DEN JÆVLIGSTE JULEN JEG NOENSINNE HAR HATT

Lillejulaften. Tenk det, dere! Så sykt at det er julaften i morgen. Er det bare jeg som føler at vi fortsatt er i oktober? Det blir bare merkeligere og merkeligere jo eldre jeg blir. Jul var noe jeg gledet meg så utrolig mye til i flere måneder i forkant da jeg var yngre. Tiden gikk så forbanna sent frem til jul hvert eneste år. Men nå? Shit. Det flyr avgårde, og vipps så er det plutselig 24/12 og på tide å innta julemiddagen og åpne gaver. Jeg blir nesten litt sentimental av å tenke på at det ikke føles likt som da jeg var yngre, og hvordan det blir mer og mer fjernt for hvert år som går.

Jeg føler meg utrolig heldig som har en familie å ferie julaften med i år. Det er ikke en selvfølge for alle. Jeg tenkte å fortelle dere en historie om julen min da jeg var 17 år. Det er et av de vondeste minnene jeg har.

Jeg slet veldig med spiseforstyrrelser på den tiden, og dere som har følgt meg lenge vet at jeg bodde i fosterhjem fra jeg var 11 år. Det ble veldig vanskelig for fosterfamilien min å håndtere meg med tanke på sykdommen og til slutt fikk de vel nok antar jeg. Det resulterte i at barnevernspedagogen min kom på besøk. Hun kom opp på rommet mitt med et alvorlig ansiktsuttrykk. Allerede da visste jeg at jeg hadde dårlige nyheter i vente. Det hadde jeg rett i, for jeg ble fortalt at jeg måtte pakke sakene mine fordi at jeg skulle på en ungdoms instutisjon. Jeg hadde ikke noe valg, så jeg pakket baggen mens tårene trillet. Som om jeg ikke hadde det tøft nok med psyken min fra før av og min magre kropp, så skulle jeg attpåtil kastes ut i en instutisjon langt i fra der jeg bodde. Den lille tryggheten jeg hadde hjemme ble revet bort fra meg. Det var helt jævlig på instutisjonen og absolutt ikke et sted jeg burde bli plassert. Alle ungdommene som bodde der slet enten med rus og narkotika, eller så hadde de begått kriminelle saker. Jeg turte knapt å gå utenfor døren på det lille rommet mitt. Det ble skreket og kastet saker konstant. De ungdommene hadde det ikke bra, og de var plassert der for å få hjelp. Mens jeg? Nei, jeg var der fordi at det ble bestemt av de “voksne” at de trengte en pause. Meningen var at jeg skulle være der i en uke, men slik ble det ikke. Syv hele uker gikk det. Syv. Jeg har nok aldri følt meg så alene og redd i hele mitt liv som det jeg gjorde i den perioden. Etter disse syv ukene ble det bestemt av de “voksne” nok en gang at nå var det på tide at jeg flyttet “hjem” igjen. Fosterhjemmet føltes ikke som mitt hjem lenger. Jeg var jo åpenbart ikke ønsket der da det var så enkelt å kaste meg bort på en instutisjon så fort jeg slet med noe. Da jeg fikk vite at jeg hadde rett på å kreve en egen leilighet av barnevernet selv om jeg ikke var 18 år, var det ikke et spørsmål om hva jeg ville. Etter mye om og men ble jeg tvunget tilbake til fosterhjemmet, mot min vilje. Da var jeg 17 år som sagt, og visste hva jeg hadde krav på. Jeg fightet i 1-2 måneder, og til slutt fikk jeg viljen min gjennom hos barnevernet. En egen leilighet ble det. Jeg flyttet ut for meg selv.

Flytten skjedde noen dager før julaften. Jeg husker hvordan jeg tenkte at det skulle bli deilig å være alene og slippe å være rundt andre mennesker. Slippe å bli tvunget til å spise. På den tiden hadde jeg ikke kontakt med min biologiske mamma heller, så jeg forstod kjapt at den julaften kom jeg til å være ensom på. Da dagen kom følte jeg meg utrolig langt nede. Jeg satt helt alene i en leilighet rundt 1 time fra der jeg tidligere hadde bodd. Alle vennene mine feiret naturligvis med sine familier. Fosterfamilien min pratet jeg ikke noe særlig med, og min biologiske familie hadde jeg ikke kontakt med. Det var en forferdelig julaften som jeg får tårer i øynene av å tenke på. 

