektisk liv med alle reising,og stor påkjenning for kropp med operasjonen du har vært gjennom.er ikke farlig,bare kroppen sin måte å gi beskjed at no er den sliten…

    5. Dette høres for meg ut som et panikk/angstanfall.
      Ble rammet av det samme for ca 5 år siden, å trodde første gangen det skjedde at jeg fikk hjerteinfarkt og skulle dø.
      Om det er panikk/angstanfall du også nå har opplevd, så vil du mest sannsynlig oppleve dette igjen. Dette sier jeg ikke for å skremme deg, men bare for å hjelpe.
      Det viktigste du må huske på er at dette ikke er noe som helst farlig, det er kun kroppens måte å si fra til deg; Nå må du ROE NED! Man blir fryktelig redd, da man kjenner dette fysisk på kroppen, men det kommer fra psyken. Å når man starter å kjenne disse “små” tegnene først, blir man redd og får panikk (derav ordet panikkangst-anfall). Det viktigste for deg nå vil jeg tro er å kule helt ned, komme deg i behandling så fort som mulig slik at ikke angsten får satt ordentlig tak, for da tar det nye lenger tid å komme seg igjen.
      Jeg ble kvitt min angst ved å gå i kognitiv terapi, å er i dag 100% fri for angst 🙂

    6. Huff, sånne ting kommer ofte av lengre tids stress/ulike påkjenninger. Hatt det selv, rett og slett kroppen som sier stopp. God bedring 😊

    7. Skjønner godt at det var en skremmende opplevelse! Så bra at du fikk hjelp, og du gjorde det riktige i å logge av. Ta tid til deg selv nå, kroppen din forsøker å fortelle deg noe, og det må du lytte til! God klem til deg.

    8. Du må slappe av 🙂 Kanskje du skulle tatt til fornuft, og snakket med psykolog da. Kan være mye som ligger bak dette selvsagt. Men tror du har gått gjennom mye gjennom din oppvekst, som gjør at du trenger noen. Av og til hjelper det å snakke med noen man ikke kjenner, som skjønner deg og godtar deg for akkurat den du er!
      Klem til deg.. <3

    9. Hei
      Dette ordner seg. Du kjenner meg fra fortiden, men du ville nok aldri ha assosiert meg med slike problem som du har nevnt her at du har hatt. Men, jeg har slitt masse med det. Det er en negativ side ved å være en følsom person, dessverre. Håper at du ikke vil oppleve dette igjen -, men om du gjør, er det viktig å vite at det ikke er farlig. Prøv heller å lær deg teknikker for å unngå det. Det har jeg gjort. Og etter en stund hjelper det. Føler ikke lenger at dette er et problem. Selv om jeg fremdeles kan få panikk.
      God bedring! Btw, du har alltid vært en smart og sympatisk jente. Fortsett med
      Det:-)

    10. Angst fordi du ikke har noe og skrive om tror jeg! Du ser vel det samme som leserne dine, du har desverre for lite og skrive om til og ha blogg! Kanskje du bør satse på noe annet..!?

    11. Jag har egna erfarenheter av panikångest. Jag vill gärna diskutera detta utanför bloggen och
      sänder ett mail istället.
      Skulle uppskatta svar på mailet.
      Kram,
      Henrik

    12. uff! skjønner hva du går igjennom. har gått igjennom det samme selv! etter en traumatisk barndom å en ekkel opplevelse, kom det som lyn fra klar himmel. lå å skulle sove, plutselig kjentest det seriøst ut som jeg skulle dø. var livredd for att hjertet stoppa og kjente på pulsen. så fikk jeg panikk og pulsen økte og jeg var 100% sikker på at nå er det slutt. vekte mamma å fikk heldigvis en beroligende. men dette skjedde fler ganger, og det var så ille at doktoren kom for å forsikre meg at hjertet var normalt og jeg var ikke døden nær! det var mitt første møte med angst. har nå levd med det i snart 10 år. på vonde dager er den med framtredende, men med riktig hjelp og pusteøvelser og rett tankegang er den sånn ca kontrollellbar! det er kroppens måte å si ifra til deg at nå er det nok! masse stress, negativ tankegang. gjerne frykt fra traumatiske opplevelser fra barndommen som ligger bak. anbefaler deg å begynne med en psykiater type spesialist (ikke psykolog). kan hende dette er noe som bare skjer en gang. men søk hjelp å snakk om det. det blir verre om du skal sitte å ha angst for angsten! ønsker deg masse lykke til! ta vare på deg selv! å ta en pause fra alt som stresser deg! ikke tenk så masse på bloggen å sånn! vi lesere klarer oss imens du går gjennom denne perioden.

