Vet dere, jeg hadde aldri trodd at min blogg skulle bli så stor, ei heller at jeg kom til å bli signert og skrive kontrakt med Norges største mediehus, Nettavisen/Side2. Det er fortsatt helt surrealistisk for meg.
Dette med blogg er ikke bare bare. Langt i fra, det er utrolig mye jobb, og det kan være ganske krevende til tider. For tenk hvor mange bloggidéer jeg må komme på hver eneste dag? Hjernen min går på høygir døgnet rundt, og alt jeg tenker er blogg, blogg og atter blogg.
Jeg føler et stort press. Jeg vil jo prestere! Jeg vil gi dere interessante og gode innlegg. Ikke bare innlegg om hva jeg har spist til frokost, eller hva jeg har på meg. Jeg vil åpne meg, og jeg vil skrive om saker som jeg brenner for. Og her blir det problematisk for meg… Jeg er en jente med veldig mange, sterke meninger og jeg er aldri redd for å skrike dem ut. Men av en eller annen grunn holder jeg litt tilbake når det kommer til å skrive om de her på bloggen. Det tror jeg kommer av at alt jeg skriver her, blir lest av 30.000-40.000 mennesker. Det er jo en hel konsert! Ha ha. Og det er skummelt i blant. Vi er alle forskjellige, og vi har alle forskjellige meninger og dermed vil “meningsinnlegg” få en del kritikk.
Det ser nok veldig lett ut for andre, dette med blogg. Det er jo bare til å sette seg ned og skrive to setninger og legge til et par bilder? Sannheten er at nei, det er det ikke. Noen innlegg er så enkle, det har dere rett i, men det er langt i fra slik det er mesteparten av tiden. Man skal måtte levere bra innhold som fenger leserne, og som gjør at du vil klikke deg inn her igjen hver eneste dag. Og det? Det er ikke bare bare, skal jeg si deg.
Ha ha, er dette ekstremt pinlig eller bare gøy?? Jeg klarer ikke bestemme meg. Noen av bildene er jo liiiitt (veldiiiig) fjortis, men det var nå meg på den tiden, da. Ikke at jeg ikke er fjortis i dag, men jeg velger å tro at jeg ikke er sååå ille. Heh! Jeg og Pierre satt å bladde gjennom facebook bildene mine i går kveld, og fy som han lo. Ha ha, gøy med humor på min bekostning, dere. Kremt! Null overleppe og helt forferdelig bryn. Princess Bellz!
Blir dere flaue over deres gamle bilder? Please, si ja.
Jeg har jo helt glemt av å dele den nyeste vloggen med dere! Dumme meg… Dette er hvert fall den siste vloggen fra Spania. Håper dere liker den, og husk å subscribe til YouTube-kanalen vår. Da blir jeg veeeldig glad! ♥
Kirurgi. Det å operere seg blir plutselig smelt opp i helvette, når det faktisk har funnes i mangeeee år og flere og flere benytter seg av det. I dagens samfunn blir bloggere de store, stygge ulvene som anses som de verste, og at det er vi som serverer dette til samfunnet. Hallo?
Kvantitet over kvalitet. Man skal ha tusen overfladiske venner, det handler helt enkelt om å ha flest. Mens egentlig er det viktigst å ha noen få, ordentlige venner som er der for deg gjennom både tykt og tynt. Ikke de som kun er der om du kan betale for champagne flaska.
Forbilde. De yngste ser mer opp til offentlige personer, enn sine egne foreldre.
Dokumentere. Uansett hva vi gjør eller hva vi finner på, er vi ekstremt opptatt av å dokumentere det til alle våres følgere og venner. Istedenfor bør man heller være mer tilstede. Legge bort sosiale medier, og faktisk prate sammen. Hva skjedde med det?
Nå oppdaterer jeg dere fra sofaen hjemme hos Daniel, broren til Pierre. Jeg er for øyeblikket barnevakt for denne søtnosen, Percy, mens Pierre og Jonte er på mathandel. Vi to koser oss masse sammen vi, jeg har fått x antall kyss (slikk) over hele ansiktet. Delikat, ha ha! Når jeg er med Percy blir jeg helt overbevist om at jeg vil ha en hund selv om ikke lenge. For en glede de små rampene sprer! Det som stopper meg er at det blir problematisk med tanke på at jeg reiser hele tiden, og da er det ikke like enkelt om man har en firbent venn som jeg må ha noen til å passe. Mamma er jo alltid tilgjengelig da, men hun er desverre ikke så altfor glad i dyr generelt. Jeg tror ikke det blir noe å bekymre meg for da, jeg er helt sikker på at hun kommer til å bli forelsket i den lille tassen jeg har i tankene. Hun hadde falt for Percy også, for den del. Søtere hund finnes ikke! 🙂
Seneste snappene på min story! Litt fra Spania, litt mat, litt selfies og bitte litt kliss klass. I love snapchat! Virkelig, det er så gøy å kunne dele litt mer fra hverdagen med min snap-family.
