Nå har jeg blitt litt mer sånn at jeg ikke vil ta kjærligheten så seriøst fremover. Jeg prøver å skifte tankegang. Misforstå meg ikke, for jeg ønsker og håper at jeg vil finne den rette, denne såkalte sjelevennen min, men jeg vil ikke ta så hardt på det dersom det ikke skjer. Jeg har en tendens til å ta ting veldig seriøst og det er i grunn den egenskapen jeg hater mest ved meg selv. Det gjør det nemlig så utrolig mye vanskeligere for meg selv, for når det da ikke blir som jeg hadde tenkt meg, blir jeg et vrak. Jeg tror at det er viktig å fokusere på seg selv og kjærligheten man har til seg selv, fremfor å søke etter lykken hos en annen person. Jeg vil aldri legge lykken min i noen andres hender.
Jeg har alltid trivdes godt som singel, jeg har alltid løpt andre veien så fort det ble litt for seriøst med en annen person. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg fikk alltid panikk. Jeg likte ikke følelsen av å føle seg i buret inne, selv om det å være i et forhold ikke nødvendigvis er slik. Jeg kunne være hvor stormforelsket som helst, men det hadde ingen betydning. Jeg stakk uansett, til slutt. Det jeg er redd for er at jeg skal bli slik igjen. Jeg merker nemlig at de samme tendensene er på vei tilbake, sakte men sikkert. Dersom jeg begynner å merke at jeg blir interessert i en person, kutter jeg all kontakt. Det høres jo ekstremt iskaldt ut merker jeg nå, mens jeg skriver dette. Kanskje jeg har blitt litt kald.
Jeg tror absolutt på at det finnes ekte kjærlighet 🙂 Men det må jobbes for, man kan ikke forvente at et forhold går knirkefrit! Man må også være passe voksen i hodet, pleie forholdet og ikke tro at personen bare forblir der uten å vise at du vil han/hun skal være der. Sette pris på hverandre og aldri gå til sengs sinte 🙂 Det kan jo skje at man vokser fra hverandre, men da vil jeg si at det ikke var ekte kjærlighet og/eller man ikke jobbet hardt nok for forholdet.
Bestemor og bestefar har vært gift i 62 år og sammen i 70 <3 Det er så vakkert og beundringsverdig!
Fint innlægg <3
❤
Jeg tror på ekte kjærlighet, men jeg tror ikke at det finnes bare en riktig for alle og enhver. Jeg tror det er flere personer i verden som kan være “the one,” også er det bare en tilfeldighet hvem man møter på og at det tilfeldigvis klaffer, hvis du skjønner? 🙂 Jeg tror selv at jeg har funnet mannen i mitt liv, men jeg tror også at det finnes flere der ute som kunne vært riktig for meg – og for han, for så vidt.
Jeg tar også ting veldig seriøst, hooker f eks kun med gutter jeg kunne tenke meg å være kjæreste med. Disse har til felles at de er pene og de er fuckboys, så mitt kjærlighetsliv er ikke stabilt, for å si det sånn.
Når det gjelder “ekte kjærlighet”, må man huske på at alt er relativt. Man kan være stormforelsket i en mann og tenke at dette er den eneste rette, mens for han er du bare “ei venninne”. Skal tross alt mye til for at stormforelskelsen er gjensidig.
De som forelsker seg i meg er ikke jeg interessert i, og de jeg forelsker meg i er ikke interessert i noe “ekteskap” med meg. Fælt. Så nå har jeg begynt å elske meg selv isteden, og det hjelper vanvittig mye. Man kan ikke gå rundt å være avhengig av andre.
Jeg tror det er det der morsinstinktet vårt som gjør oss så avhengig av guttene, for vi har en tendens til å skyve oss selv til side og bare fokusere på deres velvære. Når de plutselig stikker så blir vi rådville og savner det å ta vare på dem, når den vi egentlig burde ta vare på er oss selv!
