Jeg har alltid kjent på presset. Presset om å ha flest mulig venner. Presset om å være populær. Presset om å bli invitert til alle festene som ble arrangert. Til og med nå, som 22-åring, kjenner jeg på det. Kanskje mer enn noensinne? Det er ingen hemmelighet at jeg ikke er omringet av tusen mennesker hver eneste dag. Heller ikke at jeg sjeldent sosialiserer meg. Min lille wolfpack er mer enn nok for meg. Jeg har aldri vært noe særlig utadvendt. Kanskje merkelig for andre å forstå, i og med at jeg driver en av Norges største blogger, og deler livet mitt med opptil 30.000 mennesker hver eneste dag. For meg er det en helt annen sak, det å skrive på nett. Jeg er komfortabel med det. Det jeg derimot synes er mer komplisert, er å bli kjent med nye mennesker. Jeg har ofte stilt meg spørsmålet om hvorfor jeg er sånn. Alle vil da ha mange venner? Hvem i alle dager kan frykte det å faktisk bli kjent med nye personer? Det at jeg er en slik introvert som det jeg er, har alltid fått meg til å kjenne meg unormal på et vis. Alle rundt meg har alltid vært stikk motsatt av hvordan jeg selv er. Nå som jeg har blitt eldre, har jeg forstått at det slettes ikke er noe galt med meg. Jeg har også forstått at vi er mange som er slik som meg, bare at det er noe svært få snakker høyt om. For det er jo faktisk litt tabu. Man skal være populær, man skal ha mange venner. Introvert? Pffft. Det finnes ikke.
Jeg får ofte kommentarer på bloggen som går på dette temaet, at jeg ikke har noen venner. Det blir skrevet på en slik ufin måte, at jeg føler meg utrolig liten. Liten og stakkarslig. Jeg blir flau, for de har jo rett. Jeg har ikke mange venner. Men vet dere? Det er ikke noe galt med det. Jeg vet hvorfor jeg er sånn. Jeg har alltid hatt vansker med å slippe mennesker inn på meg. Det har mye med min barndom og oppvekst å gjøre. Jeg stoler ikke på andre enn meg selv. Jeg har blitt sviktet og såret av mennesker rundt meg helt siden jeg var en bitte liten jente, og det har skapt en frykt i meg. For det gjør fryktelig vondt når man blir ordentlig glad i et annet menneske, som senere viser seg å være noen du heller ville vært foruten. Jeg har endelig forstått at det er slik jeg er og ikke minst hvorfor jeg er som jeg er. Jeg er endelig innforstått med det. Kanskje jeg burde jobbe med meg selv, for jeg ønsker jo ikke å være sånn resten av livet mitt. Jeg vil jo finne glede i å få nye venner og skape nye vennskap. Det finnes jo ingenting som er finere enn en ordentlig god venn. Det er noe vi alle behøver her i livet. Heldigvis har jeg 8 fantastiske venner som jeg verdsetter så enormt høyt. Venner som kjenner meg på godt og vondt, og som alltid er der for meg. Ekte venner som jeg vet er genuine og gode tvers gjennom. Ingen jeg behøver å imponere, bare det å være meg selv er godt nok.
Jeg tror at livet handler om å omringe seg med mennesker som ønsker deg godt og som du verdsetter. Det handler ikke om hvor mange som kommer på festen din eller hvor mange likes du får på bildet ditt. Det å ha få, men fantastiske venner er bedre enn å ha 15 “overfladiske” venner som du egentlig ikke vet om du kan regne med eller ikke.
Kunne ikke vært mer enig!! <3
Er du og Sara fortsatt venner, eller har dere ikke kontakt lenger?
Sliter selv med å ha lite venner. Å kjenner meg godt igjen i grunnen for hvorfor du har det slik. Akk samme situasjon som meg. Veldig bra du setter fokus på dette. Føler alle bloggere har 1000 venner de tar bilder med og blogger om. Ikke bare bloggere men på sosiale medier generelt. Er ikke så gøy å se hvor gøy alle har det på Snapchat mens man selv sitter hjemme hver helg.
Att ha åtta äkta vänner är något att vara stolt över. Att ha femtio bekanta är inte något att
Skryta med. Bekanta kommer och går, men vänner består. Det säga att äkta vänner får man innan man fyllt 25 år, resten blir bekanta.
Du har rätt inställning till skillnaden mellan vänner och bekanta.
Klem!