Jeg er utrolig glad for at jeg har et så godt bånd til familien min i dag og ikke minst at jeg ikke sitter alene i morgen. Hjertet mitt banker for alle dere som ikke har en fin julaften i år. Jeg vil bare fortelle dere at ting blir bra, og at alt ordner seg til slutt. Tro meg. Julaften skal være en fin feiring der familiemedlemmer samles og feirer høytiden sammen. Det skal være en fin dag, men slik er det ikke for alle. Jeg vil bare fortelle dere at jeg tenker på dere, og at dere kan skrive til meg på facebooksiden min her om dere vil ha noen å prate med som kanskje kan kjenne seg igjen i følelsene du sitter med.

Det føles rart å skrive noe så personlig som dette for mange tusen mennesker å lese. Jeg synes alltid at det er skummelt å være såpass privat, spesielt når det handler om saker som gjør vondt. Jeg velger likevel å gjøre det, for jeg vet at mange andre kan kjenne seg igjen i noe av det samme. Jeg vil bare vise at dere at ting ordner seg. 

Masse klemmer fra meg.

    1. Hei. Et veldig fint og vondt innlegg. Det var vondt å lese at jula og spesielt morgendagen ikke alltid har vært hyggelig for deg. Jeg håper du får til å slippe alt stresset som har surret i det siste og få kost deg i morgen. Det fortjener du og alle andre. God jul fra meg. Sender mange gode tanker til alle der ute som er ensomme.

    2. Riktig god jul til deg og familien din, Isabel❤️ Trist å lese men heldigvis er dette fortid. Den fosterfamilien burde ikke engang fått lov å ta imot fosterbarn om det er på denne måten de håndterte det på. Skamme seg!
      Stor klem til deg!

    3. Tusen takk❤️ Dette er den vanskeligste julen jeg noen gang har hatt, og det er en trygghet at noen vet hvordan det er<3

    4. Vi trenger ikke å vite dine psykiske problemer eller psykiske lidelser du har hatt i livet ditt. Tydeligvis så er du helt fucked up enda !!! Du trenger å bli innlagt på institusjon igjen man ser jo at du har store psykiske problemer og bloggen dinbørbli stengt så fort som mulig! Søk hjelp! Og slutt og tøm deg til samfunnet at du kommer fra en fucked up oppvekst og familie siden du har så store psykiske problemer enda!

    5. For et flott innlegg, god jul til deg<33 Familie er det beste som fins, og noe man ikke bør ta for gitt!!!
      Er moren din, broren din og de to søstrene (Sidra og hun andre) din biologiske familien? Er det din biologiske familie?Hvordan fikk du kontakt med de igjen(dette må du selvfølgelig ikke svare på om du ikke vil!)?

    6. For et flott innlegg, god jul til deg<33 Familie er det beste som fins, og noe man ikke bør ta for gitt!!!
      Er moren din, broren din og de to søstrene (Sidra og hun andre) din biologiske familien? Er det din biologiske mor?Hvordan fikk du kontakt med de igjen(dette må du selvfølgelig ikke svare på om du ikke vil!)?
      Mange klemmer❤️❤️

    7. Jhon Are: Lurer virkelig på hvem det er her som har det størst psykiske problemet! Ta deg sammen, herregud! Tenk på hva du faktisk skriver til et annet menneske?! Isabel er jo sterk som har nådd så langt idag til tross for at hun har hatt det så vanskelig, i tillegg til å dele det med 30k andre! Så du skal bare være stille egt.
      Du er så tøff som tør å dele dette Isabel! Beundrer deg masse❤❤ Ikke bry deg om de som skriver sånn, de ligger jo enda nærmere bunnen en du noen gang kommer til å komme. Stå på!❤❤

    8. Åh..sitter med tårer i øynene. Ønsker deg en riktig god jul Isabel, det fortjener du virkelig. Du er ikke annet enn god og drit i alle de andre rasshøla som snakker stygt til deg, haters gonna hate sier nå jeg. Kos deg så forbanna mye med familie og ønsker deg alt godt! Klem! <3

