Jeg trodde aldri at jeg skulle si dette, men jeg føler oppriktig på presset (ja, kanskje litt overdrivelse) om å begynne å date igjen. Jeg får spørsmål hvor enn jeg går om hvordan det går med datingen, og om jeg har truffet noen. Når jeg svarer nei blir vedkommende alltid like overrasket. Hvorfor? Er det fordi jeg begynner å bli “gammel”? Selv synes jeg jo naturligvis at det er trist at et såpass langt forhold tok slutt, ettersom at jeg er 24 år og har investert mye tid i det forholdet, men jeg føler dog ikke at jeg har dårlig tid.
Jeg mener, jeg vet at det er veldig individuelt fra person til person hvor fort man går videre og eventuelt blir klar for noe nytt og seriøst igjen. Selv er jeg ikke den personen som klarer å hoppe fra forhold til forhold. Er jeg blitt singel så er jeg blitt singel, og da nyter jeg singeltilværelsen for fullt også. Det skal ganske mye til før jeg blir interessert i en gutt også, og derfor skjer det forøvrig ganske sjeldent. Jeg er heller ikke den typen som klarer å “get under someone, to get over someone”. Det er ikke meg.
Jeg er vanligvis ikke en forholdsjente for å være helt ærlig. Jeg trives bedre alene, men det å være i et lykkelig forhold er så klart helt fantastisk det også. Alt har jo sine fordeler og ulemper. Men skal jeg være helt oppriktig liker jeg best å være for meg selv. Jeg har langt i fra begynt å lengte etter å finne kjærligheten på ny. Det er nesten heller tvert i mot. Jeg er redd for å bli forelsket igjen, for noe av det absolutt verste man går gjennom i løpet av livet er kjærlighetssorg. Det finnes få følelser som gjør mer vondt enn det.
Når det er sagt ser jeg absolutt frem til den dagen jeg gifter meg, stifter familie og blir forelsket på ny, men jeg kan ikke se for meg at det skjer på veldig mange år. Jeg vil bare ta alt chill, ikke stresse og fremst av alt fokusere på meg selv og mitt. Akkurat nå er jeg i en fase der jeg setter jobb fremfor alt (bortsett fra familien da, naturligvis). Det er der mitt fokus ligger nå. Hvor bra det er for privatlivet mitt kan jo diskuteres, for jeg har ikke et liv bortsett fra jobb for tiden, men jeg trives med det. Det er på jobb jeg finner inspirasjon, glød og glede. OK, det hørtes sjukt nørd ut men det er faktisk helt sant.
Jeg kjente spesielt på det “presset” om å være i et lykkelig forhold når jeg var på reunion med VGS klassen min for rundt to måneder siden. Der menget jeg meg nemlig med alle mine tidligere medelever, hvor samtlige både hadde fått barn, hadde forlovet seg og/eller var i et happy forhold. Og så hadde vi meg, da… Singel. Singel og blogger. Haha! Jeg får være glad for at jeg har mange single venninner også (enn så lenge) som jeg kan være med uten å måtte sitte å glo på kjærestepar være klissete og all over hverandre. Hehe!
Alt til sin tid, ikke sant? Nå er ikke tiden inne for at jeg skal være klar for noe nytt. Karrieren min er kjæresten min enn så lenge, og han er den beste kjæresten jeg noensinne har hatt. 😎 Haha!
Hva tenker dere? Er dere single eller i forhold, og hvilke tanker har dere om dette temaet?
Du er ikke for gammel til å være singel, folk må slutte å bry seg så hardt. Jeg traff ikke drømmemannen før jeg var 26-27, og det var bare flaks, haha. Når det er rett for deg så skjer det! Ingen vits i å tvinge seg inn i noe om man ikke er klar for det.
Takk for motiverende ord, kjære deg! <3 Glad på dine vegner. Ønsker dere all lykke til <3
Tusen takk! ❤️
Jeg var i et langvarig forhold (over flere år), og hoppet etter det rett inn i et til under et år etterpå. Ingen av de forholdene var noe særlig sunne, så nå har jeg vært singel i snart to år og stortrives. Jeg styrer mitt eget liv, og ingen kan såre meg på den måten… Selvfølgelig savner jeg en å dele alt med, den gode følelsen, men jeg er rett og slett ikke klar for noe nytt enda. Selv om det ikke mangler på tilbud… Jeg er som deg om dagen, jobben er min beste kjæreste! 😉
Godt å høre at jeg ikke er alene! Når forholdet ikke lenger er sunt, er det så viktig å prioritere seg selv og at man selv har det bra. Stolt over deg! Stor klem <3
Jeg var selv i et lang forhold og det tok slutt, utrolig kjipt vi var jo sammen i to år. Og er singel per dags dato, men nyter tiden med mine gode venner og familie og fokuserer selv på karrieren min. Du er sterk Isabel ❤
NYT! <3 Tiden for kjæreste kommer før eller siden. Takk kjære, det er du også!! Sender deg varme klemmer. <3
Du vet kjendiser en følger med på? Som en vet alt om. Par som en heier på. Slik følte jeg det med deg og Piere. Litt sånn Kourtney og Scott opplegg. Håper at dere finner tilbake til hverandre Hehe. Smeltet helt av den kjærligheten dere hadde til hverandre. Fremtidsplanene deres osv. Hvor bra team dere var og hvor utrolig fine dere var sammen. Jeg døde da dere var i Thailand og han fartet land og strand etter ting for å gjøre bursdagen din fin tross en dårlig dag for deg. True love. Lov å håpe. Lever i håpet litt til hihi. Klem
Jeg har opplevde mye dritt å vondt i mine to tidligere forhold, og faktisk nå med min nåværende kjæreste, vi har vært sammen i 3 år nå, men den siste tiden/månedene har han ikke hatt så mye interesse av å være med meg, altså sånn det er nå får jeg kun vært fast med han to dager i uken, fordi han ikke vil være mer med meg enn det. Å han pleier å ignorere meldinger å når jeg ringer, altså jeg har ikke fått tak i han verken igårkveld eller i hele dag. Han tar aldri intiativ til noe. Hva synes du jeg burde gjort med dette? Det er så kjipt å ha det sånn, samtidig som jeg også elsker han 🙁
Hei, du! <3 Åh, så trist jeg ble av å lese dette.. Det er ikke noe hyggelig overhodet å føle på det du føler på. Det aller viktigste er at du ser til at DU er lykkelig. Selv synes jeg ikke det høres ut som at han behandler deg så bra som du fortjener.. Håper det ordner seg! Stor klem <3
Hei. Det er to ting du kan gjøre. Løsning 1. Du må du sitte foten KRAFTIG ned! Fortell akkurat hva du føler, og vis han at du er seriøs. Trekk deg litt unna han i et par dager etter du har fortalt hva du føler. Da får han tenkt seg om. La han jage deg litt om han kommer tilbake. Men seffølgelig ikke gå overboard med det, da mister du han. Du skal ikke ta igjen, det ender stort sett dårlig. Av og til trenger vi menn å høre det.
Løsning 2. Du kan la han drifte vekk og la han gjøre sin greie. Så la han komme tilbake til deg, når han føler seg klar. Vi menn er ikke så flink å snakke om føleser, så det kan være at han er stresset, evnt familie problemer, eller han har mye på tankene etc. Isåfall kan du la han deale med hva enn det er. Bruk tiden din i mellom tiden på venner og hobbyer. Vis han at du har et liv du også. Når tiden er inne, kommer han tilbake. Men husk at han ikke burde få deg tilbake helt gratis heller 😉 Viktigst av alt, vis respekt, krev det også.
Good luck!
Er i et forhold. stortrives, men er ikke vits å stresse. Det er som regel den som plutselig «kommer» som er den rette.
Forhold går ikke alltid på skinner. Det skjer brudd, det er krangling og uenigheter, men elsker dere hverandre, kjemper dere sammen også. Størst av alt er kjærligheten. Kjærlighet er så fint, men kan også være veldig vondt.
Kjærligheten kommer en dag for deg også!! Forstår at kjærlighetssorg er helt jævlig, men man kan liksom ikke tenke på det heller hele livet. Livet går videre.
Du har helt rett i det du skriver. Kjærlighetssorg er helt jævlig, men det skal så klart ikke stå i veien for meg for resten av livet. <3
Jeg føler du snakker mye om at du har det så bra når du er singel, men hele tiden inndirekte nevner Pierre.. føler bare du prøver så hardt å vise at du har det bra alene, men innerst inne er du enda lei deg ovenfor pierre…#nohardfeelings
Hvor nevner jeg Pierre? 🙂
Jeg ble gift som 26 åring, med den jeg trodde var min drømmemann! Vi var gift i hele 12 år før jeg gikk fra han! Jeg elsker han firtsatt, men grunnen til dette er at han jobber i nlrdsjøen, og der har han hatt et forhold med en annen kvinne i over 2 år! Så nå har jeg funnet det ut jeg kasta han ut det sekundet jeg så han igjen! Altså? Er jeg ikke bra nok? Hvorfor skal han gjøre dette mot meg?? Nå er jeg sykemeldt og har vært det k snart 3 måneder grunnet kjærlighetssorg og alt.. håper du finner en som setter deg høyest og synes at du er bra nok! <3
Ser du har sluttet med de grå og matte bildene på bloggen, og har nå et “rosa skjær” over dem istedenfor, me loves! Så mye finere bloggen ser ut, og mer professionell <3
Du er latterlig ung! Du må ikke finne på å «finne drømmemannen» nå. Hvis du vil at et forhold skal vare hele livet så er det størst sjanse rent statistisk jo eldre du er når du møter personen, fordi du kjenner deg selv bedre da og vet hva du trenger og hva du vil ha. Og ikke minst hva du IKKE vil ha!
Alle rundt meg også stresser med kjæreste, mens jeg har vært singel nå i 3 år og stor trives med det! Veldig deilig å få masse alenetid, tenke på deg selv og fokusere bare på deg. Jeg er bare 21 og man trenger ikke å presse seg selv til å finne noen, skjer det så skjer det.
Så takk for et fint innlegg! Du er helt amazing<3 bare nyt livet!!
Du er bare 24 år Isabell. En veldig ung dame som ikke har vert singel så veldig lenge.
Ikke stress med kjærligheten!
Jeg var singel nesten 5 år før jeg fant mannen min. ( Jeg ville ikke inn i forhold egentlig. Digga singelivet så hardt) Riktig nok er han 18 år eldre enn meg 😂 Kunne ikke hatt det bedre nå!
Å jeg er sykt glad for at jeg levde ut singel livet til det fulle! Date mye og lev livet!
Jeg er i ett forhold og vi har bare vært sammen i 11 mnd snart, og ett barn har jeg også i en alder av 24 ( 25 i februar)
Jeg syns personlig ikke du skal føle deg presset til å gå i noe nytt forhold, jeg syns man skal være klar for det, og ikke bare hoppe rett inn i ett nytt forhold så fort man finner noen andre.
Så nyt det og kos deg masse som singel å lev livet du kan før du går i ett nytt forhold <3
Vet du, jeg har alltid vært som deg. Trives best alene, trenger mitt eget space og blir fort oppslukt av kjærlighetsboblen. Trenger tid og rom til å fokusere på meg og mitt, og har lenge følt at en kjæreste bare er i veien når det kommer til disse tingene. Men nå har jeg lært at det rett og slett handler om å finne riktig person som matcher deg på disse områdene. Det har jeg omsider funnet, og nå føler jeg at jeg får det beste begge sider. Frihet og tid til å jobbe og være kreativ for meg selv, men også noen som gir støtte, gode samtaler, masse latter og kos i hverdagen. Jeg kunne aldri vært med en needy, kontrollerende, oppmerksomhetssyk eller sjalu person, så det er vel bare det det handler om tenker jeg… ikke om å være singel vs. ikke singel, men om å finne noen som gjør at du slipper å gi slipp på “fordelene” ved singellivet. Noen som matcher dine konkrete behov i hverdagen. Eller hva tror du? 🙂
Ikke tenk på det å date som noe du “må” gjøre. Alt kommer for en dag, ikke tenk for mye på det eller på presset av å måtte date. Du må ta det med ro, så kommer drømmeprinsen plutselig. Singellivet nytes for fullt her, å jeg er 28. Er virkelig ikke klar for å dele livet med en enda, er alt for rastløs og eventyrlysten med vennene mine.
Ha en fin dag 🙂
Giiiirl i feel you! Jeg er 28 og singel og man skulle trodd jeg var diagnosert med en livstruende diagnose som folk ser på en når man sier man er singel hahaha! 😋 Kjenner så absolutt på presset og synes egentlig det er trist at det har blitt en trend å heller bli i kjipe forhold enn å være singel. Og har vi, spesielt vi kvinner, virkelig så lite annet å tenke på at vi konstant må spørre ut hverandre om våre kjærlighetsliv, eller mangelen på det. Føler det er et tema hver eneste gang jeg tar en kaffe med en venninne 😂 Men man lærer seg å bare gi f… med tiden 🙂 alt som er ment for deg vil komme til deg på det perfekte tidspunktet i ditt liv. Når DU er klar for det, ikke alle andre rundt deg. Klem
Helt enig, det er ikke vits med å stresse med det. En mann kommer når han kommer og det er jo ikke noe mer å gjøre enn å vente på det. Er selv bare 18 men føler mye på det presset om å få kjæreste siden mange av mine venniner har det! Men jeg trives også godt som singel så det går fint. Tror nok alltid det presset om å ha kjæreste vil være der uansett hvilke alder.
