Vi er omsider vel fremme i LA. Jeg har ikke ord for hvor pyton reisen hit har vært. Hva er det med oss og uflaks så fort vi skal ut å fly sammen? 

La oss starte med flyturen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg er vanligvis ikke skeptisk til andre mennesker, men denne flyturen gjorde meg veldig stresset. Jeg blir veldig observant når jeg er på fly, og blir veldig skeptisk om noen oppfører seg det minste unormalt. Vi hadde lettet og vært i luften i et par timer før en mann stilte seg ved nødutgangen og ble stående der utrolig lenge. Det som var så merkelig var at han stod å nistirret ut i mengden. Han satte fast blikket sitt på enkelte mennesker ved tid til annen, uten å gi slipp. Jeg klarte ikke la være å følge med på han, for det at han stod der å glodde folk ihjel var meget spesielt. Greit nok om han stod oppreist for å strekke på beina, men han opptrådte bare veldig mistenkelig. Etter en stund begynte han å snu seg mot nødutgangen og stirret på håndtaket gjentatte ganger. 

Det gikk vel rundt 30 minutter før han gikk å satte seg tilbake i setet, før han kom tilbake å stilte seg nok en gang etter en time var gått. Akkurat samme oppførsel, igjen. Da så jeg på Ine og hun så på meg. Det viste seg at jeg ikke var den eneste som satt med panikk og de samme tankene. Ine hadde også observert han og tenkt akkurat det samme som meg. 

Det kan for all del være at vi hadde høy puls helt uten grunn, men jeg synes at det er litt skummelt når noen oppfører seg sånn, spesielt når de stiller seg rett ved nødutgangen og ved gjentatte ganger nistirrer på håndtaket og stiller seg rett ved døren.

Heldigvis endte det jo greit og ingenting skjedde, men hele opplevelsen var ganske ukomfortabel. 

I mens jeg skriver dette får jeg litt dårlig samvittighet for man vet jo aldri hva folk går gjennom eller hva andres historie er, men jeg kan ikke hjelpe det faktum at jeg ble veldig redd. Hele oppførselen var som sagt noe mistenksom. 

Jeg vet ikke, jeg tror nok vi begge overanalyserte og overtenkte noe veldig, men jeg har merket at jeg er veldig på vakt når jeg er ute å flyr. Jeg blir veldig fort urolig om det minste lille føles rart, og da starter tankekjøret i neste sekund. Stakkars fyren foretrakk sikkert mest sannsynlig å stå istedenfor å sitte. Kanskje hadde han vondt i ryggen? I beina? Det er jo garantert en naturlig forklaring på det hele, men jeg kan ikke legge skjul på at jeg satt med høy puls i deler av flyturen. 

Nå i etterkant må jeg le litt av hvor stresset Ine og jeg ble, i mens Sofie prøvde å roe oss ned. Haha, Gud… Dramaqueens.

Men… Det stoppet ikke der. Når vi endelig hadde landet etter 10-11 timer, endte vi opp med å bli tatt inn til noen meget maktsyke og mindre hyggelige politibetjente. Av en eller annen grunn så vi veldig mistenksomme ut (lol, tre blogg-berter fra Norge), så vi måtte gjennom ekstra background check. Vi satt i et iskaldt rom og ventet på at det skulle bli vår tur i ikke mindre enn 2,5 timer (!!!). Jepp, du leste riktig. Politibetjenten begynte å google hver og en av oss, og hvert “intervju” tok ganske lang tid. Jeg fikk spørsmål om alt fra hva jeg jobbet med, hva jeg gjorde i Mexico tidligere i år, hva blogging innebærer, hvordan jeg kjenner Sofie og Ine ++. Det var så mange spørsmål som jeg ikke aner hva de har noe med å gjøre, men jeg svarte nå uansett på alt. Etter det var gjort, fikk vi gå. 

På det tidspunktet hadde vi ikke sovet på alt for mange timer, jeg hadde ikke fått i meg mat på 12 timer og vi var alle vanvittig slitne. Kan dere se for dere hvilken forferdelig start vi har hatt på denne turen? Sist var det også mye tull – da ble jo flyet forsinket og vi måtte plutselig mellomlande et ekstra stopp. Vi har kommet frem til at vi kanskje bringer med oss uhell når vi tre reiser sammen. Haha… 

Jeg kan ikke beskrive med ord hvor deilig det var å endelig komme hjem til leiligheten til Nina. For ikke å snakke om å legge seg i en god og myk seng. Heldigvis ordnet jo alt seg til slutt, men det var mye styr altså. Nå får vi krysse fingrene for at resten av ferien går smertefritt og at vi storkoser oss! Nok tull nå. 😅