God kveld, fine lesere! Har dere hatt en fin dag? 🙂 Det håper jeg! Min har vært fortreffelig.
I dag er jeg faktisk litt (veldig) stolt. Ikke over meg selv, men over Pierre. Husker dere da jeg fortalte om hans anfall tidligere i år? Nå er det nærmere 7 måneder siden sist. Jeg skrev ikke så veldig mye om det da det skjedde, da hele episoden var ekstremt alvorlig og skummel. Når det kommer til ens helse, synes jeg det blir litt for privat til å dele med så mange mennesker. Det endte jo heldigvis bra etter både ambulansen kom, og han lå på overvåkning og fikk utført x antall tester på hjertet. Det dumme var at han endte opp med å få et brudd, pluss skulderen ut av ledd, så det måtte han operere på plass. Jeg husker det som om det skulle vært i går.. Jeg får så vondt i meg når jeg tenker på den dagen. Tenk at noe sånn kunne skje? Helt ut av det blå?
Nå, nærmere 7 måneder senere, er han i toppform igjen! Det gjør meg så utrolig stolt å se at han endelig kan dra på gymmet som normalt og være den aktive og spreke mannen han egentlig er. Han har vært nedfor alle disse månedene, rett og slett fordi at han ikke har kunnet få utløp for sin energi. Det har ikke vært bare bare, altså. Han fikk streng beskjed av sin fysioterapeut om å holde seg i ro, det eneste han kunne utføre i form av trening på overkropp var base-øvelser for å gjennoppbygge musklaturen. Men nå, nå er han all set! Ingen sure miner i denne heimen lenger hvert fall! Haha. Jeg er så stolt over han, at han har kommet seg så fort tilbake og ikke minst har kommet tilbake til sine gamle rutiner. Han trener hver morgen og passer skikkelig godt på sitt kosthold. Kanskje det er på tide at jeg finner litt inspirasjon i det han gjør? Litt i det minste?
Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med denne teksten, annet enn å få utløp for mine tanker denne kvelden. Jeg føler meg som verdens stolteste kjæreste. Du er så flink, elskling!! Jeg elsker deg. <3





