Har aldri trodd på at det finnes en sjelevenn der ute for hver enkelt person. For hva er sannsynligheten for å møte “den rette” når det bor 7 milliarder andre mennesker der ute som man aldri kommer til å møte?
Det jeg derimot tror på, er at man må jobbe for kjærligheten. Forelskelse varer ikke evig, og når den tar slutt så synes jeg at altfor mange bare velger å forlate partneren sin, istede for å jobbe for den kjærligheten man har for hverandre. For det er kanskje ikke lenger en forelskelse, men det er da fortsatt en kjærlighet. At mange ikke ønsker å jobbe for dette når man er ung, det kan jeg forstå. For det er da mye lettere å møte noen nye, som gir deg nye sommerfugler i magen, istede for å jobbe for å vekke de gamle sommerfuglene til livet.
Kjærligheten må man jobbe for på både godt og vondt. Jeg tror ikke på noen sjelevenn, men jeg tror da at man møter noen tilslutt som du aldri ønsker å gi opp på. Og DET er ekte kjærlighet.
Tror du du kunne fått til en rabattkode på premium white??❤️❤️❤️❤️
Det jeg mener er at kjærligheten kommer når det er meningen. Så det at man er kald og pusher folk vekk har ingenting å si. Ettersom det er ikke ekte kjærlighet når noen lar seg pusha vekk. Jeg tror heller ikke man vil pushe en person vekk som man er ordentlig forelska i.. ❤
Er vel av de jentene som ikke tror på kjærlighet og Disney eventyr, men et meningsfylt forhold og vennskap mellom to mennesker som kan nyte hverandre i flere dimensjoner. Jepp 🙂 Forhold er harde, og skal vær harde. Det er som du ikke blir betalt for, men bestemmer deg for å signere under uansett. Tror det finnes flere jenter som mister håpet på et sunn forhold… trist men sant. Det jeg har lært av å være single er å være åpen. Ikke vær redd og lukke meg selv, for det er som å si NEI til noe som kan være verdt det. Tok meg 2 år for å skjønne dette… så ikke steng av hjerte ditt.
Isabel, helt seriøst så likte jeg deg ikke før men i dets iste er det som du skriver tankene mine. Jeg har begynt å like deg mer for hvert innlegg ❤️ Jeg følte du var mer bitcht når du hadde kjæreste sist, men nå virker du mer rolig og morsom og jeg liker deg virkelig nå! Luv❤️💋
Kjenner meg så igjen i det du skriver. I mine forhold har jeg blitt en slags “avhengig” person av den andre partens kjærlighet og bekreftelse. Og man ser det jo så klart etterpå, så sykt, eller hvertfall jeg. Men så gjør man det samme igjen? – okei, nå snakker jeg jo selvfølgelig for meg selv, bare litt godt å få det ut..
Uansett. Fint å lese litt om følelser Isabel. Det er viktig.
Tror ikke på at vi mennesket er født monogame i utgangspunktet. Derfor tror jeg personlig at det er en grunn til at mange forhold ekteskap bryter. Men vi kan velge å være monogane å legge innsats i hva det innebærer .
Jeg tror absolutt på kjærligheten, men jeg tror ikke det kun er 1 person som er “den rette”. Potensielt sett er det nok mange man kunne ha funnet kjærligheten med, og man er heldig hvis man møter på en av de. Det jeg derimot ikke tror på er at kjærlighet vinner over alt, og at hvis det er rett så forblir man sammen. Et forhold er arbeid, og det kan ikke bestandig være lett. Ingenting i livet er 100% lett. Men det er kjærlighet når de mange gode dagene vinner over de tunge periodene. Når man velger å jobbe sammen i stede for å flyte fra hverandre.
