snapchat lately
Her har dere et lite innblikk i min snapchat-world! Litt fra jobb; shooting, pakker og blogging. En del selfies blir det jo også, i tillegg til mitt sosiale liv. Jeg er hyppigst på videosnaps, det suger at jeg ikke kan dele de like enkelt som med bilder. Vel vel.. Jeg snapper støtt og stadig, og oppdaterer gjerne litt for mye. Bedre enn for lite, ikke sant? Hehe, I hope so!
IsabelSraad heter jeg på snap.
♥
Jeg var overlykkelig! Endelig hadde jeg fått av gipsen og fått se min nye nese. Shit så takknemlig jeg er for at jeg har både råd og mulighet til å gjennomføre dette, tenkte jeg.
Privatsjåføren min stod klar utenfor og åpnet døren for meg. Jeg satte meg inn i den luksuriøse bilen, mens jeg tok opp iPhonen min og scrollet på instagram. Fornøyd, og jævlig glad. Alt hva penger kan gjøre!
Bilen stoppet plutselig opp. Det var trafikk. En sinnsyk trafikk, som gikk så enormt sakte. Dette har jeg ikke tålmodighet til – jeg vil hjem og se på serier!
Mobilen dør. Bilen står fortsatt bom stille.
Og da.. Da kommer du frem til bilen. Du lener hele din kropp inntill vinduet mitt og ser på meg med dine store, triste øyne. Du snakker på arabisk. Og jeg forstår arabisk, og skjønner hva du sier. Du er så sulten, sier du. “Please, vær så snill og hjelp meg”.
Jeg blir forbannet. Forbannet på meg selv, for hvorfor i helvette har jeg ingen penger løst??? Hvorfor i faen er jeg så jævla dum i hodet???
Du står fortsatt der, og ser inn på meg. Inn på meg i den store, luksuriøse bilen. Med Cèline solbriller på hodet og skinnjakken til 5.000 kroner. Mens du? Du har filler på deg. Du er skitten. Jeg kan ikke engang prøve å gjette hvor lenge siden du hadde fått ta deg en lang, god dusj. Jeg ser at du? Du har absolutt ingenting. Du ser så ufattelig trist ut.
Jeg brast ut i gråt. Du kunne vært min lillebror. Min lillebror på 12 år. Du var nok enda yngre.
Det knuser meg. Det knuser meg så fryktelig. Tenk at et lite barn som deg, er nødt til å stå midt ute i veien, midt i trafikken, for å be på dine knær om å få noen usle mynter. Mynter som du kan kjøpe mat med, til å fulle den lille magen din.
Og jeg? Jeg var den dritt kjærringen som satt i den dyre bilen, men som ikke kunne gi deg en eneste, jævla krone. Men du så at jeg gråt. Du så at det skjærte inni meg.
Jeg håper at jeg møter deg igjen, og da lover jeg å gi deg alt i verden. Jeg skal kjøre den samme strekningen i morgen, og da skal jeg ha både mat og penger i bilen. Og du skal få all min hjelp.
Du knuste hjertet mitt. Verden er så forbanna jævlig.
i did a lot of damage
I går var vi ute på shopping spree! Det var så ufattelig deilig å komme seg litt ut og oppleve litt annet. Vi dro til et veldig fint og eksklusivt sted hvor de hadde alle butikker som blant annet Chanel, Louis Vuitton, Dior og Hermes. Jeg snopet med meg litt forskjellig, og heldigvis hadde jeg ikke ført over mer til kortet fra sparekontoen. For der var det fanken mye fint! På Chanel hadde de fått inn spring collectionen hvor det var en beibirosa boybag. ALTSÅ! Jeg holdt på å svime av, og nei – jeg overdriver ikke. Jeg har ikke pratet om noe annet siden. Jeg får se om jeg tar turen tilbake, men jeg vet at da blir jeg å få noe dårlig samvittighet da jeg akkurat har fått med meg en annen lekker veske hjem. La meg bare forklare kort; jeg er forelsket ♥ Jeg viser dere senere!
Nå skal jeg få meg et liv og omgås litt med hun ene som også har operert nesen sin her. Daniella fra Tyskland! Super søt jente. Så vi driver å klager og synes synd på oss selv i hverandres selskap når “ingen andre forstår smerten”. Haha! Vi skrives senere, fine. Ha en super dag!
avslappende morninger
Morgenen min staret superduper chill! Deilig frokost, godt selskap og fine surroundings.
Jeg kjenner at jeg slapper skikkelig av nå. Og det er ufattelig deilig med litt ro i kroppen.
Ha en fin dag, beste leserne i verden.
♥
Åh herlighet, dere.
