Hei elskede dere. <3

Dette føles rart. I løpet av mine fem (snart seks) år som blogger, har jeg aldri gått mer enn maks to dager uten å oppdatere her inne. Nå har det gått 26 dager. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Som sagt, dette føles rart.

Jeg må bare komme med en helt brutalt ærlig oppdatering til dere her nå, kjenner jeg..

Jeg har hatt et veldig opp og ned liv i de siste to månedene. Jeg har ikke helt vært på topp psykisk, for å være helt ærlig med dere. Denne tilværelsen som vi alle lever i og som vi alle har blitt påvirket av dette året går utover oss på forskjellige måter. For meg har det tært mer på psyken enn jeg har hatt lyst til å innrømme ovenfor meg selv. 

Jeg er en person som har mye bagasje og mye tanker som jeg vanligvis rømmer fra ved å alltid være på reise og alltid ha noe å gjøre. Jeg er avhengig av å alltid ha noe å kunne gjøre for å rømme fra egne tanker og ting jeg sliter med. Livet mitt er vanligvis fullt kjør, non stop. Da jeg skrev boken min sammen med Kjersti i 2018, fortalte hun meg at det var ekstremt mye jeg fortrengte. Mye jeg rømte fra. Og det er så sant. Det er derfor jeg hele mitt voksne liv har hatt et så stort behov for å ikke gi meg selv for mye tid og rom til å drukne i eget sinn. Jeg er livredd for det.

Dette er sjukt privat for meg og ikke noe jeg egentlig liker å snakke høyt om, selv om jeg vet det egentlig bare er fint å fortelle om. Psykisk uhelse er ofte tabubelagt, noe jeg synes er synd, men likevel liker jeg jo ikke å åpne meg opp om det selv. Jeg klarer meg jo vanligvis så bra, men nå dette året har jeg ikke hatt mulighet til å rømme fra eget hode. Jeg har, på lik linje som resten av verden, blitt tvunget til å leve annerledes. Tvunget til å ha et mer “stille” liv, hvor lite skjer. Det påvirker meg veldig mentalt.

Jeg har prøvd å prioritere det av jobb som må prioriteres først den siste måneden, som har vært mine sosiale medier. YouTube har jeg vært stille på, og det samme gjelder åpenbart her inne på bloggen.

Til tross for at livet har vært noe vanskeligere den siste tiden, har jeg lyst til å prøve å gi mer av meg selv igjen på godt og vondt. Alt trenger ikke alltid være på topp. Har jeg det kjipt, er det også fint å kunne dele. Jeg var jo veldig sånn før, at jeg delte alt – uansett hva det måtte være. Dit vil jeg komme igjen. <3

Det føles så uvant å i det hele tatt skrive en tekst her inne igjen. Jeg føler meg rusten. Det er i hvert fall viktig for meg å komme med et livstegn til dere og være ærlig om hvordan ståa er. Mange av dere har lest her inne og støttet meg i såpass mange år nå at jeg får sjukt dårlig samvittighet av å ikke ha postet på så lenge. For det vil jeg beklage. <3

Jeg vil også bare si at jeg tenker på alle dere som sliter psykisk i disse tider. Jeg vet vi er veldig mange som føler på det, til og med mennesker som aldri noensinne har slitt mentalt tidligere. Det er ikke rart at vi kjenner på det, spesielt nå som det har gått så lang tid og at vi dessuten i tillegg er midt i mørketiden. Ta vare på dere selv, de dere er glad i, og ikke minst: gjør det DU trenger for å ta vare på din egen mentale helse. Den er minst like viktig som all fokus på smittevern osv. Du må passe på deg selv også, midt oppi alt dette kaoset.

For å være helt ærlig er jeg bekymret for å se resultatet av hvordan denne pandemien har påvirket oss når det kommer til mental helse, alkoholisme, selvmordsstatistik osv når alt dette er over. Det skremmer meg noe enormt og gjør meg veldig redd. Lov meg å pass på dere selv, fininger.

Men dere – det var godt å få skrevet av seg litt. Jeg har savnet dere! <3 Så – med det vil jeg si at oppdateringer her inne vil komme igjen som vanlig. Jeg har savnet dere enormt, og jeg må si at det har varmet hjertet mitt å få meldinger på Instagram hvor dere etterspør nye innlegg og oppdateringer her inne igjen. Det gjør meg glad. <3