Pierre skrev et innlegg på bloggen din når dere var sammen om hvor forelsket han var i deg. Husker at jeg kommenterte da at han måtte være obs på at denne forelskelsen kom til å ta slutt , noe det gjør for ALLE! De fleste mennesker idag legger så mye fokus på følelser og forelskelse , men det hele er bare kjemiske prosesser i hjernen som skjer de første to årene man er sammen med noen. Etterhvert går dette over , og det er da man faktisk kan kalle det kjærlighet når man klarer å holde sammen. Kjærlighet er IKKE en følelse , det er et valg! Et valg man tar om å leve sammen med et annet menneske på godt og vondt. Anbefaler alle å lese boken “kjærlighetens fem språk”, det var iallefall en oppvekker for meg.
Hilsen ei som har vært i forhold i fem år på godt og vondt
Høres rart ut å gå fra besatt av kjærlighet til å gi faen og stikke
Dei som e sykt opptatt av kjærlighet gjøre ikke sånt dei tar seg tid
Hei! Fikk lyst til å skrive deg noen ord. Jeg er 40 år, slettes ikke i målgruppen din, er ikke så opptatt av de tingene som du skriver om, men jeg logger meg inn hos deg hver eneste dag. For du skriver rett og slett veldig godt. Ikke alltid grammatisk korrekt, men du fenger og det er spennende for det. Du har en unik gave, din skrivestil.
Jeg ser frem til du skal skrive bok, for din bakgrunn er spennende, du virker som en genuint godhjerta person som folk bør lytte til, jeg gleder meg!
Når det kommer til utseende, operasjoner og alt det der – hva vet vel jeg, jeg er dobbelt så gammel som deg, og det kan jeg ikke ha så mange meninger om. Men jeg synes du ser superflott ut og du er veldig pen. Så er det sagt 😉
Stå på! Alle gode tanker herifra <3
Du prøver å virke sååå iskald når du egentlig ikke er det. Slutt bare. Du er lei deg og desperat.
Wibeke: Å, så glad jeg blir! Tusen takk for fin kommentar Wibeke. Gøy å vite at jeg kan underholde deg også, hehe 😀 Stor klem tilbake <3
Selvfølgelig er ekte kjærlighet der ute. Mange par har bevist det. Men det er noe man må tørre å prøve på. Det virker litt som du egentlig vil ha det gode familie liv å happily ever after som de aller fleste jenter drømmer om, men for redd for å få hjertet ditt knust.. man må ta sjanser for å komme videre i livet uansett om det kan ende vondt eller godt. Du har allerede kommet såppas langt og opplevd utrolig mye. Ikke hver redd for noe som kan gjøre deg lykkelig<3 er lett å vite hva man burde gjøre, men skummelt å faktisk følge det selv. Jeg synes du bare burde hoppe i det. Hva er det verste som kan skje? Man føler seg dritt i en periode men man kommer seg opp igjen å fortsetter. Man har kun et liv, så lev det.
Hei Isabel, vurdert mange ganger om jeg skal skrive eller ikke..
Om å tro på ekte kjærlighet sluttet jeg å gjøre lenge spesielt pga overgrep ifra min eks… og jeg ble kald, veldig kald.. jeg trodde ikke på noen.. ikke om jeg fikk oppmerksomhet av andre gutter engang.. jeg hadde en som var kjempe herlig mot meg og jeg stonehard mot han.. noe jeg virkelig ikke er kjent for å være… og høres sikkert dumt ut men jeg fant han .. jeg var ikke sikker og jeg tok det kun som en flørt så ikkenoe mer i det enn det.. sommergreie rett og slett for min del og hans del.. vil ikke skrive hele historien her men kort.fortalt vi må kjempe for å kunne være sammen !?!bare fordi han ikke er ifra ett eu land.. og det setter kjærligheten på ganske mange utfordringer i hverdagen.. kampen mot norge og la de som elsker hverandre være sammen.. men kjærligheten kommer når man minst venter det av og til.og da kommer den hardt… du er ung og suksefull! Stå på og ikke mist håpe helt!
Leser bloggen din og skrivd til deg før.. håper hvertfall du leser dette i det minste.. og koos deg i hellas.! Du fortjener det og bare drit i hva andre negative folk sier! U neee it girl <3
Hilsen ei du sikkert tror er helt.gal. haha 🙁