    9. Det er faktisk usmakelig, dette er en blogg om livet til Isabell om fu ikle vil lese fette så trenger du ikke. Isabell er er forbilde dor mange unge jenter å gutte som sitter i samme situasjon som hun satt i bare17 år gammel. Å vite at noen kommer seg igjennom jule uten familie eller venner å fortsatt kunne ha et fint liv noen år etter er faktisk viktig.
      Håper du kan tenkte deg om noen ganger, brått er det du som selv sitter alene i en høytid som er ment for familie

    10. God Jul vakre Isabel! <3
      Får helt vondt av å høre at ingen venninner inviterte deg hjem til sine familier en gang! ;(( Du må ha hatt det helt forjævlig, stakkars stakkars deg!!! ;((

    11. Du er så sinnsykt sterk! Du var allerede forbildet mitt når de kom til personlighet, men nå har du virkelig fått min “respekt” også…(om det går an å si)💘💘 stå på videre og tusen takk for at du er den du er❤️

    12. Dette tror jeg må være det beste innlegget du noengang har skrevet. Tusen takk for at du deler, og god jul til deg🎅🏻

    13. Vondt, fint og sterkt innlegg!
      Kjenner dette innlegget traff selvom jeg alltid har hatt noen å feire med, kanskje fordi jeg jobber i barnevernet.
      Synes det er så fint at du deler dette og at mennesker i samme situasjon kan kontakte deg- wow.
      Unner deg en fin jul 🙂

    14. Takk for at du er så åpen. Forstår at det er vanskelig rundt et tema som dette. Men også er det spesielt viktig at noen er åpne om akkurat dette i tider som dette da det er så mange som er alene og som ikke har det bra. Sender deg en god klem! Selv er jeg alene denne julen også, grunnet alvorlig sykdom som gjør at jeg må holde sengen. Men jeg tenker at julaften er en dag i året, og det kommer alltids nye dager og muligheter. At det blir bedre etterhvert, en dag, det tror jeg også.

    15. Dette var trist. Vondt å lese du har opplevd det slik, men at du har fin familie som du kan feire jul med er kjempe bra og viktig. Du er en ressurssterk person. Det er fint du deler sånne innlegg, så vi kan bli bedre kjent med deg, for husk du er en viktig person.
      Forstår ikke hvorfor folk ønsker kverulere når Isabel publisere innlegg som dette her. Har du ikke noe bra og si, så la være. Så enkelt er det.
      Heier på deg gode, Isabel <3

    16. Hei Isabel! Jeg var ditt stesøskenbarn når du var i fosterhjem. Jeg husker deg veldig godt, selv om jeg var liten. Jeg viste ikke hvordan du hadde det hos fosterfamilien, men jeg hadde veldig bra inntrykk på deg! Husker jeg fikk en rosa sparkesykkel av deg haha❤️ Å jeg var med deg på skolen enang når du gikk i 10ende klasse 👍🏻 Jeg var 8 år eller mindre. Nå er jeg straks 15 om 2 måneder 🙂 husker også at du ikke kalte deg selv for isabel, men tror ikke jeg skal nevne hva du kalla deg selv før 🙏🏻 Uansett forstår jeg at du ikke alltid hadde det lett nå, men jeg støtter det du gjør, stå på Isabel 😀

    17. wow… ikke for og virke frekk men 7 uker ? jeg har vært plassert på bv intustisjun siden jeg var 12 til jeg var 18. du må jo tåle kornforretning faen

    18. folk slenger mye dritt til deg og kommer til å fortsette.
      Kommenterer mye irrelevant på deg; som at de mener du har for mye sminke, dyre vesker eller store lepper.
      Du skal vite; det har ikke noe å si. Det er virkelig ikke noe å bry seg om. Du er en snill person og et fint menneske; det skinner gjennom! Klem og god jul!

    19. Hei! Kommenterer aldri på blogger men følte bare jeg måtte si at ette var et veldig vondt men veldig fint innlegg å lese❤️ Vet at alle kommenterer det og at du har sagt det selv, men håper virkelig du driter i alt hatet du får.
      Syns du er veldig tøff, og tapere som velger å kommentere noe stygt hær burde virkelig få litt selvinnsikt å forstå hvor latterlig de oppfører seg!

    20. Kjære Isabel, håper du får en fantastisk jul og et godt nytt år! Dette var et sterkt innlegg og jeg er selv søster til ei med samme problemer som du beskriver, og det er helt hjerteløst og i det hele tatt sende et psykisk sykt barn på institusjon fordi man trenger en pause! Fikk helt vondt i magen av og tenke på at du feiret en julaften alene. Så godt og høre du kan være sammen med familien din, og du virker som ei helt skjønn jente! Stå på!!!

