Kjære PH-deltakere

Kjære fellow “kollegaer”. Forvent dere mye de neste par månedene. Jeg skulle ønske noen kunne gi meg en liten pekepinn og kanskje litt tips og råd etter deltakelsen. Så – dette året tar jeg det ansvaret på min kappe! 


 

get ready for all of this

“Venner”. Folk du ikke har pratet med siden ungdomsskolen tar plutselig kontakt for “nå var det lenge siden”.. Eeeeller så er hun/han bare en jævla pr-kåt jævel som vil bli din “venn” – for nå er du på tv! Hold deg unna disse. Jeg har opplevd dette en hel del, og det er så sinnsykt pinlig. Pinlig av dem, altså.

Sponsorer. Du vil få “sponsorer”. Mange. Men please kjære deltagere – ikke vær naive og ikke vær dumme. Velg med omhu! Ikke takk ja “bare for at”. Husk at du hjelper den du promoterer for en hel del, og da skal du virkelig like det du reklamerer for også. 

Blogg. Start gjerne en blogg! Seerne elsker det. MEN! Ikke start en blogg som kun er basert på PH. Blogg om annet også! Det er slik man bygger opp en god PH-blogg. På den måten vil følgerne dine fortsatt finne deg interessant etter programmet også.

Hat. Jævlig masse hat. Og dømmende folk. For gud skyld, gå ikke inn på kvinneguiden og les om dere selv. Dette gjorde samtlige av oss, og folk er så forbanna jævlige og ekle. Der har jeg ikke klikket meg inn siden April i fjor, da episodene fortsatt ble sendt på TV. Jeg lover deg at du ikke får noe godt utav det, men en ting kan jeg garantere – du vil bli lei deg.

Selfies! Get ready for makeup selv om du bare skal en tur på butikken. Folk vil ta bilder med dere overalt, og da er det ikke så gøy om man ikke føler seg fresh. Haha. Og det er dessuten super hyggelig å treffe de som kommer frem til en, også. De er super søte!

Fans. Jenter og gutter kommer til å forgude dere, og ja… Episodene blir deres liv. Vis dem like mye kjærlighet som de viser deg!

Drama i kommentarfeltet. Etter hver episode vil deres instagram koke over med kommenater angående hendelser i episoden. Hadde du sex? Ja, da vil du blo kalt hore ca 7688 ganger i kommentarfeltet ditt.

Eventer. Dere vil bli booket til events. Det er super gøy!

Vgtv Panelet. De er meget kjent for å gjøre narr av og håne PH-deltagere. Har du ikke lyst til å bli latterliggjort? Takk nei til intervjuer med dem. Jeg og flere fra vår sesong angrer på at vi har stilt opp hos dem for å så se episoden og føle oss trampet på.

Update, update, update! Oppdater instagrammene deres ofte. Deres følgere følger nøye med på dere og blir i ekstase når du poster noe nytt!

*Holder puten foran ansiktet*. Du kommer til å bli flau over deg selv når du ser deg på skjermen. Men vet dere hva? Drit i det! Det er en episode, – og det blir fort glemt. Selv om man gjerne går å gruer seg til det sendes på tv, er det ikke lenge folk tenker over det. Og om du stresser veldig mye med noe? Spør produksjonen om å få se episoden på forhånd. Det fikk jeg med min utsjekk da jeg var dritflau over hvordan jeg reagerte. Haha. Det er betryggende, for man tenker gjerne at alt har blitt tatt med, men husk at mesteparten blir klippet bort.

Byturer. Er man ute på byen er plutselig folk på vår egen alder ikke så “flaue” lenger, og kommer frem til dere. De fleste er jævlig nedlatende, men det er også super søte folk som bare vil være hyggelige. Bare pass på å vær på radaren, hehe.

Festing. De neste tre månedene blir det masse festing på dere. Bli med på alt! Det er denne tiden etter innspilling som er den gøyeste! Nyt det! Men husk å tren innimellom også, for alkoholen… Den legger seg! Hehe.

Shame. Din hjemby vil være flau over at du er fra samme by. Nordmenn har så forbanna mye mot Paradise, og de ser på oss som en “skam”. Det vil bli en heeel del gossip i hjembyen. Derfor takker jeg gud over at jeg flyttet til Oslo.

Flytt! Bor du i en liten bygd? Flytt! Helt seriøst. Flytt til Oslo. Det er her mulighetene ligger og det er her man kan bygge videre på det.

