Enkelte er så ekstremt bitre av seg, spesielt jenter. Bitre bitches, helt enkelt. Dere vet den type jente som har et så trist liv selv, og som derfor må hate på alle og alt rundt seg? Den type jente som ikke takler å se andre lykkes? Den type jenta som febrilsk prøver å rive alle ned, for at hun selv skal føle seg bedre? Hun som klager på nettmobbing, men samtidig er et av de verste netttrolla selv?
Her i Oslo finnes det mye falskt. Det er en grunn for at jeg holder meg til jentene mine i Stavanger, og mine tidligere nære venninner som Sara og Linn feks. Jeg opplever så ekstremt mye sjalusi her. Jenter som prater stygt og sprer hat om personer de har forvekslet to små setninger med, eller til og med jenta hun selv har bodd hos. Jeg blir kvalm. Helt ærlig, jeg blir så ekstremt kvalm. Å bruke folk, for å så kaste dem til ulvene.
Jeg er uvel. Jeg kjenner at jeg er så evig takknemlig for at jeg ikke ga den sjansen til enkelte. For Gud, så glad jeg er for det. Når ei plutselig vil “ordne opp” (etter å ha snakket piss om meg, uten grunn og uten at jeg har gjort henne noe som helst) samme dag som det er premierefest til PH. For da trenger hun selvsagt å få meg og P til å skrive henne med på lista vår. Slik bullshit er ikke vanskelig å bløffe, ass. Jeg har gått med dårlig samvittighet over å ikke gitt det “vennskapet” en sjanse, men nå? Nå er jeg så forbanna glad for at jeg har en såpass god egenskap til å gjennomskue mennesker. Jeg hadde rett hele veien, og jeg er ekstremt glad for at jeg stod på mitt.
Sjalusi er en ekkel ting, helt enkelt.
Jeg var en av disse ekle kjerringene en gang, jeg også. Det er for hele Norge å se, i fjorårets PH. Jeg var ekstremt sjalu på Elin, og derfor snakket jeg henne ned. Hun var pen, hun var snill og godhjertet. Av en eller annen grunn valgte jeg å oppføre meg som en sjalu drittkjerring, akkurat som den type jente jeg forteller om i dette innlegget. Heldigvis har jeg forstått at det er noe man virkelig ikke kommer langt med, og en person jeg absolutt ikke vil være. Tvert i mot, jeg blir flau over å høre på meg selv bable i vei. Det lyste jo sjalusi og bitterhet! Nå er jeg 22 år, og fikk meg en real lekse. Synd at personer som er eldre enn meg, fortsatt ikke har kommet dit. Kanskje en dag?
Jeg vet at jeg har yngre lesere, og med dette innlegget vil jeg formidle at slik oppførsel er ufyselig. Tro meg, dere vil ikke være sånn. La oss heller backe hverandre opp og heie på hverandre! Snakke fint om hverandre, gi komplimenter og allment være snille. Om man ikke liker en person? Det er også helt greit, men la tankene forbli inni hodet ditt. Dritt-snakking gjenspeiler bare en tragisk personlighet. La oss være girlpower sammen, dere! 😀 ♥ Og så lar vi disse triste menneskene prate videre. He he!