    21. For et flott innlegg ❤️ Bra skrevet, skjønner det er skummelt å være så privat og dele vanskelige opplevelser, men det er veldig fint for vi som følger deg å få innblikk i litt andre sider av deg også!

    22. Hei😀Jeg kunne vært moren din og vil bare si deg at du har mye ressurser i deg og opplevd mye vanskeligheter. Du viser at du står på beina gang på gang og jeg ønsker og håper for deg at du setter deg på skolebenken og får deg en utdannelse slik at du kan hjelpe andre i din situasjon og få respekt. ❤️

    23. Fikk frysninger av denne teksten, Bella! Wow.
      Jeg unner deg en helt fantastisk jul med dine kjære rundt deg<3 Må også minne deg på at du er et kjempefint menneske! Juleklem<3

    24. Merkelig av bv og plassere deg på institusjon for ungdom med adferdsvansker(?) for det må de jo ha, ( som beskrevet ) Det er også merkelig at de virkelig godkjenner en fosterfamilie som sender deg vekk i julen (?) pga at de trenger avlastning (?)
      Dette er IKKE god bv pedagogikk, og jeg gremmes over at de i det hele tatt godtok det,plasserte deg feil og det i mange uker.
      Forstår ikke helt at de kan forsvare et slikt vedtak etter bvloven? og jeg er sosionom selv.
      Ønsker deg alt godt,står respekt av deg, hvorfor ikke vurderer og fortsette på vernepleien selv? Er jo helt tydelig de trenger litt “hjelp” fra en som har livserfaring, slik som du har.
      Nei, du. Jeg ble ikke imponert.
      God jul, kos deg masse!

    25. ❤️❤️❤️ Takk for dette innlegget. Så ærlig, sterk og forbanna bra dame! GOD JUL ISABEL😍

    26. Ha en good jul Isabel, har selv hatt et par lignende av den julen du beskrev. Sitter i ennå. Jeg liker julen på en måte, men på en annen måte så er jeg lei meg i julen forde jeg tenker på ensomme, triste mennesker eller rett og slett barn som har det vondt pga fyll hjemme. Er aller gladest når julen er over. Du er flott og nydelig Isabel, kos deg med din familie.

    27. Har fulgt deg lenge og er veldig glad for at det ordnet seg. Dette er per idag set fineste innlegget jeg har lest på bloggen din, så utrolig sterkt, vondt, fint og personlig. Du er sterk og jeg vil takke deg for at du strekker ut en arm til de som kanskje ikke er like sterk og som ikke har det så greit. Stå på videre og god jul❤️

    28. Trist at du ikkje har hatt det lett i barndomen,og at du har opplevd at dette. Men håper du prøver og se framover. Ønsker deg en god jul Isabell.

    29. Den kjente jeg dessverre meg igjen i. Jeg var 16, ble sendt på en institusjon i tre mnd( samme opplegg, andre der slet med rus) var heldigvis to ansatte der som kjempet for meg, så barnevernet i hjembyen min skaffet meg hybel. 17 år gammel. Var glad for det, men var veldig ensom. Jeg er 44 år, trodde de hadde kommet lenger en dette, men er jo ikke lenge siden du opplevde dette. Ønsker deg en fin jul, så fint du har fått kontakt med familien din igjen. Klem fra meg.

    30. Vet kankje dette er vanskelig å svare på eller det er ikke sikkert du noen gang kommer til å gjøre det, men. Hvorfor bodde du hos fosterfamilie og hvorfor hadde du ikke kontakt med din biologiske mor? Dere virker veldig close må? Btw elsker deg ❤️❤️❤️ Stå på. God jul!!

    31. føler med deg! 🙁 jeg har heldigvis en helt fantastisk familie, men tenker ofte på de som ikke har det.. spessielt på sanne dager! Men jeg lurer på en ting, det virker jo som du har et helt fantastisk forhold til søsteren din (tenker mest på sidra), men hvordan var det da du bodde i fosterhjem/alene? Måtte dere “bli kjent på nytt”, eller holdt dere kontakten gjennom hele veien? Håper det går fint at jeg spør..

