ENDELIG fikk jeg liv i Mac-en igjen. Tror du ikke laderen min plutselig bestemte seg for å streike i går kveld? Og det rett etter stengetid for alle butikker? Altså, er det mulig… Jeg hadde masse jobb som måtte gjøres, så det var veldig irriterende. Ikke fikk jeg oppdatert dere mer heller, det beklager jeg for! Nå vet dere hvert fall hvorfor 🙂
Nå, over til gårdagen! Jeg fikk klemt inn tid innimellom slagene til å møte min gode venninne Birgitte og selveste Sara. Det var så ufattelig godt å treffe de igjen, det er alt for lenge siden nå. Sånn blir det når alle har det travelt, desverre. Gjensynsgleden var hvert fall stor ♥
Nå er jeg hos mamma sammen med Pierre. Han har forresten lagt ut sin mening angående dette “dramaet” på sin blogg her. Jeg er ferdig med det hele, og gir ikke det der et sekund mer av min tid. 🙂
Nå er det en lettet og fornøyd frøken som blogger. Jeg var jo i Kristiansand i dag som dere vet, og jeg fortalte at jeg skulle i et møte. Jeg er happy som kan meddele at jeg har fått en super regnskapsfører, selveste “blogge-regnskapsføreren”, hehe! Fra nå av får jeg hjelp av Geir til å håndtere min økonomi og alt som følger med. Herlighet så godt det føles å få hjelp til denne biten. Jeg har brukt svimlende høye summer de siste månedene, og det er ikke greit. Jeg har store planer, og da må jeg være smartere når det kommer til pengebruken.
Så nå dere, nå blir det endelig litt struktur med hjelp av Geir! Det føles godt å ha en som «kjefter» på meg og setter krav til hvor mye som må spares og hvor mye jeg kan kose meg. Det var på tide! 🙂
Altså, dette her er umenneskelig tidlig… Jeg stod opp 05:30! Det skulle vært ulovlig 🙁 Jeg er så trøtt at jeg såvidt fungerer, men med litt Redbull får jeg nok start på hjernen. Jeg skal på dagstur til Kristiansand for et møte, og litt venninnekos innimellom slagene. Det behøver jeg nå, så det ser jeg veldig frem til. Nå er det ikke lenge før jeg boarder på flyet, så jeg avslutter her nå. Jeg må innom taxfreen en liten! Meg + taxfree = masse ny sminke. Eller solbriller. Tricky.
I dag var vi keen på å teste ut et nytt sted å spise, da vi alltid ender opp på Fridays. Alltid! Pierre tok meg med på The Nighthawk Diner på Alexander Kiellans plass, og det er jeg veldig glad for. Herlighet for en fantastisk mat! Vi spiste kylling i cajunsaus med søtpotetpuré. Det smakte nydelig! Dersom du bor i Oslo, eller skal hit i nærmeste fremtid må du love meg å teste ut maten her. Altså, nam!
Hvordan går det med dere? 🙂 Jeg håper dere har det supert! Jeg har hatt en fin dag med min kjære. Vi testet (endelig) ut en ny restaurant på Alexander Kiellands plass, og herrefreeed så godt maten smakte! Jeg forteller mer om det i kveld. Nå må jeg fikse litt papirarbeid, for i morgen går turen til Kristiansand på business møte. GLEDER MEG! Dette er et ekstremt stort steg for meg, og jeg er i lykkerus! Forteller mer om det i morgen 😀 Jippi!
Livet for meg handler om å oppleve. Om det å oppleve mest mulig, hele tiden. Jeg er en ekstremt rastløs person, hvor behovet mitt til å røre på meg er stort. Jeg blir fort lei av hverdagen her hjemme, selv om den ikke er noe å klage over i det hele tatt – jeg har det supert hjemme i Oslo. Likevel skriker det innvendig etter at jeg har vært hjemme en liten stund. Med en gang jeg har landet etter en ferie, klør det i fingrene etter å booke en ny reise.
Jeg føler at jeg waster tid med å bare sitte her i Oslo. Jeg har jo opplevd alt som er verdt å oppleve her. Hvorfor ikke reise til et nytt land? Se noe nytt, oppleve en ny kultur. Komme meg ut i verden! Jeg blir lykkelig av å reise. Det høres gjerne klisjé ut, men det er helt sant. Jeg kjenner sommerfugler i magen hver gang jeg går ombord på et fly, og setter kursen mot et fremmed land. Ingenting kan måles med den følelsen. Følelsen av frihet.
Nå er jeg så ufattelig heldig som har den jobben jeg har, som gjør at jeg kan jobbe fra hvor som helst i verden. Så lenge jeg har wifi, kamera og macen med meg, selvsagt. Da blir bloggingen enda mer inspirerende, og utrolig mye mer spennende. For når jeg reiser, blir det enda bedre innhold her på bloggen til dere. Bildene blir finere med tanke på nye omgivelser, dere får bli med meg på nye eventyr og oppleve turen gjennom meg. Den delen synes jeg er fantastisk, og det håper jeg at dere også synes.
Jeg reiser helt enkelt fordi at det gjør meg lykkelig.
Enkelte er så ekstremt bitre av seg, spesielt jenter. Bitre bitches, helt enkelt. Dere vet den type jente som har et så trist liv selv, og som derfor må hate på alle og alt rundt seg? Den type jente som ikke takler å se andre lykkes? Den type jenta som febrilsk prøver å rive alle ned, for at hun selv skal føle seg bedre? Hun som klager på nettmobbing, men samtidig er et av de verste netttrolla selv?
