Penge-prat.. Jeg vet det stilles spørsmål ved min livsstil og mitt pengebruk, så derfor tenkte jeg å prate litt om det i dag. Ikke at jeg i grunn har noe å “forklare” til noen andre, for det er en privatsak som jeg ikke egentlig behøver å fortelle til andre. Men! Dere vet jo at jeg liker å være åpen og dele litt vel mye, så here we go!
Da jeg var liten og bodde hjemme hos min biologiske familie, var vi ikke økonomisk stabile, om jeg kan si det slik? Vi hadde ikke mye å rutte med, og jeg kan ikke akkurat si at vi levde i sus og dus. Tvert i mot.. Vi hadde akkurat slik at vi klarte oss. Jeg fikk sjeldent nye klær, istedenfor arvet jeg alltid av søsteren min. Ferier hadde vi aldri råd til. Det er ikke alle familier som har mulighet til å jobbe masse, og det er heller ikke alle som er i stand til det. Hjemme hos oss var det slik på grunn av lite gjennomtenkte valg mine foreldre tok, som førte til at vi hadde lite penger til alt av nødvendigheter. Da jeg var 12 år ble jeg flyttet i fosterhjem. Familien jeg kom til hadde flott hus, fine biler, hytter og hele pakka. De hadde god økonomi, og vel så det. Her slapp jeg å være bekymret for at vi ikke ville ha råd til mat, og det var deilig. Dog merket jeg fort at det ble gjort forskjell på meg som fosterbarn, og de biologiske ungene i familien. Jeg fikk ikke like mye som de andre, og her ble det fort til at jeg “hadde jo det jeg trengte”. De andre fikk nye klær hele tiden, fordi at de tydeligvis vokset fra de gamle klærne fortere enn meg. Hele den situasjonen husker jeg at jeg syntes var veldig lei, for forskjellsbehandling føltes ikke noe særlig bra.
Etterhvert som jeg flyttet ut for meg selv da jeg var 17 år, fikk jeg meg jobb og stod på egne ben. Jeg har faktisk jobbet på både Synsam, parfymeri og på to restauranter i løpet av livet. Jeg har stått på og jobbet for å tjene egne penger, slik at jeg slapp å bli forsørget av noen andre. Jeg likte den følelsen av å vite at jeg har tjent mine egne penger, og slapp å være til bry for andre. Og slik har det fortsatt, bare at nå har jeg et helt annet yrke som jeg elsker. Jeg elsker jobben min, og jeg ser ikke lenger på det som kun jobb. Jeg ser på det som min livsglede, og noe jeg er evig takknemlig for. Og det er derfor jeg legger hele min sjel i dette.
Jeg vet ikke hvor mye mening dette innlegget ga, men det jeg prøver å si er vel at jeg tror at på grunn av min oppvekst og det å ha lite penger, har ført til at jeg fort unner meg saker og bruker penger nå som jeg har muligheten til det, i voksen alder. Jeg har liksom aldri hatt mulighet til det før, hverken med hjelp av familie eller som barn. Det er derfor jeg skjemmer bort familien min såpass mye som det jeg gjør, også. Nå som jeg har en stabil og god økonomi ønsker jeg at mine søsken skal vokse opp med å kunne føle seg trygge og ikke måtte være bekymret, slik som jeg var da jeg var liten. Det føles fantastisk å endelig kunne kjøpe det sko-paret uten at jeg behøver å spise nudler til middag de neste to ukene, om dere skjønner. For slik har det jammen vært tidligere, da jeg har bodd alene og forsørget meg selv siden jeg var 17 år. Husleie, mat, strøm, telefon, internett. Alt har jeg jobbet for og betalt helt alene, og derfor synes jeg at det er okei å endelig kunne leve litt luksuriøst for en stund. Jeg har brukt ganske mye penger det foregående halvåret da det å ha penger har vært noe helt nytt for meg, men nå har jeg skjerpet meg betraktelig. Jeg bruker ikke like mye lenger, og ser til å spare pengene mine istedenfor, slik at jeg etterhvert kan investere i drømmehuset og drømmebilen.
Jeg er evig takknemlig for at jeg har så fine og trofaste lesere som dere, for det er nettopp dere som gjør denne drømmen mulig for meg. Jeg har aldri gitt opp, selv om motgangene har vært mange og tunge. Jeg har stått på og kjempet meg til topps, og den kvaliteten er den jeg verdsetter mest ved meg selv. Jeg gir aldri opp! Jeg har troen på meg selv i alle situasjoner, og jeg tror på drømmene mine – uansett hva det er. For en ting er sikkert; alt er mulig om man bare er villig til å jobbe hardt nok for det! Husk det. ♥ Det er jeg et levende bevis på. Jeg kom fra å ikke ha noe som helst, og nå sitter jeg her – lykkelig som har oppfylt drømmen min. Jeg har jobben jeg alltid har drømt om, en god økonomi og trygghet.













































