Foto: Thomas Andersen / TV 2

Wow, HVOR skal jeg begynne?! FOR en dag det var i går, dere! Ikke nok med at det var tid for premieren av Skal Vi Danse, fikk jeg brått enda mer å stresse over.

Først og fremst: SHIT så gøy det var med vår første sending! Alle deltakerne var ufattelig flinke, og jeg må si jeg er stolt over hver og en! Jeg vet at de fleste av oss har hatt nerver i forkant av første episode, men jeg synes virkelig at alle leverte tidenes show! For en gjeng og for en produksjon! Jeg føler meg så heldig som får lov til å være med på dette!

La oss prate litt om den noe dramatiske hendelsen som skjedde i går, på selve sendingsdagen… Hvor typisk? Alt startet på mandag, da jeg fikk påvist brist på ribbeinet. Det er fort gjort når man blir kastet ut i profesjonelt nivå og skal gjennomføre både hopp og løft og alt der i mellom. Det er ikke bare bare, spesielt ikke for en lite trent frøken som meg. Smeller på ribbeinet skjer hver sesong, noe jeg fort skjønte grunnen til. Det tok ikke lang tid før jeg fikk oppleve det selv. En brist gjør så klart vondt, men jeg fikk det teipet opp og tok smertestillende når det behøvdes. Det som er med brist og brudd generelt, er at det ikke kan behandles. Kroppen fikser det selv. Det er ikke farlig, bare veldig, veldig vondt. 

Uansett. 

Å trene med en brist var noe smertefullt hele uken, men smertene ga seg litt etter litt. Benjamin og jeg bestemte oss for å trene på dansen uten løftene hele uken, slik at vi ikke belastet ribbeinet noe mer enn nødvendig. Det gjorde vi nok lurt i, frem til parkettprøvene i forkant av premieren i studio i går. Vi får kjøre gjennom dansen tre ganger i studio før hver sending, og da det var vår tur gikk det knirkefritt – frem til vår siste prøve…

Det bristet ribbeinet mitt tålte nok ikke så mye, for i det sekundet vi skulle gjøre vårt siste løft i dansen, både kjente og hørte vi at benet knakk. 

Jeg har nok ikke vært så fortvilet som det jeg var i det sekundet jeg kjente smerten eksplodere i kroppen. Jeg stivnet helt til og klarte ikke gjennomføre de neste stegene i dansen. Da skjønte vi at det var lurt å dra til legevakten, for å få sjekket det opp. 

Selv om jeg var uheldig i forkant av sendingen, var jeg fullstending klar for å likevel gi alt jeg kunne! Benjamin og jeg har jobbet steinhardt i fire uker i forkant av dette, så det var ingen alternativ å ikke danse. Legen anbefalte meg å ta det med ro, men det er ikke så enkelt når man har tidenes konkurranseinstinkt og dessuten er med på verdens gøyeste TV-program! 

Til tross for omstendighetene er jeg fornøyd med gårsdagens innsats, selv om det så klart er bittert å vite at jeg ikke kunne vise dere hvor bra dansen egentlig var før skaden skjedde, og hvor mye mer jeg egentlig har å gi. Benjamin endret på koreografien i siste liten, da vi måtte fjerne begge løftene vi hadde i dansen på grunn av bruddet. Derfor så det litt halvveis ut i deler av dansen, men sånn måtte det jo bare bli. Det var vondt å danse, men det var så viktig for meg å bite tennene sammen og likevel prestere. Jeg tror dog jeg var så full i adrenalin i løpet av opptredenen at jeg ikke kjente hvor vondt det egentlig gjorde, for så fort vi var ferdig tillot jeg meg selv endelig til å faktisk kjenne på det og innse at jeg faktisk akkurat hadde danset med en slik skade. Det står ikke på stå på viljen her i hvert fall, haha! 😅

Alt i alt var premieren en dag jeg sent vil glemme, både på godt og vondt. Hehe! Jeg gleder meg SYKT mye til å kunne vise hva jeg virkelig er god for neste uke, når smertene forhåpentligvis har gitt seg. 

Jeg må bare få takke alle dere som ga meg så mye kjærlighet i går!! Jeg leser alt dere skriver til meg, både her og på sosiale medier. Fy søren så heldig jeg er som har dere!! <3 

Så dere på Skal Vi Danse i går? Hva synes dere? 😍❤️

_______

I dag er forresten siste dagen rabattkoden på Nelly fungerer!

🖤 OPPGI RABATTKODE «ISABEL25» FOR 25% RABATT PÅ ALT FRA NLY BY NELLY – HER 🖤