“HVA?”. Dere kommer til å sitte som spørsmålstegn etter episodene. Hele handlingene kommer ikke til å bli tatt med, og ting klippes i hytt og gevær. Det er ikke alltid man kjenner igjen storyen, liksom. Haha. Ganske kjipt i enkelte situasjoner, men slik er det med TV-produksjon. Det går gjerne på enkeltes bekostning til tider, og det er ikke cool.

Da jeg var liten…

Jeg hadde hverken iPhone eller Macbook. Jeg hadde en TV fra gamledager (sånn der boks vet dere), og var jævlig fornøyd med den. Spesielt da jeg fikk den inn på mitt eget rom!

Da jeg var liten kunne jeg se hvor “gjengen” var ved å se hvor syklene stod parkert. Var gjengen hos Heidi, var også hele sykkelstativet utenfor huset hennes fullt. Vi tekstet ikke hverandre via iMessage, ei heller Instagram.

Vi satt ikke med elektroniker trykt opp i trynet. Vi lekte sammen! Hele nabolaget samlet seg hver eneste ettermiddag, hvor vi fant på ulike aktiviteter. Som oftest var det “boksen går” eller gjemsel. Sinnsykt gøy!

Merker hadde ingenting å si. Vi alle løp rundt i klær fra kjedebutikker, og det var aldri snakk om hvor klærna var kjøpt. Man måtte ikke ha på seg Gant skjorte, eller Michael Kors veske på armen for å være kul. Det var aldri noe press for å passe inn i den “kule” gjengen.

Det var gøy å dra på skolen! Jeg så frem mot det. Jeg gledet meg til å lære, og jeg gledet meg til å se vennene mine igjen. Nå er det slik at skole har blitt “teit” og man prøver å skulke unna mest mulig.

Vi tok bilder med vanlig, lite digital kamera som vi måtte dra å fremkalle på fotobutikk. Vi hadde ikke selfie-stick, Canon speilrefleks eller PhotoBooth på macen. 

Istedenfor Instagram, hadde vi MSN. Her chattet vi med hverandre, og kunne skrive egen status. Det mest typiske var å skrive en emo-setning av en sang. Haha! Y’all with me?! Jeg var en ekspert på disse. Skikkelig deppa, kjærlighetssorg lyrics hver eneste dag. Kul jente! Husker min msn var S-LOVE. Vi hadde Nettby også! Det var da vi var fjortizzer.

Jeg så opp til min mamma, og ikke som dagens ungdom – ser opp til bloggere. Det er klart at vi også hadde idoler (mitt var Britney Spears), men jeg gjorde ikke ALT de gjorde bare for jeg syntes hun var kul. Og dette synes jeg er det tristeste med hele forandringen opp i gjennom årene. Det er dine foreldre du skal høre på – og se opp til. Ikke de du ser og leser om på internett. 


Det er sjukt hvor mye verden har forandret seg på bare noen år. Jeg er født i 1994, og det er jo ikke sååå lenge siden. Men fortsatt har det skjedd utrolig mye siden da. Det synes jeg i grunn er en bra ting! Tenk om verden ikke hadde forandret seg? Det hadde vært tragisk! Det er bra at alt ekspanderes og at saker utvikles til det større. Feks dette med all teknologi. Det er jo fucking genious!

leiligheten har blitt til et lager

YEY! Endelig hjemme i Oslo. Shit, for en jævla irriterende reise. Det å stå opp 05 er ingen spøk. Heldigvis sov vi godt på flyet, men da vi kom frem ble vi selvsagt stoppet i tollen. FAEN. Jeg hater tollen, selv om dette er første gangen jeg har blitt stoppet. Det er så unødvendig time of waste, ass. Nei, vi har hverken kjøtt, ost eller narkotika i koffertene. Drit irriterende. Tenk å gå gjennom hver eneste lille sak i kofferten? Det første Pierre sa var “lykke til med å prøve å lukke den igjen”, og så lo vi. Tror de angret rimelig kjapt når de åpnet den og det eksploderte. Heh! Karma. 

Jeg ble litt blidere når jeg kom hjem til nyvasket, ryddet og fikset leilighet. Mamma er virkelig den beste! Kjøleskapet var til og med fylt opp med mine favoritter, og middag hadde hun lagt ferdig. Happy girl som kom inn dørene, kan man si. Enda gladere ble jeg da jeg så at det hadde kommet tre svære esker med klær og sko til meg! Jippiiiii! Leiligheten er oversvømt av klær nå, kan man si. Ser nesten ut som et lager. Kanskje jeg skal starte opp en nettbutikk for real? Haha.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

A happy girl! Er dere klar for antrekksinnlegg eller? I am!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og en fin velkomst-lapp. Men mamma? Du burde klare å skrive navnet til datteren din riktig. Hahaha! Og ser dere den lille nesen hun har tegnet? Den passer ypperlig! Ler meg i hjel. Søteste!