    32. Synes det er utrolig fint at du åpner deg opp Isabel. Det finnes ikke noe annet å møte deg med en respekt!

    33. uff føler med det så sjukt. har selv vært innblandet med barneværnet og det er det værste som har skjedd meg. De hørte ikke på meg, de løy om hvor lenge jeg skulle være i institusjon, flyttet meg fra hus til hus. Jeg følte meg rett og slett usynelig, og jeg ble rett og slett gal av at jeg hadde så og si 0% kontroll over hva som skal skje med MEG. Tanken av at andre skulle bestemme skjebnen min, uten at jeg skulle få sagt noe drev meg gal. Kom meg ut av det til slutt, men slike ting bare stikker med deg. Helt siden jeg kom hjem har jeg begynt å skjelve hver gang det ringer på døra, fordi jeg tror det er dem. Nå er jeg endelig 18 å føler meg utrolig letta for at de aldri kan ta meg igjen.

    34. Et av de beste innleggene jeg har lest fra deg! Du er så flink og tøff som tørr å dele dette foran så mange mennesker. Tusen takk for at du deler, du hjelper mange der ute!
      Ønsker deg en riktig god jul, og er veldig glad på dine vegner at du har et så fantastisk godt forhold til familien din nå!! <3

    35. Uff dette fikk jeg vondt av å lese.. du er utrolig sterk! Samtidig vil jeg takke deg for at du skrev det, da jeg selv aldri har gruet meg så mye som jeg har gjort i år til jul. Jeg skal feire med familien til kjæresten min i år, noe som er kjempekoselig. Jeg skulle bare ønske det var fordi jeg ville feire med de, og ikke fordi jeg ikke greier å feire med min egen familie.. jeg har er utrolig dårlig forhold til mine foreldre, da de ikke godtar mine valg her i livet, som har resultert i angst det siste året med en konstant klump i magen som sier at jeg er slem, uelsket og alene. Det siste året har jeg kunn sett de på julaften for nå et år siden, og en dag jeg var hjemme der for å prøvde å ordne opp, og ba på mine knær om at de ville bli med til en terapaut så vi kunne snakke og ordne, men da bare lo de. Akkurat nå sitter jeg bare å venter på en kynisk melding om at «jeg tar avstand fra dem – ikke omvendt. Og hvor slem de synes jeg er som ikke feirer med dem osv».
      Så denne jula er vanskelig, spesielt når alle spør «skal du feire jul hjemme? Åja skal du spise med de 1 juledag da? Hva fikk du i gave av foreldrene dine?» …
      God jul Isabel ❤️ Fint innlegg

    36. Uff – så trist å lese da – glad du har kontakt med familien din igjen.
      Ønsker deg ei fin fin julefeiring Bella – kos deg kjempemye ❤❤❤❤💙❤ Klem

    37. Så trist historie. Håper du er stolt over alt du har oppnådd til tross for mye motgang❤ god jul til deg

    38. En stooor klem til deg❤ tårene presset på når jeg leste dette. Godt du har det bra nå. Ønsker deg en fin jul med familien din ❤

    39. Fine og sterke Isabell ! Forstår ikke hvordan noen mennesker ikke kan glede seg på andres vegne… Kjempe godt å både se, og høre hvor bra du har det nå!
      God Jul vakre <333

    40. Å herre, du skulle heller fått ekstra mye kjærlighet enn å bli plassert bort. Så umenneskelig… jeg er så glad for at du er tilbake til familien din nå, og at du på en måte har blitt deres “engel” som kan støtte dem økonomisk og spre slik glede rundt dem. Det varmer hjertet mitt. Finnes ikke noe bedre enn å gi til de man elsker. Selv om jeg ikke tjener så mye selv så har jeg brukt opp alt på de jeg er glad i denne jula <3

    41. Hei, så trist å høre. Har du lyst til å fortelle hvorfor du ikke hadde kontakt med din biologiske mor?

    42. Veldig rørende innlegg. Du er veldig flink til å beskrive det som er vanskelig uten å være alt for privat om din biologiske familie. Syntes det er bra du har kontakt med de i dag og har et godt forhold. Du skriver det også positivt ladet i og med at du forteller at du er takknemlig den dag i dag, istedenfor bitter. Du gir virkelig håp for andre som er i samme situasjon. Du hadde virkelig passet til å jobbet i barnevernet, og tatt riktige beslutninger for andre i samme situasjon.