Dere! Mine fine, snille, gode lesere. Dere må være de beste leserne i hele verden – uten tvil! Jeg har lest og lest på kommentarene dere har lagt igjen i det siste, og spesielt på mitt forrige innlegg. Dere er så forbanna gode!! Jeg håper så inderlig at dere faktisk vet hvor mye jeg setter pris på dere. Dere er faen meg best, helt seriøst. Dere gjør mine dager. Jeg blir helt sentimental her jeg sitter og skriver til dere, haha… Tenk at jeg har så fine mennesker som tar seg tid til å klikke seg inn her og legge igjen kommentarer – kun for å gjøre meg glad. Det får meg til å ta til tårene, altså.. Jeg vet ikke om det er painkillersene eller om jeg bare er veldig følelsesladd i kveld, haha. For gledestårer kommer ikke så enkelt hos meg, og jeg blir ikke sånn her rørt ofte, heller. Jeg tror bare at jeg ble utrolig overveldet, men sinnsykt glad for alle fine kommentarer som strømmer inn på mitt forrige innlegg.
Jeg elsker dere. Tusen millioner takk for at dere er så uendelig fine mot meg. Jeg skal gjøre alt for å fortsette å levere gode innlegg til dere, og passe på å oppfylle deres ønsker. Mine fine!
Jeg har verdens beste lesere. Basta!
Pen?
Haha. Jeg skjønner ikke hvordan Pierre fortsatt kan være forelsket i meg når jeg er seende slik ut. Haha, neida… Men det er ikke akkurat et vakkert syn. Jeg er skikkelig hoven i hele ansiktet, og gul og blå. Jeg sa det tidligere, og jeg sier det igjen; jeg advarer dere mot dette. Det er jævliiig vondt. Det hadde jeg jo forventet meg selvsagt, men jeg tror ikke at man kan forestille seg smertene før man plutselig sitter i det. Og det har jeg fått slengt hardt i fleisen nå (bokstavelig talt, haha). Nå håper jeg at blåveisen forsvinner kjapt slik at jeg kan se noenlunde OK ut. Jeg ser jo mørbanket ut.
Jeg har ikke så altfor mye å meddele her jeg kjeder livet av meg.. Det skjer ikke noe spesielt disse dager, som dere nok kan forestille dere. Jeg ser på serier, spiser masse mat og koser med Pierre. Ikke så mye annet, bortsett fra at det løper høner fritt rundt her som underholder meg litt nå og da. Kult liv.
Ukens craving: Appelsiner! Og sjokolade! Jeg har hatt heeelt dilla på frukt denne uken, men spesielt appelsiner. Appelsinene her i Tyrkia smaker bedre enn Napoleonskake (og det er ingenting som er bedre enn det!!). Haha, bra sammenligning… Men dere skjønner hva jeg mener! I hope. Haha.
Ukens tanke: Jeg vil bli flinkere til å tilbringe tid med småsøskna mine. De betyr virkelig hele verden for meg, og at de plutselig begynner å bli så store skremmer meg… Jeg trodde at lillesøsteren min gikk i tredje klasse, men hun går i fjerde. Da skjønner jeg at jeg ikke har vært helt til stedet, og det gjør meg trist. Familie er viktig, og det skal jeg se til å prioritere mer fremover! 🙂
Ukens opptur: Det må være å endelig ha gjennomført neseoperasjonen. Dette har jeg ønsket meg i rundt 7 år, og jeg har virkelig slitet masse med den opp gjennom årene. Det at jeg endelig hadde mulighet til å endre på noe som har plaget meg i så lang tid er ganske stort for meg.
Ukens nedtur: Smertene. Definitivt. Det at jeg har måttet være sengeliggende og kjedet meg halv i hjel. Det må være en av de kjedeligste ukene i hele mitt liv, for å være helt ærlig. Haha.
Ukens person: Her må jeg si to stk; Pierre og mamma. Pierre har vært helt ubeskrivelig disse dagene og tatt SÅ godt vare på meg. Mamma har fikset til og ordnet alt med leiligheten min slik at alt er perfekt når jeg kommer hjem. Hun tilrettelegger alltid så bra for meg, og vil alltid at jeg skal stresse minst mulig. Verdens beste!
Ukens leser: Jeg har to stk som alltid (og da mener jeg alltid) legger igjen fine kommentarer på bloggen min. Uansett hvilket innlegg det er snakk om, tikker det varme og gode kommentarer fra disse to. Amalie og Fillippa <3 Dere aner ikke hvor glad jeg blir over å lese deres fine ord til meg hver eneste dag! Tusen takk!