Nå er jeg så sykt sliten og trøtt. Planene for i resten av dagen er å slappe av og lande litt. Jeg skal få mamma og kidza til å komme til meg senere. Har savnet familien min så masse!

Vi skrives senere, fine. GOD HELG!!

Ha det, Istanbul!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bilder fra da jeg fortsatt hadde på gipsen. Gud så deilig å slippe den!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

God morgen, fine! Det er fryktelig tidlig. I dag reiser vi hjem til Oslo! Jeg gleder meg masse til å komme hjem til min egen leilighet, til venner og til familie. Og ikke minst til Fridays!! Hehehe. Nå fikk jeg den pausen jeg trengte. Nei, dere… Det blir deilig å komme hjem til Norge igjen. Det er full fart med en gang vi lander, så nå er det back to reality. Ikke sånn som her, hvor jeg bare har slappet av og blitt dullet med. Det har vært deilig med et avbrekk, men nå er jeg klar igjen. Back to work! 

Vi skrives senere, fine. Kick ass denne fredagen, og vips så er det jo heeeelg! Wuhu!

Han er en flyktning

I går kjørte vi samme strekning, for jeg ønsket så innmari mye å finne gutten igjen. Problemet er at dette er på veien inn mot motorveien, så det er ikke så enkelt. Man kan ikke bare hoppe ut av bilen der, og barna løper mellom bilene i all trafikk. Det er stappa fult, liksom. Det er det som er helt sjukt – at disse små barna bokstavelig talt ofrer sitt liv i håp om å få noen få mynter til mat. Jeg får helt vondt. 

Jeg kom i prat med en som bor her i Istanbul da vi satt på en cafè igår. Han fortalte meg at alle disse barna er flyktninger fra Syria. Mesteparten av dem, hvertfall. De flykter hit på grunn av krig i sitt eget hjemland, og håper på å få seg en fredfull hverdag her. Problemet er bare det at Istanbul er så forbanna dyrt. Det her er en rikmanns-by, hvor man hele tiden ser Ferrarier og Lamborghinis. Det er dyrere her enn i Oslo, liksom. Og her? Her kryr det av små, sultne barn som har rømt fra krigen. 

Han fortalte videre at staten prøver å hjelpe dem så godt de kan – med “shelters”. Tak over hodet, mat og drikke. Han sa at de fleste prøver å stikke av derfra. Han visste ikke hvorfor, men det er nå slik det var blitt. Jeg merker at de som bor her ikke har så mye sympati. De synes ikke synd på dem. For de får jo hjelp, mener de.

For ikke så lenge siden hadde politiet gått ut og tatt alle barna på gatene med seg til et shelter. Her skulle de bli tatt vare på, men de fleste stakk. Jeg lurer på hvorfor? Kanskje det er fordi at de vil være fri? Kanskje er det fordi at politi er skummelt? 

Det her bilde gir meg frysninger. Verden er så jævlig syk.

Jeg fikk svar på hvorfor denne guttungen pratet på arabisk. Han er en flyktning fra Syria. Jeg er så utrolig lei meg for at vi ikke fant han igjen i går… Jeg håper virkelig at det er sånn. At de får hjelp, og at alle barna blir tatt hånd om. Men det tror jeg er noe naivt av meg å tro.

gipsen er av + min nye nese?

Wæh. Dette er rimelig sykt. Jeg fikk av gipsen. Og jeg ser helt… annerledes ut. Jeg ser nok størst forskjell selv, da jeg “kjenner” mitt ansikt såpass godt. Men ja.. Dette må jeg bli vandt med. Det er weird. Jævlig weird. Jeg vet ikke hvordan jeg kommer til å bli seende ut da jeg er suuuper håven og oppblåst i hele ansiktet. Pierre kaller meg for Avatar. Hyggelig! Hvordan resultatet kommer til å bli, har jeg null peiling på. Både nesen, øynene mine og ja.. hele ansiktet er super hovent.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg må bare smøre meg inn med tolmodighet til hevelsen har gått ned. Kirurgen min var veldig fornøyd med nesen hvertfall, og han er helt sikker på at jeg kommer til å bli det samme. Men ikke akkurat nå. Slik er det visst for de fleste, men jeg blir bare så stresset. Jeg trodde at jeg kom til å kunne se den “nye” nesen med en gang gipsen var av, men det var ikke tilfellet. Det er så hoven at jeg ikke kan se beinet på nesen, liksom. Jeg sitter her spent og venter på at hevelsen skal forsvinne. Problemet er bare at jeg ikke eier tålmodighet. Nada.

