Som de aller fleste allerede vet, hadde Pierre og jeg en veldig turbulent start på forholdet. Vi har alltid hatt et godt øye til hverandre, og da vi endelig gikk etter følelsene vi hadde for hverandre, var det mye som tilsa at det kom til å gå rett til helvete. Noe jeg faktisk trodde det ville gjøre i lang tid også, som er grunnen til at det tok så lang tid fra vi datet, til vi offisielt ble eksklusive og et par. Det var ingen andre enn Pierre jeg ville ha. Jeg husker hvordan det kun var hans oppmerksomhet jeg ville ha, absolutt alle andre gutter var som luft for meg i lang tid. Faktisk helt fra dag en, etter at han kom til Rhodos i fjor sommer. Det var da alt dramaet i media oppstod, og vi to var et forbudt tema. Etterhvert som tiden gikk, falt vi mer og mer for hverandre. Jeg merket ganske fort hvordan sjalusien boblet i meg så fort jeg så han med en annen jente, selv om jeg egentlig ikke hadde noe jeg skulle sagt. Jeg holdt nemlig på med en annen ved det tidspunktet. Tiden gikk, og etter 1,5 måned begynte det å nærme seg hjemreise fra party-øyen. Det var den siste tiden av oppholdet vårt, da vi bodde i en luksuriøs villa litt utenfor byen, at Pierre fortalte meg hva han følte. For første gang. Det er klart at jeg hadde mine tanker fra tidligere, men det å få alt bekreftet gjorde meg faktisk ganske stresset. For jeg visste at Pierre? Han kunne jeg aldri stole på. Det kom aldri til å funke mellom oss. Trodde jeg…
Vi holdt på i nærmere tre måneder før vi endelig ble et par. Hele den perioden var jeg ekstremt skeptisk til alt han gjorde, selv om han hele tiden motbeviste mine tvil. Han rettet all oppmerksomhet mot meg 24/7, og ga meg absolutt ingen tegn til å ever kunne gjøre meg vondt. Problemet mitt var at jeg ikke trodde på det likevel. Det er merkelig å tenke tilbake på nå. Hvordan kunne jeg være så blind? Så skeptisk? Han gjorde jo alt i sin makt for å bevise meg at jeg var jenta han ville ha. Nå i ettertid angrer jeg på at jeg ikke innså det mye tidligere. Tenk all det hodebryet vi hadde vært foruten.. Haha. Det endte hvert fall bra – her sitter vi, snart ett år senere, lykkeligere enn noensinne. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg stoler 100% på han den dag i dag, og det gjør meg så glad. Han har virkelig motbevist alle tvil jeg noensinne har hatt. Verdens beste mann! Jeg vet at jeg ikke er den eneste som har vært/er i denne situasjonen, hvor man har vanskeligheter med å stole på sin partner. Derfor tenkte jeg å dele mine beste tips med dere i dag!
______
· GUIDE: HOW TO TRUST HIM ·
1. La han motbevise deg. Vi jenter har en dum greie hvor vi alltid tror det verste om gutten, selv om vi kanskje ikke har grunn til det. Vi må gi slipp på de negative tankene, og heller la han bevise for deg at han faktisk er til å stole på. For hey! Ikke alle gutter er douchebags.
2. Gå inn i deg selv, og spør hvorfor du er så usikker på han. I mitt tilfelle tror jeg at det handlet mer om at jeg var usikker på meg selv, enn han. Bli sikker på deg selv, og tenk på det faktum at han har valgt nettopp deg! Hvorfor skal du tro at du ikke er bra nok da?
3. Kommuniser! Dette gjelder i alle situasjoner. Er han ute på fylla med gutta? Si i fra om at du ønsker at han gir en lyd fra seg. Det gjør at du blir beroliget om at han oppfører seg, og faktisk tenker på deg også, selv om han er på fylla. Reagerer du på noe han sa? Snakk ut om det! Det er fort gjort å misforstå hverandre, da er det essensielt å kommunisere, slik at alt blir oppklart. Det er ikke sikkert det er så ille som du tror.
4. Bestem deg for å stole på han. Kanskje lettere sagt enn gjort, men det er nødvendig om forholdet skal funke. Du kommer til å bli gal av grubling og mistenksomhet hvis ikke. Han kommer til å bli gal av å bli mistenkeliggjort og føle det både urettferdig og kvelende. Hvis dette er mannen du vil dele livet med, så må du velge å stole på han. Du kan uansett ikke gjøre noe fra eller til med hva han velger å gjøre med livet sitt. Men dersom noe aldri kommer til skje (for alle menn er ikke drittsekker…), så vil du innse at du har kastet bort mye tid av forholdet deres som kunne vært brukt på å bare være lykkelig og nyte kjærligheten. Vent med bekymringene til de faktisk er begrunnet.





































