· SECRETS ABOUT YOURS TRULY ·
______
Jeg har gått på innsovningstabletter i fire år i løpet av livet mitt. Fra jeg var 15/16-20 år slet jeg veldig på privaten, noe som resulterte i at jeg ikke hadde sjanse til å “skru av” når jeg skulle sove. Jeg gikk på underskudd av søvn i lang tid, før jeg til slutt kollapset. Jeg sliter ikke med søvnen lengre, og det har jeg heller ikke gjort de siste årene. Takk gud for det! For meg er det veldig slik at hvis jeg har det vanskelig, så er det helt umulig for meg å sovne – uansett hvor trøtt jeg er, eller hvor lenge jeg har gått uten søvn. Det er helt ekstremt. Heldigvis er det lenge siden jeg har hatt det slik! 🙂
. . .
Jeg har en drøm om å skrive en bok. Ikke hvilken som helst bok, men en om barndommen og oppveksten min. Det har faktisk alltid vært en drøm for meg. Jeg husker at jeg nevnte det allerede da jeg var 12 år, til min daværende barnevernspedagog Vibeke. Det som stopper meg er frykten for å lese tilbake i alle journaler og papir som barnevernet har på meg. Jeg har fortrengt mesteparten, så dersom jeg skulle skrevet en slik bok hadde det vært en viktig del av prossesen. Jeg prøvde å lese litt når jeg var fylt 18 år, men jeg måtte gi meg like fort som jeg startet. Allerede etter snaue 30 minutter ble det for hardt for meg, så jeg la det bort. Siden den gang har jeg ikke turt å gi meg på den reisen igjen.. I tillegg til det har jeg så lyst til å oppfylle den ene drømmen som Pierre og jeg har sammen. Nemlig å åpne en nettbutikk! En ordentlig fin nettbutikk med de fineste klærne du kan tenke deg. Det er absolutt ikke umulig – plutselig skjer det! 🙂
. . .
Jeg har hatt hund i seks år. Når jeg fortalte at Pierre og jeg ønsker å skaffe oss en pomeranian, kom det inn mange kritiske kommentarer angående det med å ta vare på en hund og hele det opplegget. Jeg har faktisk hatt hund i store deler av mitt liv, derfor vet jeg veldig godt hva det å ha en hun krever av sin eier. Og det er vi klare for! Ikke helt enda da, vi har en reise planlagt i februar, så får vi se etterhvert. Det viktigste for oss er at vi vet at vi har alt på stell før vi går til anskaffelse av en firbent venn. Som jeg gleder meg, dere!
. . .
Jeg har bodd et år i beredskapshjem, seks år i fosterhjem og 7 uker på instutisjon. Som dere kanskje forstår, har oppveksten min vært ekstremt kaotisk og vanskelig, noe som gjenspeiles i alle de forskjellige stedene jeg har blitt “plassert” på av barnevernet. Det er mye av grunnen til at jeg er så selvstendig som voksen, for jeg har i grunn bare hatt meg selv å finne trygghet i i løpet av årene som liten. Ikke hadde jeg en mamma å stole på, og hvert fall ikke en pappa. Søsteren min ble dessuten plassert i et fosterhjem på andre siden av landet, som om ikke det at vi ble skilt var vondt nok i seg selv. Ah, den tiden av livet mitt får jeg vondt av å tenke tilbake på. Nettopp derfor gjør jeg det så sjeldent som det jeg gjør.
. . .
Når jeg skal reise, kjører jeg i 98% av tilfellene en veldig casual og naturlig look. Ergo: null sminke og oppsatt hår. Det at jeg går sminkefri, er grunnen til at jeg liker å gjemme meg bak et par med store solbriller på flyplassen. Det er absolutt ikke fordi jeg tror jeg er så viktig eller “kjendis”, men helt enkelt fordi at jeg ikke ønsker å flashe mitt sminkefrie ansikt. Haha. Slik har jeg alltid vært, til og med før jeg ble kjent.
. . .
Jeg har to minnekort fulle av bilder fra tiden før PH og frem til nå. Jeg sletter ikke bildene på grunn av at jeg liker å se gjennom de en gang i blandt. Jeg synes det er så fascinerende å se hvordan jeg endrer meg utseendemessig – sminken, håret, klesstilen.. You know! Når jeg ser bilder fra et år tilbake i tid blir jeg helt.. stum? Forskjellen er STOR. Ikke at det i seg selv er så sjokkerende for meg, men det å se det svart på hvitt gjør det liksom så.. virkelig? Jeg vet ikke.