Her i Oslo finnes det mye falskt. Det er en grunn for at jeg holder meg til jentene mine i Stavanger, og mine tidligere nære venninner som Sara og Linn feks. Jeg opplever så ekstremt mye sjalusi her. Jenter som prater stygt og sprer hat om personer de har forvekslet to små setninger med, eller til og med jenta hun selv har bodd hos. Jeg blir kvalm. Helt ærlig, jeg blir så ekstremt kvalm. Å bruke folk, for å så kaste dem til ulvene.
Jeg er uvel. Jeg kjenner at jeg er så evig takknemlig for at jeg ikke ga den sjansen til enkelte. For Gud, så glad jeg er for det. Når ei plutselig vil “ordne opp” (etter å ha snakket piss om meg, uten grunn og uten at jeg har gjort henne noe som helst) samme dag som det er premierefest til PH. For da trenger hun selvsagt å få meg og P til å skrive henne med på lista vår. Slik bullshit er ikke vanskelig å bløffe, ass. Jeg har gått med dårlig samvittighet over å ikke gitt det “vennskapet” en sjanse, men nå? Nå er jeg så forbanna glad for at jeg har en såpass god egenskap til å gjennomskue mennesker. Jeg hadde rett hele veien, og jeg er ekstremt glad for at jeg stod på mitt.
Sjalusi er en ekkel ting, helt enkelt.
Jeg var en av disse ekle kjerringene en gang, jeg også. Det er for hele Norge å se, i fjorårets PH. Jeg var ekstremt sjalu på Elin, og derfor snakket jeg henne ned. Hun var pen, hun var snill og godhjertet. Av en eller annen grunn valgte jeg å oppføre meg som en sjalu drittkjerring, akkurat som den type jente jeg forteller om i dette innlegget. Heldigvis har jeg forstått at det er noe man virkelig ikke kommer langt med, og en person jeg absolutt ikke vil være. Tvert i mot, jeg blir flau over å høre på meg selv bable i vei. Det lyste jo sjalusi og bitterhet! Nå er jeg 22 år, og fikk meg en real lekse. Synd at personer som er eldre enn meg, fortsatt ikke har kommet dit. Kanskje en dag?
Jeg vet at jeg har yngre lesere, og med dette innlegget vil jeg formidle at slik oppførsel er ufyselig. Tro meg, dere vil ikke være sånn. La oss heller backe hverandre opp og heie på hverandre! Snakke fint om hverandre, gi komplimenter og allment være snille. Om man ikke liker en person? Det er også helt greit, men la tankene forbli inni hodet ditt. Dritt-snakking gjenspeiler bare en tragisk personlighet. La oss være girlpower sammen, dere! 😀 ♥ Og så lar vi disse triste menneskene prate videre. He he!
Den startet ufattelig dritt, og det ble rimelig dårlig stemning. Jeg kjenner at jeg begynner å bli så ufattelig lei av at enkelte er ute etter drama hele tiden, og prøver å skape konflikter «bare for at». Jeg har hverken tid eller energi til den slags, og holder meg langt unna. Desverre blir det vanskelig i blant, da det gjentar seg om og om igjen. Jeg blir helt oppgitt av hele opplegget, og sinnsykt lei. Dette viser meg bare nok en gang hvor viktig det er å passe på hvem man gir sin energi til og ikke. Jeg har jo vært klar over det tidligere, men i dag fikk jeg det bekreftet nok en gang.
Nå er jeg hos mamma, og skal straks ta med meg småkidsa ut en tur. Usikker på hva vi skal finne på, men jeg lar det være opp til dem. Det er oftest best, da blir de hvert fall fornøyde! He he. Jeg bruker alltid å tilbringe tid med dem når jeg er litt nedstemt, det er virkelig ingen som får meg i så godt humør som det de gjør! 🙂
Håper dere har hatt en bedre dag enn meg. Stor klem!
Han er douche. Han ignorerer deg. Han gjør deg forvirret.
Rekk opp en hånd alle som har vært forelsket i en slik gutt! Jeg slenger begge armene mine i været. Hvorfor er det egentlig sånn? Hvorfor blir vi besatt av disse guttene som er så forbanna «hard to get»? De er jo douchebags… Eller er de egentlig det? De leker med våres følelser, og de vet veldig godt hva de driver med. Det er et spill. Et følelsesladd spill.
Jeg tror at det som fenger oss ved disse type gutter er at vi må jobbe. Vi må jobbe for det vi eventuelt vil ha. Gutten serverer ikke seg selv på et sølvfat, tvert i mot. Han spiller vanskelig. For min del er det spennende. Dersom jeg er keen på en fyr, og han er like keen tilbake, blir det fort kjedelig. Jeg vil jobbe! Jeg vil ikke ha noe alle andre kan få. Jeg vil ikke ha han som er lett på tråden.
Slik var det med Pierre også. Han var veldig htg i starten, spesielt da vi møttes for første gang. Jeg husker det som om det var i går. Han satt å holdt rundt to jenter på hotellet, dagen etter vi hadde kranglet. Dette for å få min oppmerksomhet, og for å vise at han “ikke brydde seg”, selv om han kanskje egentlig gjorde det. Men han oppnådde det han ønsket – jeg ble sjalu. Jævlig sjalu! Og det førte til at jeg ville ha han enda mer.
Jeg tror at det grunner i det at det er gøy med spenning. I tillegg er mange av oss jenter slik at vi veldig gjerne vil ha det vi ikke kan få. Sistnevnte tror jeg er hovedgrunnen til at vi blir så crazy in love med denne typen av gutt.