Henrik
Dette innlegget traff meg så sinnsykt, er akkurat slik jeg har og føler det. Det at jeg også føler ingen er sånn, at alle er udadtvendte, men egentlig så er det jo ikke sånn.
Jeg er også redd for å slippe folk inn på meg, redd for å bli såret og ikke likt om jeg er meg selv. Derfor tørr jeg ikke å bli kjent med nye.
Elsker bloggen din og har alltid følt jeg kjenner meg så igjen i det du skriver og føler også du er en god venn på et vis, gjennom bloggen. <3 stå på Isabell! Du er min favoritt blogger, virkelig den beste.
Du burde lære deg å dele teksten inn i flere avsnitt 😊
Bare et lite tips, skulle gjerne sett deg ha en videoblogg hvor du sminker deg ellerno med speilrefleks kamera i godt lys, hadde vært gøy å se på! eller rett og slett om du lagde noen youtube videoer
Kjenner meg så godt igjen i det du skriver!
Er selv 26 år og har veldig få men nære venner jeg kan være trygg på.
Kvalitet over kvantitet har jeg lært<3 det er det aller viktigste..
Du har noen ,det er bedre enn ingenting,folk tror jo at du ikke har noen enn pierre
Fantastisk🙌🏻🙌🏻
Jeg tror vi egentlig er sjelevenner sånn på ekte. Jeg er så jævla opptatt av utseende mitt, jeg skal fikse rumpa nå snart. Alle rundt meg tror jeg er typen som fester og har det kjempe gøy hele tiden. Typen min ble overraska over hvordan den egentlige meg er, jeg har det på samme måte.. Men kanskje litt værre enn deg, har veldig angst får å bli close med mennesker, det å være blant mange mennesker gjør meg ingenting. Jeg håper uansett at du har det braa, loveee💖
Helt enig! Mye bedre og ha få venner du stoler ordetlig på. Enn og ha mange som egentlig ikke er til og stole på.
fint innlegg! har det slik jeg også, har ingen venner som jeg er med til vanlig, bare et par bekjente jeg prater med på facebook av og til, men jeg har kjæresten min og det er jeg glad for <3
Er det blåmerke eller skygge på kinnbena? Viktigere med få gode venner enn mange overfladiske bekjente ja.
Ikke noe syte over, eller synes det er rart og flaut. Veldig mange har det slik, også jeg. Jeg har null problemer med det siden jeg trives i mitt eget selskap. Er man introvert blir man fort sliten av folk og mange inntrykk. Det handler om å akseptere hvem man er og leve etter det. Du har mange venner og mange bekjente, null stress. Vær deg selv og lytt til kroppen, dette fikser du bra. Ikke skam deg
Et ordtak til ettertanke: Den som er venn med alle har egentlig ingen venner.
Hei 🙂
Jeg har lenge lest bloggen din sånn et par ganger i løpet av uken.
I det siste må jeg si jeg har blitt utrolig imponert av deg, og har vært oftere inn på bloggen din samt sjekket mystory oftere for å sjekke om du har lagt ut noe.
Du er så utrolig vakker, åå så jeg misunner utseende ditt.
Har lenge farget håret mitt så mye lysere, men nå i det siste
har du vært en inspirasjon til å gå tilbake til min naturlige farge som da er svart. Det kler deg så sjukt godt.
Dette inlegget kjenner jeg meg så utrolig godt i..
Ikke la hatere dra deg ned! Du fortjener så jævla godt å være på den topplista.
Klem <3
Har du 8 ordentlige gode venner er det rikelig. De færreste har mer enn det. Det som er over 8 er rett og slett bekjente. Et vennskap skal pleies, og hvem klarer å følge opp alle. Nei, slapp helt av. Du er helt normal. De som har flere tar bare godt i for å si at de er veldig populær. Det må være slitsomt rett og slett
Disse innleggene er grunnen til at jeg leser bloggen din. Mener ikke å være frekk men håper du kommer med flere meningsfulle og mer “Isabell” innlegg i 2017.
Jeg er av de som ble truffet av teksten, og jeg tror mange føltes seg lettet over å lese innlegget. Håper jeg kommer til det punktet der jeg innser at det å ha mange venner ikke er viktig og noe jeg ikke bør være flau over.
Håper du og Pierre får en fin jul! <3
8 Venner? Det er mer enn nok… Jeg har vell kanskje 1 veninne jeg kan stole på.. og 2 andre som jeg bare er med, det er lite det.. Venner er ikke lett å finne.. men 8 det er masse!