    43. Takk for at du deler og viser en litt annen side av deg selv, selv om dette var vondt å lese. Ha en fortsatt god jul og ta vare på deg selv og dine. God klem

    44. Det er absolutt viktig å anerkjenne din opplevelse av dette, men du var ung og det ligger garantert mer bak dette enn det som kommer frem her. Det er alltid minst to sider av en sånn sak, og fosterforeldrene dine får jo ikke fortalt sin.
      Uansett leit at du hadde denne opplevelsen og trist at dere ikke fikk reddet forholdet.
      Masse lykke til i livet.
      Med vennlig hilsen en annen fostermor som vet hvor vanskelig det kan være, selv om hjertet gjerne vil.

    45. Hvorfor sier du at fosterhjemmet ditt ikke «orka» mer eller fikk nok så de satt deg til istusjon? Det er jo dine ekte foreldre som obviously ikke orka mer siden de sendte deg til fosterhjem istedenfor å «beholde» deg hele tiden. Uansett forstår jeg jo hvorfor de satt deg til istusjon pga spiseforstyrrelser, de vil jo ikke du skal dø av sult….

    46. Tae Hyung: du vet åpenbart ikke hva en instutisjon er, så kanskje du skal vite fakta før du kommer her for å legge igjen en bessewisser kommentar. Og siden du tydeligvis tror du vet alt: de biologiske foreldrene mine sendte meg ikke i fosterhjem frivillig.

    47. Sjelden jeg får tårer i øyene av et blogginnlegg, men her sitter jeg med tårer som triller ned over mitt kinn. Jeg har alltid digger deg siden jeg begynte å lese bloggen din men nå fikk jeg et annet syn på deg på en måte! Du er bare god du Isabell! ❤️❤️❤️

    48. Ååååå, dette var er rørende innlegg. Jeg har aldri begynt og gråte når jeg leser innlegg😞 min aller beste venine ble satt på institusjon pga faren hennes var alkoholiker og slo dem😢 hun fikk beskjed om at hun måtte bo der i 1 uke men hun er der fortsatt. 1 år 18. Mai. Jeg føler med deg og jeg elsker bloggen din. Stå på videre.

    49. 7 uker er ingenting å klage over, ble revet vekk fra min mor da jeg var 13 og bodd nesten rundt hele Østfold å Akershus på forskjellige instutisjoner og fosterhjem helt til jeg var over 18 år.

    50. Det å komme med en kommentar om at “7 uker er ingenting å klage over” er det samme som å si til en kreftpasient(for å dra det langt) at “herregud, har du bare hatt kreft i 7 uker? Prøv 2 år du!” Altså.. hvor lenge en person har måttet gått gjennom noe har absolutt ingenting å si. Det er like traumatiserende og vondt uansett, og en person som har gått igjennom noe ala det samme burde jo vertfall vite bedre enn å kommentere noe slikt. Skjerpings, folkens. Trist at folk skal føle at de må kommentere og si negative ting bare fordi de føler at de kan. Blir helt paff

    51. Hei isabell, jeg har ALDRI noensinne kommentert på bloggen din, men jeg har følgt deg en GOD stund og dette med jul føler jeg deg så utrolig med i.
      Bodde selv på instutisjoner og fosterhjem fra jeg var 11 til jeg var 18 og det var ikke fordi familien min ikke orket meg men fordi barnevernet DRITER i hvem barn de tar kun for å få penger, har bodd på 16 forskjellige barnevernssteder og fosterhjemmet mitt som jeg endelig trodde jeg SKULLE få bo hos videre sendte meg til enda en instutisjon fordi dem ORKA ikke mer. jeg måtte feire 2 julaftener uten min familie ene gangen inne på en
      helt lukket sted med bare gærninger. og det er helt jævlig.
      og til deg som sier at man ikke havner under barnevernet uten grunn, DU vet virkelig ingenting om barnevernet, ta også les deg opp å se hvordan de torturer barn og familier.
      Isabell du er RÅ og en av mine forbilder, kjenner meg så igjen i alt du skriver og jeg heier på deg. YOU GO GIRL
      ikke mange av oss barnevernsbarn som har nådd så langt i livet som deg, så creds for det, ikke la noeen knekke deg eller dra deg ned, du er en fantastisk blogger og virker som en sykt herlig og morsom jente med masse positivt i deg til tross for alt du har gjennomgått 💖

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg