affiliateslinker
Jeans her / topp her / jakke Zara – nesten identisk her
__________
Det ble som jeg fryktet. Det at jeg tar til meg motet og faktisk publiserer det innlegget jeg publiserte i går, om hvordan jeg faktisk har det innvendig, ble visst til en katastrofe. Jeg tror at jeg må påminne meg selv om at det er så vanvittig mange som finner en stor glede i å se meg falle. Det fikk jeg dessverre bevist nok en gang i går. Det jeg derimot ikke forstår, er hvordan mennesker helt seriøst kan være så forbanna iskalde. Tenk dere, her sitter jeg å forteller hvor jævlig jeg har det akkurat nå, og hvor langt ned på bunnen jeg har havnet. Likevel strømmer det inn med kommentarer om hvor jævlig jeg er, hvor “lite synd” det er i meg, at jeg må holde kjeft og vokse opp. For å ikke snakke om alle de titalls ulike diagnosene jeg har fått tildelt i kommentarfeltet det siste døgnet. Jeg har ikke ord. Jeg finner virkelig ingen ord.. Tydeligvis er det nye å sparke på noen som allerede ligger nede. Jeg mener, gå inn å les kommentarfeltet her.
Det er mange som oppfordrer meg til å gå til psykolog, og av en eller annen grunn tror at jeg er i mot det å få psykisk hjelp. Det er vanvittig mye dere ikke vet. Jeg er all for profesjonell hjelp, og har gått til psykolog store deler av mitt liv på grunn av min oppvekst og mine vansker tidligere i livet. Tro meg, jeg vet at psykologhjelp er bra! Og det er definitivt noe jeg blir å gjøre dersom jeg selv føler at jeg trenger det. Det er ingen skam i å få hjelp! Det er helt fantastisk at vi har muligheten til å få det, dersom man behøver det. Nå har det seg ikke slik at jeg har et omfattende psykisk problem, som gjør at jeg behøver hjelp. Jeg tror at jeg rett og slett har klart å kjørt meg selv i grøfta med for mye jobb, mye reising frem og tilbake, og ja.. Et ordentlig hardkjør i nærmere et år. Det er klart at det tar på psyken til slutt, og nå tror jeg bare at jeg helt enkelt har blitt utmattet og rett og slett møtt veggen litt. Og det er helt greit. Det er ikke større enn som så, selv om det føles helt forjævlig å kjenne seg så nedstemt og lite motivert for øyeblikket.
Forøvrig trodde jeg ikke at jeg behøvde å utdype det jeg sa i går, om at jeg må se til å prioritere meg selv. Nei, jeg mener ikke at jeg skal shoppe, bestille reiser og ta bilder av meg selv. Jeg mener at jeg skal ta hensyn til hvordan jeg har det med meg selv, og jobbe med det indre. Ikke det ytre, som så sinnsykt mange av dere tydeligvis ikke forstod. Når hele innlegget dreier seg om at jeg ikke har det noe bra, så er det vel ganske selvsagt at det å “prioritere seg selv” betyr annet enn shopping og hva som skal stå på bloggen min.
Til slutt vil jeg takke alle dere som faktisk viser meg kjærlighet og støtte, for det var mange av dere også. ♥ Kanskje er jeg litt vel lett påvirkelig for tiden, når det kommer til all negativitet og hat. Jeg må ikke glemme alt det positive midt oppi det hele. Tusen takk for at dere er så gode, og gir håp for menneskeheten. Liker man ikke en person, forstår jeg virkelig ikke hvorfor man skal klikke seg inn på personens blogg – kun for å spy ut piss. Husk at jeg også er et menneske med følelser, akkurat som deg. Nå skal jeg kjempe videre, og se til at den livsglade og motiverte Bella kommer tilbake igjen! Vi blir alle slått i bakken en eller annen gang, men det viktigste er bygge seg opp igjen. <3
