Reklame | NELLY

JEANS HER ⎟ TOPP ZARA (LIGNENDE HER) ⎟ SMYKKE HER

✨ KLIKK HER FOR Å FÅ 20% RABATT PÅ HELE NELLY! ✨

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

I seks måneder har jeg nå vært på jakt etter den perfekte boligen å investere i. I seks måneder har jeg lett etter en leilighet som skal bli mitt hjem. I seks måneder har jeg vært håpefull og kjempe spent. 

I går var jeg i budrunde på en leilighet som jeg forelsket meg i fra første sekund jeg steg innenfor dørstokken. Herregud så forelsket jeg ble! Den hadde alt jeg så etter, og det beste av alt: den lå i favorittgata mi i hele Oslo. Det føltes for godt til å være sant. Alt var perfekt! Prisantydningen var også noen hundre tusen lavere enn mitt budsjett, så her hadde jeg skikkelig håp og forventninger på at jeg skulle klare å kapre denne. 

Budrunden varte i nærmere tre timer. Jeg var i krig med først to andre, som etterhvert ble til en. Denne personen og jeg bydde over hverandre time etter time. Ingen ga seg. Til slutt var vi 400.000 kroner over prisantydning. Det er helt sykt, men slik er det å kjøpe her i Oslo. Det samme skjedde sist jeg var i budrunde.

Vel, når vi til slutt lå så høyt i pris, ringte jeg til banken og regnskapsføreren min for å høye lånet mitt enda litt til, for denne leiligheten ville jeg så gjerne ha. Jeg fikk et ja, og da bestemte jeg meg for å legge inn siste bud. Nå var vi på 500.000 kroner over prisantydning.

Jeg trodde så inderlig at det siste budet mitt skulle skremme bort motparten. Minuttene gikk. Jeg satt å planla hvordan jeg skulle innrede og drømte meg bort i alle planene jeg hadde for mitt nye hjem. 

Plutselig plinger telefonen til megleren min, og da kjente jeg at hjertet mitt sank. Jeg fikk en dårlig følelse i hele kroppen, og jammen skulle det vise seg at motparten hadde bydd over meg, nok en gang. 

På det tidspunktet skrek jeg av frustrasjon (jeg klarte ikke kontrollere meg etter så intensive timer i budkrig frem og tilbake) og jeg mistet all håp. Megleren min sa da at jeg ikke burde by noe mer, for den var rett og slett ikke verdt det. Det var jeg helt enig i, for den gikk over en halv million over prisantydning. 

Så sinnsykt typisk! Jeg føler helt oppriktig at jeg har kjærlighetssorg – uten å overdrive. Jeg forelsket meg i den leiligheten fra første sekund, og jeg følte meg seriøst SÅ hjemme der. Nå blir det vanskelig å nullstille seg igjen for å lete videre, for jeg vet at alt jeg kommer til å gjøre nå blir å sammenligne alt med denne. 

Åh.. Det er ikke bare bare med denne boligjakten, merker jeg. Det tar både tid og krefter. Dette er nå min andre budrunde jeg taper. Jeg kan ikke si annet enn at det føles skikkelig slitsomt nå og ikke minst demotiverende, men jeg vet jo innerst inne at jeg kommer til å finne noe annet. Det bare suger skikkelig at denne ikke ble min.