Hun ene her begynte å gråte da hun så seg selv for første gang, for det er jo et helt annet ansikt plutselig. Jeg ble ganske taus, jeg. Og Pierre måtte ta ned kameraet (vi vlogget) etter en kort stund.

This shit is weird.

mine første Louboutins!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I’m in love

Herreeeeegud! *HYYYYL*. Jeg er i ekstase! Jeg har kjøpt meg mitt første Christian Louboutin par 😀 Jeg har siklet på disse sinnsykt lenge, og alltid drømt om å ha et par med “the red sole”. De er SÅ fine! Jeg gikk for dette paret da jeg synes at de er de lekreste, men også fordi at de er såpass simple. De passer til alt! Jeg skal bruke de på premierefesten til Paradise Hotel på mandag. Første lufteturen! Jeg kommer til å være sååå forsiktig. Haha!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg lovet dere å vise innkjøpene fra dagen vi var på shopping, og det skal jeg. Men disse her følte jeg fortjente et eget innlegg. Det samme med en lekker veske jeg har kjøpt meg også. Det kommer – jeg lover!

Jeg har fått mange spørsmål om hva stedet vi var å shoppet i heter, og det heter “Istinye Park”. Jeg måtte sende melding til kontaktpersonen min og spørre. Hehe! Husker jo aldri noenting, jeg. Gullfisk hukommelse? Jepp. Der har de hvertfall alt av butikker! Louis Vuitton, Hermes, Dior, Cèline, Louboutin, Chanel… Paradis! Der finnes også et shoppingsenter hvor de har vanlige kjedebutikker som Zara, HM, Sephora osv. Noe for alle! Så om dere drar til Istanbul er dere nødt til å ta turen her. For et fantastisk fint område!  

Next destination?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Er det en ting jeg elsker og verdsetter høyt, må det være reising. Det å oppleve noe annet. Andre land, annen kultur. Jeg elsker reise! I grunn spiller det ikke så altfor stor rolle hvor jeg drar heller, så lenge det er varmt. Jeg er så utrolig heldig som har hatt muligheten til å reise mye det siste året. Jeg har vært i Hellas, Mexico, Sverige, Thailand, Tyrkia og Spania de siste månedene. Jeg kjenner meg så fri hver gang jeg setter foten min i et annet land. Når flyet lander. Da sprer gleden seg i kroppen min. Som om at jeg bare kan senke skuldrene og ta en pust i bakken. Slappe av og bare nyte. Jeg tror det gjerne er derfor jeg reiser så mye, slik at jeg får kjenne ekstra mye på denne følelsen av frihet. Det er deilig, det!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nå funderer jeg på hvor neste stopp blir. Jeg har fryktelig lyst til å dra til Turks og Caicos. Har dere sett øyen? Den er helt syyyyk! Tidligere var det Maldivene som stod høyest på lista, men nå er den danket ut altså. Har dere sett noe så nydelig?
Turks og Caicos – dit vil jeg!

Favoritt antrekk

annonselenker

the red jacket

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jakke: her / Skjørt: her 126 kr / Sunnies: Ray-Bans / Støvletter: her 360 kr


the perfect outfit for the cold weather

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jakke: her 558 kr / Kjole: her / Støvletter: her 350 kr


beige and classy 

Kåpe her 468 kroner


green army

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Kjole her 144 kroner


Her har jeg samlet sammen et knippe med antrekk jeg har postet på bloggen. Jeg elsker klær! Og enda mer elsker jeg det å trikse og mikse ulike stiler. Når folk spør meg hvordan jeg vil beskrive min klesstil, sliter jeg veldig. For den er jo så… blandet? Jeg liker å kle meg litt “gangster-nickyminaj” (haha, hva nå enn det er), men samtidig liker jeg å kle meg super sofistikert også. A little bit of both worlds! 🙂

videoblogg – nosejob

Video fra da vi reiste hjemmefra, og til operasjon gjennomført. Ta denne filmen på alvor, og forstå hvor omfattende det er å legge seg under kniven. Det var helt forbanna jævlig, og jeg hadde ikke gjort det igjen. En advarsel til dere. Jeg vil også advare mot kanskje litt “sterke” klipp i videosnutten hvor jeg akkurat blir vekket fra narkose og er helt vekke. Usch, skikkelig ekkelt å se på selv. 
 
 
Husk gjerne å subscribe til youtube-kanalen vår her for fler videos!