Man trenger ikke mange venner, det viktige er jo å ha gode, stabile relasjoner hvor man ikke driver med drama og uvennskap, venner man har resten av livet!
Dette innlegge vil hjelpe mange
♡♡♡
Æ har aldri hatt vænna og æ trives me det 🙂
8 gode venner? Det er jo mer enn de fleste har!! Du må
Være veldig sosial!
Jeg har selv ikke mange venner og føler at jenter er generelt vanskelig å komme inn på..Synes det er utrolig dumt at folk ser ned på oss som har få men nære venner. Jeg personlig synes det er mye lettere å snakke med gutter, men føler heller ikke for å være med alle dem i og med at ikke alle er intressert i å bare være venner😅 Men føler meg som en taper når jeg ser at de fleste jentene har stoore bursdagsfeiringer med ekstremt mange folk. Og når det kommer til min bursdag har jeg ikke engang lyst til å feire fordi det er nesten bare pinelig å ha så få folk i en bursdag.
Har absoulutt ingen venner.. Og har prøvd så mange ganger men da jeg blir svikta gang på gang nå har jeg gått 4 år uten venner
Hilsen j21
Er 8 gode veninner lite?
8 venner? Jeg syntes det er mer en nok, jeg for eksempel har 2 venner jeg stoler på og er med, og noen få venner som jeg er med på skolen og en sjelden gang på fritiden. syntes ikke at du har lite venner jeg 🙂 1 elte venn er bedre enn 100 falske i mitt hode værtfall 😉
Veldig flott skrevet av deg Isabell! Syns du har fått veldig mye ting på deg, mye handler nok om sjalusi og slikt, ikke minst vet vi alle hvordan jenter kan være. Jeg tror folk glemmer at du driver en blogg og at vi kjenner deg ikke vi omgås deg ikke i virkeligheten og er trist se at andre er så dømmende. Ikke rart at ting kan gå innpå deg til tider, ikke minst når jeg leser enkelte kommentarer du får av andre – blir litt dårlig at folk har et behov for hakke ned på andre. Men igjen så sier det litt om de en deg. Om du ikke har mange venner skal ikke det spille noen rolle fordi halvparten av bloggverden har nok mange overfladiske venner fordi de er kjent! Jeg er helt enig med deg at det er bedre ha få venner og vite at de alltid er der og støtter deg. Du er et godt menneske, hev deg over de stygge kommentarene det er kun sjalusi og fritidsproblemmer de har tydeligvis. Ha en flott kveld;-*
Må si at du har ganske så perfekt kropp, Isabel, ikke for tynn, men samtidig tynn, ikke for mye former, men samtidig former. Dessuten så ser du stram og trent ut selv om du ikke trener no særlig:-)
Hei 🙂 hav mener du med “Introvert”?
8 er vel ikke få venner! Jeg har 1 venninne jeg vet alltid vil stille opp så skulle ønske jeg hadde så mange som deg 🙂 Mener det ikke slemt men sett pris på at du har såpass mange å stole på!
veldig sant !
<3
Er så bra at du opplyser dette! Skjønner ikke hvorfor det skal være en salgs konkurranse å ha mange venner?
Jeg hadde maange venner på ungdomsskolen/vgs, men man merker jo eldre man blir at det kommer jo ikke an på antall 🙂 jeg “mistet” kontakt med mange av de, og jeg har det minst, om ikke bedre, det like bra i dag med mine 6-7 kjernevenner! Kvalitet fremfor kvantitet <3
Har ikke så mye mer å si en, TUSEN TAKK. Dette innlegget Isabel, det vil gjøre så godt å lese for så mange som har det på samme måte. Å det å føle at man ikke er alene om det, hjelper virkelig. Jeg har også alltid vært veldig sjenert å usikker, samtidig om man blir godt kjent med meg forstår man jo at jeg er som “alle andre” men bare litt mer sjenert på overflaten om man kan si det sånn. Jeg kjenner jeg er litt flau over det, litt sint på meg selv for at jeg har vært sånn. Men jeg må bare tenke at sånn er jeg og sånn er det. Prøver også å utfordre meg selv til å ta litt mer plass i det sosiale, tenke at ingen skal få ta “min plass” og være litt mer frampå. Jeg har jo ingenting å tape på det:)
Takk for fint innlegg, som også er viktig. Du er ikke alene, Isabel. Vi er mange som deg, det skal du iallefall vite. Jeg har tatt et bevisst valg på hvem jeg ønsker å ha i livet mitt, og det er ingenting i veien med det. Jo eldre man blir, jo viktigere er det med venner som man faktisk kan stole på og som man vet stiller opp uansett hva. For det er DET som virkelig er vennene våre!