Jeg savner den gamle Snapchat versjonen, dere vet når man kunne se “bestfriends”? De der topp 3 som man snappet mest med? Haha, det savner jeg. Da kunne vi se hvem som lå med hvem, det var vanskelig å skjule det! Ha ha! Good times. Krysser fingrene for at den funksjonen kommer tilbake 😉
BAH, gjett hvem som våknet til et flassende ansikt? Jepp… Dere hadde rett – det var ikke så smart å steke i sololje. Fuck! Jeg får med andre ord holde meg til minimal sminke de neste dagene, til den verste flassingen er over. Det er ingen ting som er mindre attraktivt enn et flassende underlag. Se på bildene – jeg føler virkelig at jeg ser ut som et barn med så lite sparkel! Dagens store problem, dere. Nå følte jeg mer ekstremt overfladisk, heh.
I dag har jeg brynstime (det overfladiske fortsetter…), og så skal jeg sende avgårde enda flere pakker til dere som har bestilt fra nettbutikken min. Uten om det er jeg usikker på hva mer denne lørdagen har å by på, men jeg er up for festligheter så vi får se! Hva skjedde med den gamle Isabel som var the partyqueen? Hun forsvant med en gang kjærleiken begynte å blomstre, gitt. Det er så sant det de sier; forhold = stay at home wifey. Jeg trodde dog aldri at det skulle gjelde meg, men så feil kan man ta! Ha ha.
I ettermiddag har jeg pakket og sendt avgårde pakkene dere har bestilt fra nettbutikken min! Så utrolig gøy at så mange av dere har funnet noe dere liker. Jeg har pakket i nærmere to timer, så jeg kan love dere at jeg er ør i huet nå, ja. Kanskje jeg skal starte i ny jobb, på et lager? Å pakke pakker? He he, jeg hadde vært veldig flink og effektiv! Nå er hvert fall pakkene deres på vei, og jeg tror jeg holder meg til blogging! 😀
Nå er jeg hos mamma og slapper av. Planen for i kveld er ikke helt spikret enda, men det frister å bare være her og ha kvalitetstid med småsøskna mine. Det er ikke ofte jeg har null planer på en fredag, så derfor er det hyggelig å sette av tid til litt familietid! Ingenting er bedre enn å være her, bli dullet med, få servert verdens beste mat (mamma er best på kjøkkenet) og bare omgås. Det er hyggelig, det! 🙂 Jeg reiser snart bort igjen, derfor prøver jeg å få klemt inn mest mulig tid til mine nære og kjære mens jeg fortsatt er hjemme.
PS! Nettbutikken er påfylt med nye goodies. Klikk her for å se.
Nå skal jeg legge bort macen litt (dere vet, jeg klaget jo på det i gårdagens innlegg), og kose meg! Sidra og Rami kom akkurat hjem, jippiii! Happy storesøss 😉 Antrekksinnlegg kommer senere! Klem.
Hva skjer? Er jeg gravid? Venter jeg barn? Svar nei.
Jeg er så langt i fra gravid som det overhodet er mulig å være. Jeg har absolutt ingen planer om å skaffe meg barn i nærmeste framtid, dere kan forvente dere en mini-Bella og mini-Pierre når jeg nærmer meg 40 år (32 i følge Pierre). Så da var det ute av verden, og avkreftet. Jeg har nemlig fått en del spørsmål om det her i kommentarfeltet den siste tiden, merkelig nok. Har jeg blitt tjukk, eller??? Ha ha! Det har nok bare blitt litt for mye av det gode den siste tiden. Og det er lov! 🙂 Hehe.
Jeg kan ikke se for meg meg selv i mammarollen. På dette stadiet i livet mitt handler alt om jobb, reising og generelt bare nyte livet. Det hadde ikke passet med barn nå, et barn trenger deg døgnet rundt og krever en hel del. All creds til dere unge mødre som klarer det, spesielt til Anna Rasmussen med nummer 3 på vei. For en dame!
Jeg har blitt helt ekstrem når det kommer til all elektronikk. Jeg snakker Mac, mobilen, kamera. Uansett hva jeg har for meg, sitter jeg med noe klistret foran trynet. Er det ikke Instagram, er det bloggen. Er det ikke bloggen, er det kameraet. Jeg sitter konstant å surfer på sosiale medier, eller så dokumenterer jeg. Det begynner å bli fryktelig slitsomt for de rundt meg. Spesielt for familien min. Jeg er ikke hjemme på besøk så alt for ofte, helt enkelt fordi at jeg er såpass travel hele tiden og må løpe fra A til B døgnet rundt. Og så er jeg jo ofte på reis. Når jeg da endelig er hjemom, hadde det jo vært hyggelig å faktisk omgås, og være 100% tilstede. Istedenfor tar jeg meg selv i å si “hæ?” opptil flere ganger, fordi at jeg ikke får med meg hva mamma sa på grunn av at min oppmerksomhet var rettet til Instagram.
Det er ikke OK, ikke i det hele tatt. Det er pinlig, og det er ekstremt dårlig av meg. Jeg må begynne å ta tak i meg selv, og innse at internett-verden ikke skal komme på bekostning av mitt forhold til de rundt meg, som virkelig betyr alt for meg. Jeg føler at det begynner å gå utover forholdet mitt til familien min, spesielt. Mamma påpeker det ofte, og Gud så dårlig samvittighet jeg får da. Hun er tusen millioner ganger viktigere enn snapchat-storyen til Ola Nordmann.