Må også si at jeg elsker bloggen, og youtube kanalen din! Og elsker at du har Vlogmas, det er så koselig❤️ Stå på og fortsett det du gjør nå, for du klarer det så utrolig bra!!
Folk må lese mer i aviser sier nå jeg, fordi noen er faktisk alene og singel og de er bevist i sine valg. Noen ønsker å være singel, og det ser ikke mange ut til å forstå. For hva er så farlig med å være singel og ikke ville ha seg mann. Man er sin egen sjef, man kan gjøre hva man vil, man kan bare reise, dra en plass uten å måtte spørre «er det greit» osv. samfunnet er bygget på at du skal finne deg mann, føde barn og leve lykkelig i alle sine dager. Men man ser jo at for mange funker det ikke en gang. Tror faktisk det er flere skillsmisser nå enn hva det var før. Samme med de som sier at dem ikke ønsker barn i det hele tatt, Jesus så mye pepper de stakkars damene får…. for igjen, samfunnet sier du skal få deg barn. Syns ikke du skal stresse med den kjærligheten og heller nyt å være singel.. For det savner jeg faktisk, og selv om det er fint med forhold så er det for mange ting å ta hensyn til, ting skal planlegges med jverandre før man tar et valg om noe, økonomien, opplevelser, ja alt egentlig…. var faktisk selv på reunion med klassen og alle bare «gift og barn» også sitter man selv der med verken det ene elle det andre, men samtidig så tenkte jeg «det er egentlig ganske deilig å slippe både barn og mann i alderen jeg er nå. Og jeg er i tyve årene. Syns man skal leve livet sitt mens man enda er ung og har friheten til å gjøre hva man ønsker uten at det skal bli eventuelt krangling og uenigheter..
eg er mye eldre enn deg og singel, er det gøy? Ja ofte er det det. Savner eg en kjæreste? Ja innimellom,nen gjerne for å gjrøe andre ting enn hva folk tror.
Men for gammel er du ikkje, slapp av og nyt, din tid kommer nok <3
Synes ikke du trenger å stresse med å finne kjærligheten. Jeg slo opp med min kjæreste i mai, og for å være helt ærlig er det altfor kort tid for meg til å plutselig finne en ny. Prøv å ikke fokusere på hva andre mener, men heller hva som er best for din egen del:)
Det beste er jo faktisk å være singel, for man kan være seg selv på ordentlig. Når jeg er i et forhold så har jeg en tendens til å være noe jeg ikke er, på en måte – som om jeg prøver å sy livene våre sammen. «Nå er jeg i et forhold, da må jeg gjøre sånn og sånn.» Prioriteringene blir annerledes enn om man bare har seg selv og sine egne mål å fokusere på. Dessuten er det jo fulltidsjobb å passe på at følelsene til begge parter stemmer overens, at ingen er gått lei, verte opp hverandre, beskytte hverandre for andre kandidater.. jeg er 21 og kjenner på det selv, men innerst inne vet jeg at jeg har best av å leve for min egen del og være selvstendig. Jeg liker ikke tanken på å legge livet mitt i hendene på en fyr.
Jeg tror vi bare må minne oss selv på at det er helt ok å være singel enten man er 20 eller 40, det viktigste er at man har personlige ambisjoner og mål. Omverdenen skal ikke bestemme hva som er riktig og hvordan man bør leve. Det perfekte liv finnes ikke uansett, verken i kjernefamilier eller i singeltilværelsen.
Kjærligheten kommer når man minst venter det, og ikke minst når man er klar for det (selvom man ikke helt er klar over det selv xp). Da jeg møtte samboeren min så hadde jeg vært singel en liten stund, og bestemte meg for da at det skulle jeg være til jeg var hvertfall 25 år! Og bare fokusere på meg og mitt, men neida. Her sitter jeg 2 år etterpå, forlovet og tobarnsmor (hadde ett barn fra før!). 🙂