Jeg føler meg veldig “hjemme” her i LA. Det er få som snur seg to ganger for å ihjel stirre på rumpen min fordi den er operert. Det er ingen som slenger en “du er full av plastikk”-kommentar etter meg i det de går forbi. Jeg opplever ikke at jeg ser annerledes ut her, i forhold til mange jenter. Dette høres kanskje veldig teit ut for deg som leser dette, men det er utrolig deilig å føle at man ikke er så “unormal” eller “rar”. For faktum er at jeg ofte føler meg veldig utilpass hjemme i Norge, spesielt nå for tiden. Hele dette oppstyret om inngrep og fillers har jo tatt helt av og vi som har endret på utseendet blir veldig latterliggjort og hånet om dagen. Jeg er jo helt enig i at vi burde legge mindre fokus på plastisk kirurgi for å skjerme andre og ikke påvirke, men samtidig er jo verden blitt slik at det har blitt veldig vanlig å gjøre noe med utseendet, enten ved hjelp av operasjon eller fillers. Man kan mene hva man vil om den utviklingen, men ingen kan nekte for at det blir mer og mer normalt.
Det føles så rart å ikke bli dømt for hvordan jeg ser ut for en gang skyld. Det er lenge siden jeg har følt meg såpass “normal” som det jeg gjør i LA. Jeg passer nok mye mer inn her nede enn det jeg gjør i Norge med tanke på hvordan jeg velger å leve livet mitt, men også på grunn av hvordan jeg er og hvilke valg jeg har tatt. Her bryr man seg i mye større grad om seg selv og sitt, og lar alle andre bry seg om deres eget liv. Man kan nok si mye rart om Los Angeles, men jeg trives ekstremt godt her. Jeg får kjenne på en ro inne i meg som jeg ikke har kjent på flere år. Jeg blir nesten litt tårevåt mens jeg skriver dette, men jeg tror ikke at dere forstår hvor godt det føles å kjenne seg akseptert på en måte?
Jeg skulle ønske at jeg var såpass selvsikker at jeg aldri hadde følt et så stort behov for å utsette meg for hverken inngrep eller fillers, men det har ikke vært enkelt i mitt tilfelle. Jeg har alltid hatt et veldig anstrengt forhold til meg selv, og da spesielt min kropp. Selv tror jeg helt ærlig at den tiden der jeg slet med alvorlige spiseforstyrrelser, gikk over til en ny “sykdom” der jeg istedenfor å sulte meg ihjel, begynte å operere. Det er veldig tøft for meg å skrive dette til dere, for det er veldig sårt. Likevel er dette realiteten min, og uansett hva grunnen til mine drastiske endringer er, føles det ubeskrivelig godt å være et sted der jeg ikke blir dømt for hvordan jeg ser ut. Kommer du på en kjendis i USA som ikke har utført et eneste inngrep eller tatt fillers? Det er svært få. Det er så klart trist, men det får meg til å føle meg mye mer “normal” enn det jeg har gjort på veldig lenge.
