Fy faen, for en dag…
I går fikk vi en real støkk. En skikkelig, ubehagelig og jævlig wake up call. Plutselig fikk Pierre en knekk. Han besvimte, og fikk et anfall. Det var helt ekstremt, jeg tror aldri jeg har vært så redd for en annen person i hele mitt liv. Det endte opp med ambulanser, tur på akutten, videre til sykehuset da han hadde klart å få et brudd i skulderen pluss fått den ut av ledd. Hele gårsdagen ble med andre ord tilbrakt på sykehuset hvor det ble gjort masse tester, og skulderen ble tatt hånd om. Konklusjonen er at det har blitt ganske mye den siste tiden. For mye stress, farting, reising og generelt fult kjør non stop. Stressnivået har vært høyt over lengre tid, og nå sa kroppen hans i fra.
Nå er det kun en ting som gjelder fremover; slappe av, og puste ut. Lande litt. Dette her var helt for jævlig, jeg har ikke en gang ord. Dette viser virkelig hvor viktig det er å høre på kroppen, og stresse ned! Ta vare på seg selv, og ikke bare kjøre på høy gir hele tiden.
Han skremte oss veldig i går.. Det er så vondt å se de man er glad i ha det vondt. Ingen ting er verre! Nå skal vi sørge for at han bare ligger utstrekt, spiser masse god mat, får massevis av søvn og kobler helt av. Nå skal elsklingen min lade batteriene med sin stakkars arm i støttebånd ♥

