    13. Det er nok fordi som du skrev i forrige innlegg at du ikke har sovet! ta det med ro i noen dager og sov mye.

    14. Åh, det er faktisk noe av det skumleste jeg selv har opplevd også! Man mister alt kontroll og får angst pga hva som skjer i tillegg, så blir bare en ond sirkel 🙁 Håper det ordner seg for deg, og at du tar tiden til hjelp <3 angst er så lite gøy som man faktisk får det..

    15. Ååh det der er så fælt! 🙁 man tror man skal bli helt sinnsyk eller at man holder på å dø… Husker min første gang som om det var i går… Helt grusomt, så føler med deg! Hvis du etterhvert skulle oppleve å få flere anfall eller at du går å uroer deg for å få det, anbefaler jeg virkelig kognitiv terapi! Det er gull! En del av de som får panikkanfall, får etterhvert også ”angst for angsten”, noe som er helt forståelig da et anfall er helt grusomt! Men det kan føre til en ond sirkel… Og det er da viktig å få tidlig hjelp, før angsten tar helt tak. Da vil det gjerne være en mye kortere vei for å komme tilbake til ”normalen” 🙂 har gått igjennom det selv, men fikk sent hjelp, så veien tilbake har vært tung! Likevel, at du har fått ett angstanfall betyr ikke at du kommer til å lide kronisk av angst.. Kanskje kommer du ikke til å oppleve det igjen:) Men du må uansett lytte mer til kroppen framover:) klem til deg!

    16. Hei! Hender jeg leser litt i kommentarfeltet ditt, og har lagt spesielt merke til en Henrik som skriver på svensk. Han virker litt vel ivrig i å komme i kontakt med deg – er det en slags stalker eller noe?😒
      Forresten god bedring! Håper du kommer deg gjennom det, og slipper og oppleve flere angstanfall! Har hatt et par selv pga stress. For meg hjalp det å gjøre endringer i livsstilen som å slå opp med slem kjæreste og bare være med di beste vennene mine en stund 🙂 det var da pga panikken kom fra psykisk stress pga det da. Kanskje ditt kommer av at du jobber for mye, stresser over ting som ikke er verdt det. Prøv å steng kommentarfeltet om du føler for d! Virker så d hjelper andre bloggere

    17. Høres helt forjævlig ut.. Håper det blir bedre! Elsker deg, stå på! dette klare du lett som faen! Du e jo Isabel.S.Raad! Du er sterk, det ordner seg<33

    18. Hvorfor Har du ikke vurdert å snakke med fastlegen din slik at han eller hun kan
      henvise deg til en psykolog for dine psykiske vansker og plager ?
      Du hadde hatt godt av det.
      Lykke til.

    19. skjønner ikke hvorfor du er sammen med Pierre hvis det kommer til det punktet. At du klikker helt liksom. Alle skjønner jo at det er derfor, du har jo aldri noe andre problemer enn han. Luksusproblem!

    20. Panikkanfall fordi du ikke har sett Pierre på fire hele dager sikkert, det må jo ha vært syykt vanskelig for deg 🙁 med tanke den på avhengigheten du har

    21. Er det en ny trend Blandt dere topp bloggere som inneholder angst ? Syns det er litt rart og ikke minst komisk at både du , Sofie Elise , mamma til Michelle osv ( dere alle ligger jo på topp listen ) har plutselig fått panikk angst i år ?? Er det for og fange flere lesere eller hva er greia ? Håper virkelig på et svar fra deg . Virker som du kun kommenterer på tilbake meldinger som inneholder hvor vakker du er .