Har fulgt bloggen din en stund, å jeg får så vondt av deg for all dritten du får slengt etter deg.
Fortsett å være den fine jenta du er du, og vær glad for de gode menneskene du har i livet ditt ❤️
God klem!
Setter pris på at du åpner deg om dette, tror det er veldig mange som føler på det samme <3 Selv er jeg 17 år gammel og mine beste venner er storesøstra mi som bor 4 timer unna, mamma og katten lol.. Jeg ble diagnotisert med sosial angst og depresjon i en alder av 11, og har siden vært en ''lone wolf'' om man kan si det sånn, har hatt gode venner men som etterhvert ble lei av at jeg ikke greier å fungere som et ''normalt'' menneske og så ned på meg for at jeg ikke greier gå på skolen som normalt osv, og har mista kontakt med alle som jeg anså som venner.. Noen dager er jeg helt ok med det, mens andre dager (spesielt i helgene) er det helt sinnsykt kjipt å se på alle som er ute og har det gøy mens jeg er hjemme og gjør skolearbeid.. Har 5 skoletimer i uka da det er alt jeg klarer å gå til og tar resten som privatist, og alt jeg ønsker er å ha en close venn som jeg ikke er i slekt med og som ikke har 4 bein haha.. Men igjen så er tanken på å snakke med folk på eget iniativ og i det hele tatt å prøve å bli kjent med noen helt borte for meg.. Gleder meg så sykt til dagen hvor jeg kan gå ut med vitnemål og flytte lengst mulig vekk herifra og muligens få en venn eller to!
Vil tørre å påstå at å være populær er oppskrytt, og å ha få men nære venner er noe man heller burde rekke seg etter. Stå på Isabell, du er rå <3
Synes det er veldig tøft av deg å skrive dette! Folk får det til å bli så negativt å ha få venner, det ser man jo klart og tydelig her i kommentarfeltet ditt nesten daglig.. Synd at man skal bli kalt “taper” og det som er fordi man ikke 20+ venner og henger med dem hver dag. Jeg kan si helt ærlig at jeg har færre enn 8 venner, og det er jeg helt fornøyd med! Synd at det er så tabu å være åpen om dette, det får det jo til å se ut som at å ha haugevis av venner er normalen og at man er unormal hvis ikke. At man har få venner har i svært få tilfeller noe å si på hvordan man er som person! Sjelden man har få venner fordi ingen liker en, men for noen (ganske mange flere enn man skulle tro) er en liten omgangskrets alt man trenger og har lyst på. ALLE er ikke ekstroverte, og det må være helt greit. Sorry for lang kommentar, hehe. Men kjenner meg igjen i dette… Klem! <3
Her viser du hva som bor inni deg. Et menneske. Selv har jeg også sikkert 8-10 venner, men ingen jeg omgås mye med til daglig. Jeg vet de er der om jeg trenger dem, men samtidig vil jeg ikke belaste dem for mye med det jeg måtte slite med. Jeg ønsker ikke å ha venner som psykologer, da jeg er redd for å miste dem.
Når folk kommenterer at det å ha 8 venner er mye, så tror jeg de misforstår essensen i innlegget, da du skriver at du ikke omgås dem så ofte. Det er nok der mye av sårbarheten ligger. Jeg kjenner meg så igjen. Når kollegaer spør hva jeg skal etter jobb, må jeg hver gang komme med det kjedelige svaret “Vet ikke, slappe av. Er så sliten”. Det tar på mentalt å måtte stå i en skamfølelse, at det å ikke ønske, eller rett og slett ikke ha nok venner til å fylle opp kalenderen gjør at du må lyve om hva du gjør på fritiden.
Det krever vannvittig med mot å poste dette innlegget til så mange mennesker, men jeg vil du skal vite at det har en positiv påvirkning på mange ensomme sjeler der ute. Fortsett å skrive fra hjertet.
PS: skriver anonymt fordi jeg rett og slett faktisk er flau over å dele mine personlige historier.
Spør du meg synes jeg 8 venner egentlig var en del venner.. det er jo ikke noe jeg ville kallet for at du har lite venner! Åtte personer er jo en del venner det 😀
Jeg har 1 venninne.. det kalles for lite venner.. men allikevell et det bedre med 1 ekte, enn 10 falske venner!! 🙂
Takk for du skrev dette innlegget. Innlegget traff meg for jeg kjenner det på samme måte. Jeg har få gode venner ellers så er det bekjente, men det er viktig å holde på de vennene man har <3
Virke ut som dei eneste vennene du har er pierre og han fyren fra paradise
Er selv 22, og har det på akkurat samme måten. Så takk, og AMEN!
