For et døgn gårsdagen var! Først og fremst: herregud så gøy jeg hadde det på parketten i går!! For første gang klarte jeg å slippe meg skikkelig løs og virkelig kose meg! Vanligvis har jo nervene tatt meg, men i går klarte jeg på et eller annet mirakuløst vis å kontrollere det. Jeg har jo jobbet steinhardt denne uken, og nærmest bodd på dansesenteret. Vi trente alt fra 5-6 timer hver eneste dag. Jeg fikk et spark i rumpa av Trines 4-er fra forrige sending, og jeg ville så gjerne komme tilbake denne sendingen å vise at jeg var bedre enn som så. Og det klarte jeg jammen meg! Jeg slo personlig rekord i går når det gjaldt dommer poeng! Det ble jeg skikkelig glad og stolt over! Trine gikk dessuten opp fra 4 til 7!! Det er ikke verst! Alt i alt var det veldig gøy at dommerne så alt det harde arbeidet jeg hadde lagt i treningen, og at de så forbedring. Det betydde mye for meg.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Når det var tid for utstemning var jeg som vanlig veldig nervøs, men jeg skal innrømme at jeg hadde mindre nerver i går, kontra forrige sending. Man er jo alltid redd for å ryke ut, uansett hvor bra eller dårlig man har gjort det. Man vet jo tross alt aldri hva seerne tenker eller hva dommerne synes. 

Da Katrine sa at Benjamin og jeg var blant de tre parene som stod i fare, fikk jeg en skikkelig stor klump i magen. Jeg vet at mange reagerte på reaksjonen min, men jeg er ikke en person som klarer å legge skjul på følelsene mine. Ikke overhodet. Jeg er en åpen bok – på godt og vondt. Jeg følte at det gikk så bra på sendingen og at jeg hadde forbedret meg så mye siden sist. I tillegg fikk jeg jo så gode tilbakemeldinger fra dommerne.

Jeg forventet ikke at jeg skulle være i fare i går, nettopp fordi jeg fikk så gode tilbakemeldinger fra dommerne og fordi jeg selv følte jeg presterte så mye bedre enn tidligere. Jeg forventet det derimot forrige lørdag, for da presterte jeg ikke bra overhodet. Da hadde jeg ikke blitt “sjokkert” om jeg stod i fare. Da var jeg heller sjokkert for at jeg ikke var i fare. Man så jo på forrige sending hvor glad og lettet jeg ble da jeg fikk vite at vi var blant de trygge parene, for det forventet jeg som sagt ikke.

Det var bare det at jeg selv følte at det gikk så mye bedre i går, som gjorde at jeg ble så skuffa og overrasket av å være i den situasjonen. 

Gjør man sitt beste og er fornøyd med egen innsats, er det lov å bli litt skuffa. Det synes i hvert fall jeg. Men det at jeg stod i fare i går gjør bare at jeg vil jobbe enda hardere til neste sending og vise enda mer progresjon og ikke minst hvor mye Skal Vi Danse betyr for meg.

Hadde du spurt 12-årige Shirog om hun noensinne kunne sett for seg at hun skulle stå på parketten på Skal Vi Danse, hadde hun mest sannsynlig ledd det bort og tenkt at det var like stor sjanse som at hun skulle flyttet til Mars. Det betyr bare noe helt vanvittig mye for meg at jeg i det hele tatt får lov til å delta på noe så fantastisk som dette, og jeg merker bare mer og mer hvor mye denne reisen betyr for meg.

Alt i alt var gårsdagens sending en berg og dalbane. Den startet helt fantastisk med amazing tilbakemeldinger, til at jeg fikk beskjed om at vi stod i fare. Jeg er dog utrolig takknemlig og ydmyk over at vi er videre til neste uke, og jeg er gira på å jobbe enda hardere enn jeg har gjort hittil!