Uken som gikk…

Ny uke, guys! Beklager for sent innlegg, men bedre sent enn aldri? 🙂 Det har vært en super uke med masse gøy på agendaen. Halve uka ble tilbringt i Spania, og halve hjemme i Oslo. Gøy på ferie, og like gøy var det å komme hjem til familie og venner. Nå, over til ukens ditt og datt. Lets go!

Ukens bilde

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ukens craving

Merkelig nok er det fløtegratinerte poteter. Jeg elsker det, men suget har vært ekstremt hele uka. Noe så random, ha ha.

Ukens tanke

Jeg vil bli vegetarianer som jeg nevnte kort i et innlegg. Jeg vil gjerne lære meg mer om det, og sette meg skikkelig inn i det. Jo mer jeg hører og leser om dette temaet, jo mer får jeg lyst. Jeg er helt overbevist om at kjøttforbruket er helt forferdelig, og jeg ønsker ikke være en del av det. Problemet er jo bare det at jeg er usedvanlig kresen i matveien, spesielt når det kommer til grønnsaker. Det er det kjipe med det hele, for hva skal jeg spise da? Jeg vet jo at det er mye erstatningsvarer, og de tror jeg at jeg må teste ut snart 🙂 Håper det smaker like godt som kylling og kjøtt, he he.

Ukens opptur

Spania, uten tvil. Palmer, turkist hav, drinker, El Churasco, sol, bading, spa.. Ah! Vi koset oss så masse i varmen, og alle bekymringer ble lagt til side. Jeg elsker å være på ferie! Og det er jeg nok ikke alene om 😉

Ukens nedtur

Det å bli brent. Jeg fikk meg nok en gang en lærepenge om hvor viktig det er å smøre seg inn med solfaktor. Om ikke? Ja, da går man rundt å flasser slik som jeg gjør nå. Jeg lærer aldri!

Ukens lættis

OK, Pierre kommer til å bli sinna på meg nå, men jeg kjører på likevel! Hihi 😀 Vel, han satt å skrev et blogginnlegg, og vanligvis spør han meg litt underveis når det kommer til rettskriving på norsk. Det bruker å være ord som jeg forstår han lurer på, men denne ene gangen fikk jeg totalt latteranfall. 

Han: skrives “på” med a eller å? 

Meg: Hva da mener du? At det skal stå “pa”? *Ler meg i hjel*.
 

Dette visste du ikke om Paradise Hotel!


 

CASTING: man må faktisk gjennom hele tre runder med auditions. Første runde er en tlfsamtale, de to siste er intervju i Oslo.

SYNC: når man går på sync blir vi ringt på telefonen hvor vi blir “kallt inn”.

CREW: det er alltid noen som følger med på oss bak kameraene. Til og med når vi sover. De går på ulike skift, og følger med på alt vi gjør innenfor porten.

ONLY US: det er kun oss, deltakere, som bor på hotellet. Ingen andre.

MAT: vi har egne kokker som lager mat til oss til hvert måltid. Alltid like godt!

MUMS: vi får servert de beste armeridderne du kan tenke deg til frokost hver dag. Dette er faktisk noe av det jeg savner mest av alt. Hah!

ETTER UTSJEKK: når man sjekker ut blir noen sendt hjem dagen etter, og noen blir værende igjen på et annet hotell til den evt. skal sjekke inn igjen.8.

SEX: Om man har “vulgær” sex, og har seg uten laken og skikkelig… drøyt, kan de ikke ta det med på TV da det blir pornografi.

MIKROFON: dere vet den lille dusken vi har rundt halsen og det beltet vi har rundt livet? Den må vi ha på 24/7, bortsett fra når vi sover og dusjer/bader.

KOSTNAD: det koster ingenting å være med på Paradise Hotel. Alt betales av produksjonen. De tar til og med kortet ditt fra deg og passer på det frem til man skal hjem.

Mitt første vårantrekk!

annonselenker

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Støvletter her / Topp Shein, utsolgt / Skjørt her

ENDELIG!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Været i dag!!! ÅH, jeg blir sååå glad! Jeg har føket rundt uten jakke for første gang i år – endelig! Det var på tide at våren kom, er dere ikke enige? Humøret har vært på topp gjennom hele dagen, og i tillegg har jeg vært super produktiv. Jeg merker jeg er skikkelig irriterende glad, ha ha. Hvert fall! Jeg har endelig fikset neglene igjen, og de ble så nydelige. Jeg går til flinkeste “Totsiee” på instagram, og hun er utrolig dyktig. Ingen andre får røre mine negler. 🙂 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hvordan har dere det i dag? Jeg håper dere har det supert. Det kommer antrekks innlegg senere i kveld. Stor klem!

hater når det skjer

Dere vet de nettene hvor man våkner hvert 15 min, on and off? Vel, en slik natt hadde jeg og jeg hater når det skjer! Det er ren tortur, helt seriøst. Får håpe jeg sover bedre i natt 🙂 Jeg drømmer så merkelig for tiden også, jeg skjønner ikke hva som skjer med min søvn. Uansett! Nå oppdaterer jeg dere i full fart mens jeg kaster i meg egg og bacon (sen frokost, gitt). Jeg må straks løpe av gårde til negltime. Det er på tide, mine nåværende negler ser ikke ut i måneskinn. To av dem er knekt, og resten har vokst ut. Dere vet hva jeg mener, og det er ikke spesielt pent. Heh! 

Vi skrives senere, fine! Håper du får en suuuper start på uken. Stor klem fra meg ♥

Hvorfor jeg bodde i fosterhjem?

Det en et spesifikt spørsmål som er en gjenganger i kommentarfeltet mitt, og det er spørsmålet om hvorfor jeg bodde i fosterhjem. Jeg vet at dere er nysgjerrige, og jeg vet at det kanskje kan være spennende for dere. Jeg angrer litt på at jeg nevnte det i første omgang i et innlegg, for helt ærlig er det et tema som er veldig, veldig sårt for meg.

Samtidig tenker litt sånn her… Jeg vet med sikkerhet at det er er mange barn og ungdommer som er i barnevernet per dags dato, i fosterfamilie eller på instutisjon. Og det gjør vondt for meg å tenke på, for jeg vet hvor forjævlig det er. Jeg vet hvor vondt det er, og jeg vet hva dere gjennomgår. Tro meg, min barndom er blant de verste historiene. Jeg vil være en dere kan vende dere til og få motivasjon fra. Jeg vil at dere skal kunne ta lærdom fra meg, og viktigst av alt, forstå at dere kan bli noe og komme dere ut av møkka. Selv om man er et såkalt “barnevernsbarn”, er man ikke et problembarn slik som samfunnet stempler oss til å være. 

Jeg har lyst til å fortelle, åpne meg og vise dere at uansett hvilken fortid man har, så kan man oppnå hva faen man vil! Og selvsagt, at det går bra til slutt. Jeg lover! Jeg vil fortelle, men samtidig føler jeg at det blir for privat. Jeg har ikke kontakt med min fosterfamilie, og kontakten med min biologiske mamma er bedre enn noen sinne. Det er flere som reagerer på det, men mammaen min har aldri gjort oss noe vondt. Aldri. Hun var aldri problemet. Jeg føler at ved å blottlegge alt ved min barndom, blir jeg å tråkke på andres tær. Noen fortjener det (som faen), men igjen, det er ikke fair når jeg har en såpass stor blogg. Jeg kan ikke utgi informasjon om andre som ikke har muligheten til å eventuelt snakke for seg selv, og derfor blir det vanskelig og feil.

Kanskje dere en dag får lese om det i en eventuelt fremtidig bok? Hvem vet. 

Jeg håper at dere har forståelse for at jeg synes at det er vanskelig å brette ut om en helt forferdelig barndom til 40.000 personer jeg ikke kjenner. Det er ganske sårt for meg fortsatt, og ingen ting jeg prater høyt om. Derfor angrer jeg som sagt over at jeg i det hele tatt har nevnt det her, men samtidig er det naturlig da det har spilt en stor rolle i livet mitt. Men en ting jeg vil få frem er at hvis akkurat du som leser dette nå, er i en slik vond situasjon, kontakt meg! Jeg vil gjerne gi deg tips og hjelp, dette er noe jeg virkelig kan og har forståelse for. Så please, ikke nøl! 🙂 Jeg er her for deg!

Meg i dag!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Inneholder én annonselenk

Jeans Dr Denim / Sko Nelly / Blazer her


Slik så jeg ut i dag! Sminkefri og nydusjet hår. Sånn går det når ansiktet flasser som pokker, og i tillegg er det jo søndag! Da er det lov å slække litt, ikke sant? 🙂 Jeg har sittet foran macen i hele ettermiddag. Av og til blir jeg skikkelig “deep” av meg, og i dag var en slik dag. Senere i kveld kommer det et innlegg om min barndom, fosterhjem osv. Dette har dere ventet lenge på, og jeg forklarer litt hvorfor jeg holder tilbake på det. 

Håper dere har det fint enn så lenge. Nå skal jeg spise pizza! Yummm.

Sannheten om bloggbransjen

Vet dere, jeg hadde aldri trodd at min blogg skulle bli så stor, ei heller at jeg kom til å bli signert og skrive kontrakt med Norges største mediehus, Nettavisen/Side2. Det er fortsatt helt surrealistisk for meg. 

Dette med blogg er ikke bare bare. Langt i fra, det er utrolig mye jobb, og det kan være ganske krevende til tider. For tenk hvor mange bloggidéer jeg må komme på hver eneste dag? Hjernen min går på høygir døgnet rundt, og alt jeg tenker er blogg, blogg og atter blogg. 

Jeg føler et stort press. Jeg vil jo prestere! Jeg vil gi dere interessante og gode innlegg. Ikke bare innlegg om hva jeg har spist til frokost, eller hva jeg har på meg. Jeg vil åpne meg, og jeg vil skrive om saker som jeg brenner for. Og her blir det problematisk for meg… Jeg er en jente med veldig mange, sterke meninger og jeg er aldri redd for å skrike dem ut. Men av en eller annen grunn holder jeg litt tilbake når det kommer til å skrive om de her på bloggen. Det tror jeg kommer av at alt jeg skriver her, blir lest av 30.000-40.000 mennesker. Det er jo en hel konsert! Ha ha. Og det er skummelt i blant. Vi er alle forskjellige, og vi har alle forskjellige meninger og dermed vil “meningsinnlegg” få en del kritikk. 

Det ser nok veldig lett ut for andre, dette med blogg. Det er jo bare til å sette seg ned og skrive to setninger og legge til et par bilder? Sannheten er at nei, det er det ikke. Noen innlegg er så enkle, det har dere rett i, men det er langt i fra slik det er mesteparten av tiden. Man skal måtte levere bra innhold som fenger leserne, og som gjør at du vil klikke deg inn her igjen hver eneste dag. Og det? Det er ikke bare bare, skal jeg si deg.

MINE GAMLE PROFILBILDER!

Ha ha, er dette ekstremt pinlig eller bare gøy?? Jeg klarer ikke bestemme meg. Noen av bildene er jo liiiitt (veldiiiig) fjortis, men det var nå meg på den tiden, da. Ikke at jeg ikke er fjortis i dag, men jeg velger å tro at jeg ikke er sååå ille. Heh! Jeg og Pierre satt å bladde gjennom facebook bildene mine i går kveld, og fy som han lo. Ha ha, gøy med humor på min bekostning, dere. Kremt! Null overleppe og helt forferdelig bryn. Princess Bellz!

Blir dere flaue over deres gamle bilder? Please, si ja.