Ukens bilde:
Min fine. Bilde fra flyturen til Istanbul, og på turen hadde vi skikkelig deep-talk mens jeg lå i fanget hans. <3
Jeg har litt vel mange ønsker og krav disse dager, og jeg må nok være en av de verste pasientene. Jeg tåler virkelig ingen smerte og er generelt veldig pingle når det kommer til å ha det vondt. Jeg hadde så sinnsykt lyst på noe søtt, og spurte Pierre om ikke han kunne stikke opp å finne noe godt. Istedenfor fikk han dem til å kjøre han til et bakeri hvor han kjøpte en stor sjokoladekake (min favoritt) til meg. Jeg mener… Hvor sinnsykt god er ikke gutten min? Jeg begynte å gråte da han kom inn døra her. Det der viser virkelig kjærlighet – at han anstrenger seg så mye bare for å gjøre meg glad varmer hjertet mitt noe enormt. Jeg føler meg så heldig som har en mann som tar så godt vare på meg og gjør alt for å se meg smile. Jeg elsker deg, Pierre.
Nå er jeg meget fornøyd med andre ord, og skal kose meg med både kake, cola og godis. Nommis! Ha en fin søndag videre, fininger. Kanskje dere har en litt sunnere kveld enn meg? Hihi!
Det er mye snakk om uroligheter og selvbombing her i Istanbul i nyhetene for tiden. Mamma var veldig urolig da jeg fortalte at det var hit jeg skulle, og frarådet meg det sterkt. Jeg pratet mye med staffen her for å berolige mamma om at det ikke var noen fare. Vi har ikke merket til noe som helst, men vi vet jo at det finnes en viss fare. Jeg kan kun snakke for meg selv og forholdene rundt her jeg oppholder meg, og her er det stille og fredelig. Vi bor i et “gated community”, som vil si at man må ha “tilgang” for å komme inn i området.
Mammaen til Pierre ringte i går og var stresset da hun hadde lest i nyhetene at det nylig hadde sprengt i sentrale Istanbul. Det var ingenting de som jobbet her visste om, isåfall mente de at det var for en stund tilbake det fant sted. Alt vi har sett av Istanbul hittil er i grunn bare den velstående delen. Det er der klinikken, restaurantene og sykehuset vi blir tatt til er. Så jeg vet helt ærlig ikke så mye om hvordan forholdene er utenfor her, men etter hva jeg har blitt fortalt så skal det være ganske rolig nå.
(annonselenk) kjole her
Når det er sagt, så er byen utrolig fin! Jeg håper på å få sett litt mer før vi reiser hjem, for her tror jeg det er mye å oppleve. Krysser fingrene for at formen tillater det etterhvert! 🙂
I går var jeg hos kirurgen min for å ta ut de jævla (beklager språket…) silikon-tampongene som var oppe i nesen min. Så ja, dere… It was a nosejob. Og det er SÅ forbanna vondt. Jeg skal ikke gå i detaljer, men det var typ som om at hjernen ble dratt ut gjennom neseborene mine. Jepp. Ferdig snakket. Flere av dere har allerede klart å gjette dere frem til at det var neseoperasjon som var på gang. Det var ikke en hemmelighet forsåvidt heller, da jeg fortalte om det i episoden jeg var med i på Kickstart. Dessuten blir det litt vanskelig å prøve å skjule det da jeg har operert meg midt i fleisen. Jeg har Pierre med meg som støttespiller, og gud så godt vare han har tatt på meg. Verdens beste!
Nå er formen hvertfall mye bedre, og mesteparten av trykket har gitt seg. Dette har ikke vært en gøy opplevelse overhodet – det er faktisk helt jævlig. Jeg er så glad for at det verste nå er over, og at jeg endelig kan se nesen min snart. Jeg er super spent på resultatet. Men dette med operasjon er ingen spøk, altså. Nå husker jeg hvorfor jeg nesten ville dø da jeg gjorde puppene. Det er helt jævlig. Og nei, det er i grunn ikke synd om meg da jeg har valgt dette helt selv. Og det er jeg enig i 🙂 Jeg vil bare advare andre som er inne på samme tanker, for dette er utrolig smertefult. Tenk dere godt om! Og jeg oppfordrer INGEN til å gjøre dette. Virkelig. Ingen.
Meg akkurat nå! Super fin og fresh osv…
Nå skal jeg endelig ta på meg noe fint, og dra ut av villaen litt. Hodet mitt behøver frisk luft og litt andre omgivelser. Vi blir kjørt til et stort kjøpesenter aldeles straks, og der har jeg planer om å snope meg noe fint… Hihi! Ha en fin søndag, fininger.
Ps! Jeg har stengt kommentarfeltet på dette innlegget, da jeg ikke ønsker å lese hat og “kritikk” nå rett etter operasjon. Til dere som ønsker meg god bedring; tusen takk! <3