Trenger hjelp!!! Du inspirerer meg på så ufattelig mye ting, og lurer derfor på hvor taklampen på rommet ditt er ifra???
Bra at du tar opp dette temaet, for det er faktisk som du sier, et alt for stort press på det å ha “nok” venner, og å alltid ha noen å være med.
At du kan kalle 8 personer for vennene dine, er ikke lite i det hele tatt, det er mer enn nok. Jeg har kun 2 stk som jeg kan kalle venner. Jeg må innrømme at det hadde vært fett å hatt noen fler å betro seg til og stole på, men jeg er også introvert, så det å bli ordentlig kjent med nye mennesker er ikke så lett, dessuten så er det bedre å ha 2 gode venner, enn 5 man egentlig ikke vet hvor man har.
Gleder meg til å lese fler av sånne typer innlegg, det er så viktig! 🙂
Kan du lage et innlegg med billige julegavetips? 😀
Må dessverre spare nesten all lønn jeg får, så kan ikke kjøpe noe dyrt til folk.. Eller meg selv forsåvidt!
Åtte venner er jo mye? Jeg har fire gode venner, og den ene er søstra mi. Syns ikke selv at jeg har lite venner. Tror ikke jeg hadde klart å pleie åtte gode vennskap med kvalitetstid osv.
Jeg har selv ikke mange vennene, og det gjør meg absolutt ingenting. Jeg har dog en veldig god og støttende familie som jeg ser på som mine nærmeste og bare 4 venninner som jeg ønsker å omgåes. Har aldri likt å være med mennesker som ikke “gir” meg noe, altså i den forstand at jeg ikke lærer noe nytt eller kan ha en innholdsrik samtale med de.
Må bare si at Isabell du er veldig vakker, har aldri kommentert her før, har alltid lest bloggen din, men vært en av di som bare leser og og aldri legger igjen en kommentar. Du er ei tøff jente som blogger som du gjør, står frem og er ærlig om at du har gjort operasjoner. Kunne du ha laget et innlegg om hvordan du sminker kinnbena dine? De ser så bra ut på bilder uten at det blir “too much” om du skjønner.
Klem!
Åtte stabile, nære venner er da mange, Isabel! Selv er jeg en ekstrovert type med en haug med bekjente og kanskje 15-20 venner. Men det er bare 3 av dem som er virkelig nære. Vi kjenner hverandres historier, hemmeligheter, styrker og svakheter, vi deler humor og alvor, vi kommer oss fint gjennom uenighet og også en sjelden gang krangler, og vi er glad i hverandre og er der for hverandre. Apropos det siste; ser at flere skriver at gode venner “er der for meg”. Jeg tror det er minst like viktig å snu det og tenke at en god venn er en som man selv er der for.
Veldig fint skrevet 😊 Jeg har det på samme måten, jeg er introvert , samtidig som jeg er veldig sjenert og har vanskelig for å bli kjent med andre. Det tar lang tid for meg å bli kjent med andre på og å tørre å slippe noen helt inn på meg. Jeg har ofte følt meg rar og annerledes – og det føler jeg fortsatt, selv om jeg er i 30 årene. Samfunnet er på en måte bygget opp slik at man skal være utadvendt, sosial og ha en stor omgangskrets. Ofte ser jeg på Facebook folk som legger ut festlige bilder fra turer med mange venner eller lunsj, fest etc. Da føler jeg meg liten og litt trist, da føler jeg meg ekstra ensom og alene. Jeg har ikke så mange venner som du har, jeg har en god venn og mannen min. Vær glad for de gode vennene du har. Det er ikke antallet som betyr noe. Og alle kan ikke være utadvendte . Samfunnet må gi plass til inntroverte også 😊
Ville bare si du traff meg veldig i dette innlegget, på en god måte! Du skriver så ufattelig godt om enkelte ting Isabel. Jeg har selv kjæreste og føler meg veldig ensom i vennegjengen. De fleste er singel og tar sjeldent kontakt, blir på en måte ensom selv om man ikke er helt ensom. Du er veldig fin. Stor klem!
jeg har ei bestevenninne og ei venninne og en god kompis, er kun de jeg kaller venner for er de jeg prater med og omgås med, har tusen bekjente men de er ikke en del av livet mitt uansett,kun på fest osv.