    22. Fy søren så slemme noen er! Jeg har selv hatt det, etter en mislykket operasjon på sykehuset som førte til at jeg mistet alt blodet i kroppen. Trodde jeg skulle dø når jeg fikk anfallet. Har aldri hatt angst før/etter det, men en slags angs for angsten. Heldigvis er det borte nå, men det krevdes sitt. Slo opp med drama, stress og mye festing og glamouriøs livsstil. Lykke til isabel, jeg digger deg! Ville forresten komme hen til deg pp palmesus, vi stod vesidenav hverandre og ble tatt bilder av av hver vår fangruppe nesten! Du er SÅ søt, smilet ditt gikk nesten rundt ❤️😘

    23. Det er trist å høre hvor mye det går innpå deg den situasjon du er i. 🙁 sørgelig at du skal ha det så vondt nå som du bar oppnådd alt du har drømt om.. Det er veldig lett å se hva som plager deg mest/er hovedårsaken til problemet ditt,nemlig Pierre… Du hadde fått det så mye bedre om du hadde dumpa han..du vil aldri bli trygg på han! Du vil aldri leve lykkelig i stort lengere enn noen uker av gangen med han før du blir usikker igjen…

    24. Helt enig med deg anonym over her..Pierre er sikkert hovedårsaken til at hun fikk panikk anfall/ angst, fordi hu er så usikker på han..hu hadde fortjent en bedre kjæreste enn han..hun fikk vel panikk anfall da hun var borte fra han i 4 dager da henne var på Rhodos..

    25. Panikkanfall … Ja … Det er jævelig det ….
      Det er definitivt den største, vondeste og mest ubehagelige følelsen i hele verden…
      Det sliter deg ut.. Man føler seg gal, føler man skal dø …
      Huff. Jeg fikk panikklidelse diagnosert som 15 år..
      Livet har vært tøft i etterkant …
      Samtidig har det gitt meg så mye erfaring og løftet meg som person ..
      Jeg er overbevist om at du hadde dette anfallet grunnet stress.. Selv om man kanskje føler selv en ikke stresser, så gjør man ofte det..
      Du jobber hardt! Du har en stor blogg! Mange lesere! Mange som ser opp til deg! Alle skal ha en liten bit av deg… Jeg syns det er beundringsverdig at du har holdt deg så mentalt frisk igjennom det hele.. Det er nok en stor påkjenning å
      Være deg …
      Jeg ønsker deg riktig god bedring 🙂 <3
      Du er IKKE alene, du er IKKE gal eller døende... Hehe.. Selv om det føles sånn ut under et panikkanfall!
      Denne erfaringen vil gjøre deg 10 ganger rikere i fremtiden.
      Stå på
      Klem ❤️

    26. Kjære Isabel.
      Først av alt vil jeg si at du er modig. Modig fordi du våger å blåttlegge deg, og modig fordi du fortsetter å gjøre det, til tross for hva enkelte får lirt ut av seg. Jeg ser du har fått mange støtteerklæringer over, men det er også kommentarer jeg gremmes over. Vi kan alle gjøre oss tanker om andres liv, og hvilke valg de bør ta, men jeg det er først på Internett det visst er blitt fullt akseptabelt å dele det. Å diagnostisere deg med bipolar lidelse, eller å konstatere at ditt kjæresteforhold ikke er bra for deg, er rett og slett skammelig. Når det er sagt, håper jeg du får hjelp til det du skulle ønske. Alt godt.

    27. Hei Isabel, jeg lurte på om du kan si hvor du kjøpte denne kjolen? Kjæresten min har konfirmasjon og vil gjerne kjøpe den!! Han har konfirmasjon 18.september og jeg finner ingenting!! Stresser utrolig mye, kunne du hjulpet med å si hvor du kjøpte fra?❤️

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg