God kveld i luken! Jeg har hatt mye å rekke i dag, som jeg kort fortalte dere om i morges. Endelig er alt av avtaler og gjøremål overstått, og jeg kan slenge bena på bordet og logge av for dagen. Jeg forstår ikke hvordan jeg har klart å holde det gående hele dagen, jeg har nemlig kun sovet to usle timer i natt. Det er jo helt krise! Dere kan jo tenke dere hvor trøtt jeg er i skrivende stund. Gjesp! Heldigvis har jeg en rolig kosekveld med kjæresten å se frem til. Vi skal endelig se sesong tre av Skam. Tenk at vi ikke har fått fingen ut før nå? Det er jo nesten litt flaut… Apropos kjæresten – så dere hans mystory på snapchat (Pi3rreh heter han der, forresten) i dag? Blir litt sur når han filmer meg slik. Sånn viser jeg meg definitivt IKKE frem på hverken blogg eller sosiale medier selv, haha. Den dusten!
Utover det har jeg ikke så mye mer å meddele. Leiligheten er shinet (klapp på skuldra, Isabel!), lysene er tent og stuen er gjort klar for en real kosekveld. Ikke nok med det; jeg har til og med vasket to maskiner med klær! Hvilken housewife er ikke jeg i dag, da? Hallo i luken! Det er nesten litt sånn at jeg blir stolt over meg selv, hehe. Nå skal jeg dusje i mens jeg venter på at P skal komme hjem. Ønsker dere en fin kveld, så skrives vi plutselig igjen. Klem!
Forrige gang jeg hadde et slik innlegg hvor jeg la ut de beste “blinkskuddene” fra shootene mine, elsket dere det! Derfor kjører jeg på med en ny runde hvor jeg viser meg frem fra min heldigste side. Haha, SOM jeg ser ut i blant altså. Lenge leve selvironi! Da setter vi i gang – finn frem popcornet og hold dere fast! Hashtag model lyfe.
Skulle tro dette bildet ble tatt på min villeste fest på fylla. For et nydelig ansikt 🙂 🙂 🙂
Litt for ivrig a, gitt!
Sover.
OK, Bella. OK.
Ser ut som han der karen min ble litt lei av meg under fotograferingen. Fuck you too.
“Så her nærme er jeg fra å klikke!”
Caught on camera.
Kendall Jenner? Gigi Hadid? You pick!
Søta. <3 :*
No words.. Prøver meg på ny pose.
Fantastisk flott posering.
Hahaha, jeg orker ikke!
______
Og DER var selvtilliten min knust i tusen biter for resten av dagen. Hahaha!
God morgen, hjerter! Håper dere har det fint 🙂 Ah, som jeg har lengtet etter dagen i dag, dere. Som en ellers så travel frøken har jeg en tendens til å utsette enkelte ting alt for lenge. Dagene mine flyr stort sett av gårde på null komma niks, og når kvelden kommer er jeg helt tom i huet og ustlitt etter en hektisk dag. Det er kjedelig at det har blitt slik at det går utover det å faktisk ta vare på meg selv og det jeg synes er gøy. Misforstå meg ikke, det er mye mer enn kun dette som jeg finner glede i, men det er ikke en hemmelighet at jeg er opptatt av det ytre. For øyeblikket synger både vipper og negler på sitt siste vers, og jeg kan garantere dere at hverken det ene eller det andre ser særlig velstelt ut. Jeg har forskjøvet negltimen min x antall ganger da jeg helt enkelt har vært nødt til å prioritere viktigere ting når jeg egentlig har hatt en oppsatt time. I dag derimot har jeg satt av hele formiddagen til høyst nødvendig, og ikke minst etterlengtet, me-time!
Jeg trives så godt hos både Raija som fikser vippene mine, og Therese som er en queen på negler. Skravla går i ett når jeg blir dullet med av dem begge, det er nesten litt sånn at jeg føler jeg sitter i terapi når jeg er hos dem. Haha! Jeg får virkelig pratet av meg, og det er ingen selvfølge skal jeg si dere. Jeg har veldig vanskelig for å prate fritt og åpne meg for andre mennesker, men med disse to damene er det lekende lett!
Apropos ingenting.. Altså, jeg elsker dette antrekket! Det er så stilrent og fint, noe jeg elsker. Jippi! Nå må jeg kaste meg avgårde her, dere. Jeg ønsker dere en fantastisk dag, så skrives vi mer senere! Klem.
Jeg har fått en hang up på rosa + print! Jeg synes det er så coolt. Det føles ut som at det er en halv evighet siden jeg har delt mine favoritter fra Nelly sammen med dere, så jeg kjente det var på høy tid. Nå som jeg er flink til å følge reglene mine som er satt i forhold til shoppe-stoppen (applaus!), driver jeg istedenfor mye med «window shopping». Det er i det minste litt tilfredstillende. Hehe! Under har jeg klemt sammen to kollasjer med mine favoritter for øyeblikket!
Det er så kjedelig at så mange uttrykker sine tanker angående kroppen min. De dagene jeg var i Spania publiserte jeg naturligvis bikinibilder, og de innleggene flyter over av stygge kommentarer angående kroppen min. Det jeg synes er ironisk, er at de samme menneskene kritiserer kroppen min, samtidig som de skriver hva annet som er stygt med meg. Og dere lurer på hvorfor vi jenter er usikre på oss selv? Bare fordi jeg er operert, betyr ikke det at jeg er en punching bag. Jeg har fortsatt følelser. Det er fortsatt min kropp. Det er som om at det er okei å skrive at jeg ser ut som et helvete bare fordi jeg har vært åpen om at jeg har utført inngrep. Hvor er logikken?
UKENS INNKJØP
Jeg har jo shoppe-stopp, dere! Hvordan det går, er faktisk veldig overraskende. Jeg er kjempe flink, jo! Jeg har møtt på mange fristelser, men jeg klarer likevel å la være å dra kortet. Den episoden jeg er mest stolt over er da jeg gikk rett gjennom Taxfree-n uten å kjøpe en eneste ting. DET skjer aldri, det! Når jeg først har innstilt meg på og bestemt meg for noe, da holder jeg det jammen også. Stabeist som få, hehe.
AKKURAT NÅ
Akkurat nå skriver jeg dette innlegget, og så fort jeg er ferdig med det skal jeg avgårde til byen. Jeg skal innom Side2/Nettavisen en tur, hente noen produkter og shoote dagens antrekk. Jeg elsker at det er mandag igjen! Er det bare jeg som blir ekstra motivert i starten av uken? Ny uke, nye muligheter!
UKENS ANTREKK
Bikinitopp her / Levis shorts her / solbriller her
Hva er oddsen for at TO fly blir forsinket med opptil flere timer? Det var ukens nedtur, for å si det sånn! Dessuten var det ikke så kult at det var overskyet en av de to hele dagene jeg hadde i Spania. Jeg som skulle bli kjeeempe brun. Vel vel! Bedre lykke neste gang.
UKENS OPPTUR
Har jeg fortalt dere hvilken Cany Crush-nerd jeg er? Vel, jeg har rundet level 1600!! Det er definitivt ukens opptur, haha. Jeg spilte, uten å overdrive, nonstop hele flyturen hjem fra GC som er på rundt seks timer. Det er nesten litt pinlig å innrømme, men jeg er en ordentlig gamer. Jeg lever for Candy Crush. Spiller det over alt, når som helst, hvor som helst. Dersom spillet hadde forsvunnet vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Jeg får abstinenser, liksom.
UKENS HØYDEPUNKT
Å sprade rundt i bikini på en strand mens solen steker på kroppen var ikke akkurat leit. Det at jeg endelig følte meg hundre prosent komfortabel med kroppen min der jeg spaserte, er også noe jeg er veldig glad for. Jeg liker kroppen min! Det har jeg forsåvidt alltid gjort, men jeg har alltid tenkt at ditt og datt kan forbedres. Nå derimot har jeg ingenting jeg har den tanken om. Endelig. Det ble nesten som en avhengighet til slutt. Heldigvis innså jeg det.
UKENS VIDEO
UKENS CRAVING
Fortsatt pannekaker med Nugatti Air og krem. Når skal det ta slutt?
UKENS TANKE
Jeg har blitt påminnet nok en gang om at jeg må slutte å være så gavmild mot enkelte personer. Jeg gir og gir og gir (med glede), men til gjengjeld får man absolutt ingenting tilbake. Nå mener ikke jeg at jeg nødvendigvis forventer å få noe tilbake dersom jeg spanderer, men dersom jeg har spandert 2000 kr på deg, hvorfor i alle dager skal du da kreve de 70 (!!!) kronene tilbake som du “spanderte” på meg? Jeg skjønner meg ikke på slike mennesker. Det er som om de skal utnytte alle rundt seg for alt det er verdt, men kan ikke stille opp med fem flate øre selv. Argh, sånn gjør meg så irritert.
Jeg er helt overveldet over responsen på det forrige innlegget mitt. Det er vanskelig for meg å slippe taket på fasaden, og det å vise mine “svake” sider. Det som er så personlig synes jeg er ufattelig skummelt å dele med så mange mennesker. Jeg vet jo ikke på forhånd hvordan dere lesere vil reagere. Jeg er så evig takknemlig over alle fine kommentarer som har tikket inn de seneste timene. Støtten og forståelsen jeg møter av dere gjør meg så vanvittig glad og rørt! Tusen millioner takk! ♥ Jeg skal prøve å slippe litt mer på den veggen jeg har bygget opp – jeg vil jo vise hvem jeg er, den mer sårbare siden min. Jeg er mer enn penger og utseendet. Det håper og tror jeg at dere også vil sette mer pris på. Jeg er jo ikke så stoneface og så sterk som det jeg liker å fremstille meg selv som.. Det har flere av dere gjennomskuet for lengs, til min store frustrasjon. Hehe!
Calvin Klein topp her / lignende jakke her / smykke her
Nå driver P og jeg å lage en sen middag. Biff og fløtegratinerte står på menyen! Vi skal bare kose oss, spise god mat og se på film resten av kvelden. Det er jo tross alt søndag! Akkurat slik en søndag skal være.
Jeg klarer ikke bestemme meg for hva jeg synes om året som har gått. 2016 har bydd på det meste, både oppturer og nedturer. Jeg har pratet høyt om oppturene som for eksempel kontrakten med Nettavisen/Side2, lønnen min, kjærligheten, alle reisene, festingen.. Det jeg derimot har holdt tilbake på, er de største nedturene. Jeg vet ikke, men jeg har veldig vanskelig for å prate om vanskelige ting når det først pågår. Jeg klarer det ikke. Kanskje det har noe med hvordan jeg ønsker å fremstille meg selv og mitt liv? Helt fra starten av bloggkarrieren min har jeg vært ekstremt opptatt av å vise alt, så langt det lar seg gjøre. Ikke bare det positive. For det er ofte slik at jeg får lyst til å kun prate om alt som er en dans på roser. Det som ikke er like hyggelig blir fristende å holde munn om. Og det har jeg gjort, til en viss grad.
Året har formet meg ekstremt mye, til den jeg er i dag. Jeg har hatt det veldig vanskelig, spesielt det siste halvåret. Jeg har slitt med mye, og det er mye jeg har innsett at jeg hverken kan kontrollere eller gjøre noe med. En stor faktor er forholdet mitt til et familiemedlem som har spilt en stor rolle i livet mitt. Jeg har måttet gå gjennom vanskelige saker som hendte meg som barn, og som jeg trodde jeg var ferdig med nå som jeg er voksen. Det har vist seg å være helt feil. At jeg kunne ta så feil. Jeg har opplevd mye, og det er liksom grenser på hvor mye man kan fortelle åpent om. Hvor mye jeg ønsker at andre skal vite. Det siste jeg ønsker, og min største frykt som liten, er at andre skal vite min historie, og synes synd i meg. Det er det skumleste jeg vet. Det er kanskje derfor jeg lar vær å åpne meg om det. Samtidig vet jeg at jeg kunne ha hjulpet så utrolig mange. For jeg vet at det er mange som har familiemedlemmer som ikke behandler barn slik et barn skal bli behandlet. Som sliter med omsorgssvikt. Familier som benytter seg av psykisk og fysisk vold. Det er mer utbredt enn hva du aner. Ah, nei jeg vet ikke.. Jeg er så delt. Jeg sitter inne med så utrolig mye sinne, sorg og frustrasjon. Aller helst vil jeg skrive en bok om alt. En bok om oppveksten min. Barndommen. All elendighet som har formet meg til å bli den sterke og selvstendige jenta som jeg er i dag, som 22-åring. Om tiden i fosterhjemmet. Hvorfor jeg flyttet for meg selv, uten kontakt med noen voksenfigurer, som 17-åring. Om tiden med anoreksi. Om alt.
Jeg har operert meg. Mye. Sjokkerende mye. Hvorfor? Jeg vet ikke lengre. Angrer jeg? Ja. Burde jeg oppsøkt hjelp? Ja. Etter min siste operasjon har jeg gått på en smell. Jeg har fått alt servert rett i trynet. Det har gått opp for meg at jeg ikke opererte meg av den grunnen som jeg prøve å overbevise meg selv om. Alle rundt meg så det. Pierre så det. Det gjorde ekstremt vondt. Aldri trodde jeg at det skulle føre til at jeg skulle føle meg mer usikker enn før. Men dessverre er det sannheten min. Og det er derfor jeg ikke vil fortelle om mitt seneste inngrep. For det er ikke slik som før. Jeg har forstått alvoret.
Jeg er takknemlig over året 2016. Det har lært meg mye. Gitt meg mye. Bydd på de beste stundene i mitt liv, men også de verste stundene. Men jeg er takknemlig. Veldig takknemlig, for uten dette året hadde jeg hverken hatt den store suksessen jeg har klart å oppnå, eller lært meg alt det jeg faktisk har lært. Det er min konklusjon.
Nå er det gått over et år siden Pierre og jeg offisielt ble et par, og det året har lært meg mye. Ikke bare om meg selv, men også om verden og andre mennesker. Han har åpnet øynene mine på så mange forskjellige måter, noe jeg er utrolig takknemlig for. Jeg lærer så utrolig mye av partneren min, og det tror jeg må være en av de beste faktorene med forholdet vårt.
1. DOBBELMORAL. Om dere så meg på PH, fikk dere nok med dere hvilken dobbelmoralsk kjerring jeg var. Haha! Jeg kan mene og si så mye som går i mot det jeg selv gjør, noe som kanskje ikke er like lurt alltid. P har lært meg å bli kvitt det, på en god måte.
2. MILLIONÆR. Siden vi begynte å date hverandre har vi bygget opp bloggen fra bunn, og det har resultert i en vanvittig god lønn og en inntekt som tyder på at vi er millonærer. Shit, det føles mektig å skrive det. Litt stolt? JA!
3. PAKKING. P har lært meg å bli flinkere på å pakke bagasjen min når vi reiser. Jeg har hatt en tendens til å overpakke både min egen, og hans kofferter. Hehe… Og som kjent: jeg bruker typ 5% av alt jeg har drasset med meg. Her har Pierre gjort en god jobb med å pakke sammen med meg, og få meg til å forstå at jeg ikke behøver en elefant, seksten batterier, en gryte og femten par med sko når vi skal bort en uke.
4. Mine dramaqueen-tendenser har blitt betraktelig mye bedre. Ikke alt er så dramatisk som det en gang var. Om jeg ikke får til sminken, går ikke verden under.
5. WIFEY! Tidligere var jeg ikke den trofaste kjæreste-jenten, jeg ble fort lei av samme gutt og holdt ikke ut i noens selskap over lengre perioder. P har endret meg helt – jeg har til og meg begynt å prøve meg på matlaging! Haha, når JEG synes det er gøy å gjøre sånne ting for en gutt.. Ja, da er jeg blitt en annen jente!
6. Jeg har blitt glad i oralsex. TMI, I know! Men det er helt sant. Tidligere har jeg ikke likt det noe særlig, hverken å få eller å gi.
7. Fått et mer voksent syn på livet. Jeg kan nok innrømme at jeg har vært veldig fjortis og barnslig når det kommer til så og si alt. Det kan vel være bra i noen få tilfeller, men i de fleste er det ikke like kult. Jeg er tross alt 22 år, en eller annen gang må vel jeg også se til å vokse opp. Hehe.
8. Apropos fjortis.. Tidligere festet jeg veldig ofte, og jeg ble ikke akkurat mindre fjortis av alkohol. Jeg hylte og skrek som en stukken gris, noe som kanskje ikke er like sjarmerende. Haha! Blir nesten litt flau.. Uansett, til poenget! Han har lært meg å kontrollere inntaket når jeg først skal drikke (veldig sjeldent), og oppføre meg som en classy lady. Kremt..
9. Det å våge å stille meg kritisk til enkelte saker, og ikke være så dumsnill. Det har jeg slitt med i alle år, og det har ført til at jeg har blitt utnyttet på mange plan. Jeg tror alltid alt for godt om folk, og tanken på at andre kanskje kan ha feil intensjoner bruker aldri å slå meg før det er for sent.
10. Han har ikke nødvendigvis lært meg hvordan å bryte regler, men mer hvordan å ta meg forbi dem på en fin måte… Mohaha.
11. Lært meg flytende svensk! Jeg elsker språket, det gjorde jeg lenge før jeg traff Pierre. Jeg har alltid hatt en kjærlighet for svensk, hehe. Nå kan jeg prate flytende og forstå alt. Dessverre blir språket mitt påvirket slik at jeg noen ganger lurer inn et par svenske ord i tekstene mine her på bloggen, og det liker ikke dere.. Wups!
_______
GASH, jeg vet ikke hva jeg har tatt mest lærdom fra, jeg. Tretten år på skolebenken eller et år med kjæresten min?
Ikke nok med at flyet mitt ned til Spania nesten ble 10 timer forsinket – nå er flyet hjem forsinket også! Jeg forstår ikke hva det er som skjer meg for tiden, haha. Kanskje jeg får karma for et eller annet jeg har gjort? Isåfall svir det skikkelig, og jeg har lært av alle mine synder. Jeg vil hjem!! Nå får jeg råtne videre på flyplassen og trykke i trynet på baguetter og Toblerone, så får jeg håpe at tiden går fort. #Life.