Kjære deg. Jeg kjenner meg så godt igjen i akkurat hva du skriver. Oppveksten min var preget av mobbing, så ille at mamma valgte og flytte så jeg fikk skifte skole. Livet har vært tøft og vanskelig opptil flere ganger. Jeg sitter her idag som 25 år, har verdens fineste kjæreste og 2 utrolig vakre barn, men venner det mangler jeg. Har som deg noen få, enda jeg har over 700 venner på Facebook. Det hadde vært så flott og klare å stifte nye bekjentskap, fått nye venner. Selv om vi to er veldig ulike i form av at jeg har barn og må prioritere de så er jo ikke det ensbetydende i at jeg er en dårlig venninne, jeg håper å tror i allefall at jeg er en god venninne som stiller opp for de rundt meg. Jeg prøver gjerne å bli kjent med deg, så om du ønsker så har du mailen min Isabell 🙂
Takk, for at du delte dette!! Godt å høre at jeg ikke er den eneste som er sånn !
Du virker som en fantastisk person, og skikkelig godhjerta!
Pierre er heldig ❤️
Takk for åpenheten <3 Du er ikke alene!
Er 8 få venner? Tror aldri jeg har hatt 8 venner jeg vil kalle nære på samme tidspunkt. Man har jo såklart bekjente, og folk man av og til finner på ting med, men hvis jeg skal regne på hvor mange virkelig gode venner jeg har, da er det bare 4.
Jeg har samme “problem.” Men det er ikke noe problem unntatt at man må forklare det for alle og enhver som om det er et mattestykke. Lol.
Jeg har 1,2,3.. ja, tre venner jeg vil si er mine venner fordi de liker å tilbringe tid med meg. Resten vil enten ha noe av meg eller prøver å heve seg over meg.
Det er ikke noen skam å ha få gode venner.
Kjenner meg veldig igjen! Føler alle på skolen har masse venner, en stor gjeng osv, mens jeg har min ene venninne som jeg alltid er med. Føler meg så unormal, takk for at du skrev dette. Hjelper mye å lese at en som deg kan føle det samme
Dette var så godt og lese. Du satt virkelig ord på de følelsene jeg sitter med. Nå føler jeg meg brått ikke så alene om og ha det slik. Du er en flott jente, Isabell!
Har lite venner selv. Hater juletiden som minner meg på det hvert år.. Folk kommer hjem fra studie å samler seg å fester. Jeg derimot- ikke invitert. For min del er det sykt vondt dessverre.
For et fint, ekte og sårbart innlegg. Du er ærlig og det er godt. Det er ikke mange i din posisjon som velger å vise seg sårbar på den måten. Og så vakker du er da du gjør det. Jeg kjenner meg igjen, og det er jeg sikker på at mange andre også gjør. Takk for dette, Isabell.
8 mennesker man kan kalle venner er vel egentlig ganske mange? Synes hvert fall det 🙂
Dette ble jeg irritert av. Synes du pisser på de som virkelig er ensomme med dette innlegget. Aner du hvor heldig du er hvis du har hele 8 ekte venner som du føler deg trygg på og som er der for deg? Finnes mange som ikke har en eneste en. Blir for dumt å sutre over at du har få venner da.
Kjenner meg veldig igjen, har ikke mange venner jeg heller, har ei bestevenninne og noen få gode venninner som jeg sjeldent ser! Jeg selv klarer meg fint med det, har typen og hunden utenom, jeg er også veldig kresen på jentevenner 😅 Ser jeg litt antydning til overfladiskhet eller at de er bitchy eller rett å slett at de beskriver livet som så perfekt uansett hva som skjer så går jeg ikke overens med de 😅 Typen min er mer den med masse venner og er mye med kamerater og synes jeg er merkelig for at jeg ikke er sånn, men får mine sosiale behov oppfylt hver dag med tanke på at vi bor sammen og jeg er som regel med familie å venninna mi i helger 😁
Det er ikke noe galt i å være en introvert! Selv tror jeg at jeg er noe midt i mellom ekstrovert og introvert – det har et navn det og men det husker jeg ikke. Om du er interessert i å grave dypere i de mabge forskjellige trekkene vi mennesker har angående personlighet – så anbefaler jeg deg å høre på The Big 5. Det er en podcast som Harald Eia har, der han inviterer kjendiser i Norge for å svare på en personlighetstest. Og der er det mange som er introverte, akkurat som deg selv 😊